Biceps Brachii

Biceps brachii, eller bare «biceps», er den tydelige muskelen på forsiden av overarmen som bøyer albuen og roterer underarmen utover. Mange forbinder biceps med styrke og muskelmasse, men muskelens funksjon er langt mer kompleks enn de fleste tror. Å forstå bicepsens oppbygning og funksjon er helt sentralt for både fysioterapeuter og alle som arbeider med skadeforebygging og rehabilitering.

Biceps brachii – hovedfakta

Struktur/funksjon	Detaljert beskrivelse
Navn	Biceps brachii
Antall hoder	To (kort hode og langt hode)
Utspring (origin)	- Kort hode: Spissen av ravnenebbet (processus coracoideus) på scapula - Langt hode: Tuberculum supraglenoidale på scapula
Feste (insertion)	Tuberositas radii på spolebenet (radius) og via aponeurosis bicipitalis til bindevev i underarmen
Innervasjon	Musculocutaneus-nerven (n. musculocutaneus), segment C5–C6 (og delvis C7)
Blodforsyning	Grener fra arteria brachialis
Hovedfunksjoner	- Fleksjon av albueleddet (bøyer armen) - Supinasjon av underarmen (vrir håndflaten opp) - Fleksjon og stabilisering i skulderleddet (særlig langt hode)
Fiberfordeling	Blanding av type I og II (varierer, men ofte litt mer utholdenhetsfibre enn triceps)
Kliniske tester	Bicepsrefleks (C5–C6), fleksjonsstyrke, palpasjon av senefeste, spesialtester for sene- og skulderplager
Vanlige skader	Tendinopati, partiell eller total ruptur (særlig lange hode), betennelser, instabilitet i sene
Sentrale øvelser	Bicepscurl med manual/stang, hammercurl, preacher curl, chin-ups (supinert grep), konsentrasjonscurl
Spesielle relasjoner	Ligger over brachialis på overarmens forside. Danner markerte furer hvor nerver og kar går (f.eks. arteria brachialis, n. medianus, n. radialis).
Anat. variasjoner	Ca. 30 % har ekstra biceps-hoder (supernumerære hoder)

Strukturen til Biceps Brachii

Biceps består av to tydelige hoder, derav navnet (bi = to, ceps = hoder):

• Det korte hodet sitter nærmest kroppen, og har sitt utspring fra spissen av ravnenebbet (processus coracoideus) på skulderbladet.

• Det lange hodet ligger mer på yttersiden og har sitt utspring fra et lite knutepunkt over skulderleddet (tuberculum supraglenoidale på skulderbladet). Denne senen går gjennom skulderleddet før den løper videre ned i en fure på overarmsbenet.

Det korte hodet (caput breve)

Det korte hodet er plassert nærmest kroppens midtlinje. Utspringet er på tuppen av processus coracoideus – et lite, men svært viktig benfremspring på fremsiden av skulderbladet (scapula). Her fester biceps-senen seg sammen med senen til muskelen coracobrachialis, og de to musklene ligger tett sammen øverst i overarmen.

• Husketips: Kort hode = Coracoideus (tenk «kort vei til kroppen»).

Dette hodet bidrar først og fremst til bevegelser der armen føres inn mot kroppen (adduksjon) og til stabilisering av skulderleddet ved mange daglige bevegelser.

Det lange hodet (caput longum)

Det lange hodet starter lengre ut på skulderbladet, på en liten benknute som heter tuberculum supraglenoidale. Herfra går senen gjennom selve skulderleddet (glenohumeralleddet) og fortsetter videre i en bindevevsfure øverst på overarmsbenet – kjent som sulcus intertubercularis eller bicipitalfuren. Senen holdes stabilt på plass av et komplekst båndsystem, ofte omtalt som «bicepspulley».

• Husketips: Langt hode = Supraglenoidale (tenk «lang reise over leddet»).

Det lange hodet har en helt sentral rolle for å stabilisere skulderen, spesielt under løft eller kastebevegelser over hodet. I tillegg bidrar det til å løfte armen utover og rotere den innover.

Sammenløpet til én muskelbuk og feste i underarmen

Etter å ha passert overarmen, forenes det korte og det lange hodet til en felles muskelbuk på forsiden av overarmsbenet (humerus). Denne muskelbuken fortsetter nedover til sitt hovedfeste på en kraftig benknute på innsiden av spolebenet (tuberositas radii), like nedenfor albuen. Det er nettopp denne anatomien som gir biceps sin store styrke når du bøyer eller roterer underarmen.

Fra den nederste delen av muskelbuken går det også ut en bred, flat sene – bicipital aponeurose (eller lacertus fibrosus). Denne strukturen vever seg inn i bindevevet på underarmens innside og bidrar til å beskytte viktige nerver og blodårer som ligger dypt i albuebøyen. Bicipital aponeurose spiller også en rolle for kraftoverføring fra biceps til underarmen, spesielt ved raske eller tunge bevegelser.

Anatomiske variasjoner og klinisk betydning

Selv om to hoder er det vanligste, har omtrent 30 % av befolkningen en eller flere ekstra små bicepshoder (supernumerære hoder). Disse kan utgå fra ulike steder på overarmsbenet eller skulderbladet. I de aller fleste tilfeller gir slike varianter ingen symptomer, men for fysioterapeuter, kirurger og radiologer er det nyttig å kjenne til dette – både for å forstå uvanlige funn på ultralyd, MR eller ved operasjon.

• Enkelte personer kan ha tre, fire eller helt opp til syv separate bicepshoder. Dette oppdages ofte tilfeldig, men kan i sjeldne tilfeller påvirke muskelens utseende eller føre til trykk på nerver.

Bicepsens plassering og nabostrukturer

Biceps ligger ytterst på overarmens forside og dekker deler av musklene brachialis og coracobrachialis. Muskelbuken er tydelig synlig, særlig når armen bøyes. Over skulderpartiet skjules utspringene av deltoideus-muskelen.

• Mediale bicepsfure: Ligger på innsiden (nærmest kroppen) av biceps. Her passerer den store overarmsarterien (arteria brachialis) sammen med de viktige nervene n. medianus og n. ulnaris. Denne furen er sentral når man skal kjenne etter pulsen i armen, og ved vurdering av nerveskader eller sirkulasjon.

• Laterale bicepsfure: Ligger på yttersiden av biceps, mot utsiden av armen. Her finner vi n. radialis – en nerve som er viktig for bevegelser og følelse i underarm og hånd.

Disse furer er særlig viktige i klinisk sammenheng. Ved både pulsmåling og nervetesting bruker man biceps som orienteringspunkt for å finne frem til riktige strukturer.

Nerveforsyning til biceps

Biceps styres av n. musculocutaneus – en nerve som springer ut fra ryggmargens segmenter C5 og C6, og til dels C7. Denne nerven perforerer ofte bicepsmuskelen og går videre nedover mot underarmen.

Klinisk tips:

Bicepsrefleksen, der man slår på biceps-senen i albuebøyen, tester funksjonen til nettopp C5–C6. Dette er derfor et sentralt ledd i nevrologisk undersøkelse av overekstremiteten.

Blodforsyning til biceps

Blodet tilføres hovedsakelig fra arteria brachialis, som har flere sidegrener inn mot biceps gjennom overarmens midtre og nedre del. Det er ofte betydelig individuell variasjon i hvor mange og hvilke grener som deltar. For deg som jobber med ultralyd, kirurgi eller sår, er det viktig å vite at enkelte pasienter kan ha ekstra blodårer som krysser biceps, og dette kan ha betydning ved skader eller inngrep.

Funksjoner

Biceps brachii er spesiell fordi den krysser både skulderleddet og albueleddet, og har flere viktige funksjoner:

Ved albueleddet

• Fleksjon av underarmen: Når du bøyer albuen, trekker biceps seg sammen og løfter underarmen mot overarmen. Dette er den mest synlige og kjente bevegelsen.

• Supinasjon av underarmen: Biceps er den viktigste muskelen når du skal vri underarmen slik at håndflaten vender oppover, spesielt når albuen er bøyd. Dette er helt sentralt i mange daglige aktiviteter – fra å åpne dørhåndtak til å bruke skrutrekker.

• Ekstra kraft i supinasjon: Supinasjonseffekten er aller størst når albuen er bøyd 90 grader. I strakt leie overtar andre muskler mer av jobben.

Ved skulderleddet

• Det lange hodet: Bidrar til å løfte armen ut fra kroppen (abduksjon) og rotere den innover (innadrotasjon). Det lange hodet går dessuten gjennom skulderleddet og hjelper til med å holde overarmsbenet stabilt på plass i leddskålen under belastning.

• Det korte hodet: Hjelper til med å føre armen inn mot kroppen (adduksjon) og stabilisere skulderleddet sammen med andre muskler.

Stabiliserende funksjon

Biceps bidrar aktivt til å stabilisere skulderleddet, særlig når du løfter armen over hodet eller bærer tunge gjenstander. Lange biceps-senen fungerer som en slags «innvendig støtte» for skulderens leddhode, og forhindrer at det glir for langt fremover eller oppover.

Enkel huskeregel:«Biceps bøyer og supinerer – men ikke alene!»Dette betyr at selv om biceps er viktig, jobber den alltid sammen med andre muskler. Brachialis er faktisk en enda sterkere bøyer av albuen, men biceps dominerer når det kreves samtidig bøying og supinasjon.

Kliniske relasjoner – hvordan brukes biceps i undersøkelse?

• Palpasjon av puls:

  Arteria brachialis er lettest å kjenne i mediale bicepsfure. Her bruker man biceps som markør når man skal undersøke sirkulasjon, spesielt ved blodtrykksmåling eller mistanke om blodpropp.

• Testing av bicepsrefleks:

  Ved nevrologisk undersøkelse slår man på bicepssenen med reflekshammer mens pasientens arm er lett bøyd. Responsen gir viktig informasjon om funksjonen i C5–C6, og eventuelle skader i nakke eller perifere nerver.

• Undersøkelse med ultralyd:

  Skader som betennelse, partielle eller totale senerupturer og andre forandringer i biceps kan identifiseres med ultralyd eller MR. Dette brukes hyppig ved akutte smerter, hevelser eller nedsatt kraft.

Typiske biceps-skader og tilstander

Biceps brachii er særlig utsatt for skader og belastningsplager hos personer som er mye i aktivitet, spesielt der gjentatte bevegelser eller tunge løft over skulderhøyde inngår i hverdagen eller idretten. Også eldre er mer disponert, siden senene svekkes naturlig med alderen.

Tendinopati og senebetennelse

Den vanligste formen for skade er betennelse eller overbelastning i lange biceps-senen. Dette rammer oftest idrettsutøvere (som svømmere, kastere og racketspillere) og yrkesgrupper som jobber mye med armene over hodet. Tilstanden utvikler seg ofte gradvis med smerter som forverres ved aktivitet, og kan ledsages av ømhet over selve senen, spesielt i furen øverst på overarmen.

Delvis eller total ruptur (senerift/avrivning)

Biceps kan ryke enten nær skulderen (proksimal ruptur) eller nær albuen (distal ruptur). Proksimal ruptur oppstår som regel i lange biceps-senen, og fører til det karakteristiske «Popeye-tegnet» – muskelbuken trekker seg sammen og buler ut lenger ned på overarmen, mens skulderen mister noe av sin normale kontur. Ofte oppstår dette akutt med en følelse av et “smell” eller plutselig smerte.

Distal ruptur forekommer sjeldnere, men gir markant tap av styrke – særlig i supinasjon (utadrotasjon av underarmen, som å vri en nøkkel) og fleksjon (bøying i albuen). Her vil pasienten ofte kjenne at styrken plutselig forsvinner, og i mange tilfeller merkes også hevelse og misfarging over albueleddet.

Slik gjenkjenner du biceps-plager

• Smerte lokalisert i skulder eller overarm, ofte forverret ved løft, vridning eller aktiviteter over hodet.

• Hevelse, blålig misfarging eller tydelig kul/bule på overarmen etter akutt skade.

• Redusert kraft, særlig ved supinasjon (utovervri) av underarmen eller bøying i albuen.

• Enkelte opplever klikking, ubehag eller en følelse av svakhet i armen, spesielt når de forsøker å utføre tunge eller raske bevegelser.

Disse funnene gjør det mulig for fysioterapeuter og klinikere å raskt fange opp både akutte og langvarige bicepslidelser, og gir et godt utgangspunkt for videre undersøkelse og behandling.

Tester og diagnostikk

• Observasjon: Se etter asymmetri, hevelse eller «Popeye-deformitet».

• Palpasjon: Sjekk hele muskelens forløp, kjenn etter ømhet, defekt eller seneavvik.

• Styrketest: Armen i lett bøyd vinkel, supiner underarmen og gi motstand – eventuelt smerte eller svakhet kan indikere skade.

• Spesialtester:

  • Yergasons test (smerte ved motstand i supinasjon)

  • Speeds test (smerte ved motstand mot skulderfleksjon)

  • Neers test og Hawkins test (impingement-tester som ofte er positive ved bicepssenepatologi)

• Bildediagnostikk: Ultralyd er nyttig for å vurdere sener, MR for mer komplekse eller uklare tilfeller.

Øvelser for Biceps Brachii

For å styrke biceps optimalt – enten målet er rehabilitering, skadeforebygging eller ren muskelvekst – er det avgjørende å forstå hvilke øvelser som aktiverer ulike deler av muskelen. Biceps består av både et langt og et kort hode, og hvordan du trener, har betydning for hvilke deler som stimuleres mest.

Grunnleggende bicepsøvelser

• Klassisk bicepscurl

  Bicepscurl med manualer eller stang er den mest brukte øvelsen for biceps, og aktiverer hele muskelen. Med nøytralt eller supinert grep vil både det lange og korte hodet stimuleres. Langsom og kontrollert utførelse gir best effekt på muskelaktivering.

• Hammercurl

  Denne øvelsen, hvor håndflatene peker mot hverandre gjennom hele bevegelsen, flytter noe av belastningen over på brachialis og brachioradialis, men gir fortsatt betydelig aktivering av biceps – spesielt det korte hodet. Dette gir også mer variasjon og bidrar til helhetlig styrke i overarmen

• Konsentrasjonscurl

  Her sitter du med albuen støttet mot innsiden av låret og løfter manualen med maksimal kontroll. Studier har vist at konsentrasjonscurl gir den høyeste aktiveringen av biceps brachii sammenlignet med mange andre isolasjonsøvelser. Denne varianten passer godt for både rehabilitering og muskelvekst.

Isolasjon av langt og kort hode

Forskning har vist at grep og albueposisjon påvirker hvor stor belastningen blir på hvert av bicepshodene:

Incline Dumbbell Curl

• Øvelser som isolerer det lange hodet:

  Det lange hodet aktiveres mer når overarmen føres bakover kroppen eller når øvelsen gjøres med smalt grep.

  • Eksempel:

    Incline dumbbell curl (liggende på skrå benk): Her ligger overarmen bak kroppen, og det lange hodet får økt belastning.

    
    

    Narrow-grip barbell curl: Smalt grep aktiverer også det lange hodet mer.

  
  

• Øvelser som isolerer det korte hodet:

  Det korte hodet får mest aktivering når overarmen er foran kroppen og når grepet er bredere.

  • Eksempel:

    • Preacher curl: Ved å hvile armen på en skrå benk med overarmen fremover, aktiveres det korte hodet tydeligere.

    • Wide-grip barbell curl: Bredere grep stimulerer kort hode ekstra.

Oppsummering av forskningsbasert kunnskap om beste bicepsøvelser

• Konsentrasjonscurl gir høyest EMG-aktivering av biceps brachii, og er dokumentert å være en av de mest effektive isolasjonsøvelsene.

• Øvelser med albuen bak kroppen (incline dumbbell curl) gir mer belastning på det lange hodet, mens øvelser med albuen foran kroppen (preacher curl) stimulerer det korte hodet mest.

• Hammercurl og omvendt curl (reverse curl) gir variasjon og styrker også underarmens muskler, men er mindre isolerende for biceps enn curl-varianter med supinert grep.

Programforslag for å stimulere hele biceps:

1. Klassisk bicepscurl med stang/manualer: 2–4 sett, 8–12 repetisjoner

2. Incline dumbbell curl: 2–3 sett, 8–12 repetisjoner (fokus på langt hode)

3. Preacher curl eller bredt grep: 2–3 sett, 8–12 repetisjoner (fokus på kort hode)

4. Konsentrasjonscurl: 2 sett, 10–15 repetisjoner (maksimal aktivering og isolasjon)

Praktiske tips: For best resultat, varier øvelsene jevnlig og tilpass utførelsen til individuelle mål og eventuelle skadebegrensninger. Unngå sving og bruk av rygg for å «jukse» løftet – sakte, kontrollert bevegelse gir bedre muskelkontakt og mindre skadefare.

Biceps brachii i klinisk praksis

Biceps er en nøkkelmuskel for daglig funksjon – fra å løfte handleposen til å vri om en dør. Dens anatomi gjør at den kan rammes av en rekke skader, spesielt der skulder og albue begge er involvert. For fysioterapeuter er det avgjørende å forstå både struktur, funksjon, vanlige variasjoner og hvordan typiske skader oppstår og kan behandles.

Kilder:

1. M. Schünke/E. Schulte/U. Schumacher: Prometheus – LernAtlas der Anatomie – Allgemeine Anatomie und Bewegungssystem, 2.Auflage, Thieme Verlag (2007), S.304-305

2. J. E. Muscolino: The muscular system manual – The skeletal muscles of the human body, 2.Auflage, Elsevier Mosby (2005), S.518, 548-550

3. J. R. Doyle/M. J. Botte: Surgical anatomy of the hand and upper extremity, Lippincott Williams and Wilkins (2003), S.98-101

4. V. Echtermeyer/S. Bartsch: Praxisbuch Schulter, 2.Auflage, Thieme Verlag (2005), S.159-160

5. Oliveira, L. F. et al. (2009). Electromyographic analysis of biceps brachii in different types of biceps curls.

6. Signorile, J. F. et al. (2002). Electromyographical activity of biceps brachii during different curl exercises.

7. ACE Study (2014): "Exclusive ACE-sponsored research reveals best biceps exercises."

8. Loenneke, J. P. et al. (2014). The influence of grip width on upper-body muscular activation during the barbell curl exercise.