Rehabilitering av håndforbrenninger
- Fysiobasen
- 13. juni
- 3 min lesing
Forbedret overlevelse etter store forbrenninger har økt betydningen av rehabilitering, spesielt ved håndforbrenninger.¹ Et vellykket resultat krever grundig forståelse av pasientens behov og en individuelt tilpasset plan som starter ved innleggelse. Denne planen inkluderer bevegelighet, immobilisering, funksjonelle aktiviteter og modaliteter, og utvikles videre i akuttfasen og månedene etter skaden.¹
Håndforbrenninger er komplekse og kontrakturer er en hyppig komplikasjon. Slike skader gir ofte nedsatt håndfunksjon, særlig fleksjon og ekstensjon av fingrene, og reduserer livskvaliteten, spesielt ved større forbrenninger.² Målet med fysioterapi og skinnebehandling er å opprettholde bevegelighet, forhindre kontraktur, samt fremme funksjon og kosmetisk resultat.³
Komplikasjoner
En grundig forståelse av håndforbrenningens effekter er avgjørende for god rehabilitering.⁴ Vanlige komplikasjoner inkluderer:
– Ødem– Ledddeformiteter– Klodeformitet– Palmare kontrakturer– Arrkontraktur– Hypertrofiske arr– Redusert håndfunksjon– Syndaktyli (sammenvoksing av fingre)– Amputasjon
Post-brannødem
Termiske skader fører til betydelige endringer i vevet med hevelse, blemmer og tap av epitel, noe som etterlater fuktige, væskende områder. Dette kan føre til hypovolemi og sirkulasjonstap.⁵ Dype, sirkumferensielle forbrenninger kan gi betydelig ødem, redusert venøs og lymfatisk drenasje, og nedsatt arteriell blodtilførsel.⁵ Overhydrering av vev øker risikoen for ischemi og infeksjon.⁵
Superficielle forbrenninger gir kun lett og forbigående ødem, mens dypere forbrenninger gir vedvarende og alvorlig ødem.⁴
Ledddeformiteter og kontrakturer
Hånden er blant de tre vanligste områdene for arrkontraktur.⁶ Dette skjer ofte tidlig etter skaden på grunn av ødem, arrvev eller seneproblematikk.¹ For å forhindre fleksjonskontraktur anbefales en volarskinne med IP-ledd i ekstensjon, MCP-ledd i 60–90° fleksjon, håndledd i nøytral stilling og tommel i 20–30° abduksjon. Skinnen brukes kontinuerlig i 6–7 uker, deretter kun om natten til 3 måneder.³
Arrkontraktur og hypertrofiske arr
Arrkontraktur i hånden graderes slik:⁶– Grad I: Stramhet uten bevegelsesinnskrenkning, normal anatomi– Grad II: Lett innskrenket bevegelse uten betydelig funksjonstap– Grad III: Funksjonstap og begynnende deformitet– Grad IV: Betydelig deformitet og tap av håndfunksjon
Fysioterapiens rolle
Målsetting og behandling
Fysioterapi og skinnebehandling har som mål å redusere ødem, forhindre kontraktur, opprettholde bevegelse, hindre keloid, styrke muskulatur og sikre funksjonell restitusjon.³
Ødembehandling– Akuttfase: Heving av hånden over hjertehøyde i 24 timer, passiv mobilisering av affiserte ledd– Postakuttfase: Retrogardemassasje tre ganger daglig, bandasjering, aktiv/passiv bevegelse 10–20 repetisjoner, hevet hånd³
Forebygging av ledddeformiteter
Skinnebehandling som beskrevet over, i kombinasjon med passive/aktive bevegelser og tøyning.³
Kontrakturbehandling
Riktig posisjonering, tøyning, massasje og passive/aktive bevegelser er viktig.³,⁹ Ved kronisk fase brukes gel (f.eks. contratubex, dermatix) og tøyning 2–3 ganger daglig. Pasienten bør bruke hansker ved behov.³
Redusert håndfunksjon
Treningsprogram
– Passive/aktive bevegelser starter etter 3–5 dager (konservativt) eller én uke (kirurgisk).
– Aktiv mobilisering fortsetter i 4–6 uker.
– Statisk og dynamisk styrketrening motvirker atrofi.³
– Hjemmeøvelser instrueres til pasient og pårørende.³
Ergoterapiens rolle
Funksjon og målsetting
Ergoterapi bidrar til å gjenopprette daglige funksjoner som å gripe, åpne dører, skrive og kle seg.⁹ Tidlig innsats gir best funksjonelt resultat, ettersom hånden er spesielt utsatt for kontrakturer.⁹ Målet er å lære pasienten ADL-aktiviteter med minst mulig vanskeligheter.⁹,¹⁰
Kilder:
Moore ML, Dewey WS, Richard RL. Rehabilitation of the burned hand. Hand clinics. 2009 Nov 1;25(4):529-41.
Cowan AC, Stegink-Jansen CW. Rehabilitation of hand burn injuries: Current updates. Injury. 2013 Mar 1;44(3):391-6.
Rrecaj S, Hysenaj H, Martinaj M, Murtezani A, Ibrahimi-Kacuri D, Haxhiu B, Buja Z. OUTCOME OF PHYSICAL THERAPY AND SPLINTING IN HAND BURNS INJURY. OUR LAST FOUR YEARS’EXPERIENCE. Materia socio-medica. 2015 Dec;27(6):380. :https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4733548/
Moore ML, Dewey WS, Richard RL. Rehabilitation of the burned hand. Hand clinics. 2009 Nov 1;25(4):529-41.
Lund T, Onarheim H, Reed RK. Pathogenesis of edema formation in burn injuries. World J Surg [Internet]. 1992;16(1):2–9. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/1290261/
Sabapathy SR, Bajantri B, Bharathi RR. Management of post burn hand deformities. Indian journal of plastic surgery: official publication of the Association of Plastic Surgeons of India. 2010 Sep;43(Suppl):S72.
Gjennomgått - Trukket
Gjennomgått - Trukket
Rrecaj S, Hysenaj H, Martinaj M, Murtezani A, Ibrahimi-Kacuri D, Haxhiu B, Buja Z. OUTCOME OF PHYSICAL THERAPY AND SPLINTING IN HAND BURNS INJURY. OUR LAST FOUR YEARS’EXPERIENCE. Materia socio-medica. 2015 Dec;27(6):380.
Aghajanzade M, Momeni M, Niazi M, Ghorbani H, Saberi M, Kheirkhah R, et al. Effectiveness of incorporating occupational therapy in rehabilitation of hand burn patients. Ann Burns Fire Disasters. 2019;32(2):147–52.
