Karbohydrater og smerte – påvirker kostholdet betennelse og restitusjon?
- Fysiobasen
- 12. jan.
- 2 min lesing
Karbohydrater har lenge hatt et blandet rykte i helse- og treningsdebatter. For noen forbindes de med energi og prestasjon, for andre med inflammasjon, vektøkning og «dårlig kost». Spørsmålet mange pasienter stiller er derfor relevant: Kan karbohydrater påvirke smerte, betennelse og restitusjon?
Forskningen gir et mer nyansert svar enn ja eller nei.
Karbohydrater og inflammasjon – hva vet vi?
Inflammasjon er en naturlig og nødvendig del av kroppens reparasjonsprosesser. Problemet oppstår når inflammasjon blir kronisk og lavgradig. Kosthold kan påvirke dette, men karbohydrater i seg selv er ikke én homogen gruppe.
Studier viser at:
raffinerte karbohydrater (sukker, hvitt mel, ultrabearbeidet mat) er assosiert med økt inflammasjonsmarkører
komplekse karbohydrater (fullkorn, frukt, grønnsaker, belgfrukter) ofte er assosiert med lavere inflammasjon
Det er altså kvaliteten, ikke bare mengden, som er avgjørende.
Energitilgang og smerte
Ved for lavt energiinntak – ofte sett hos personer med smerter, høy treningsbelastning eller stress – kan kroppen havne i en tilstand med:
redusert restitusjon
økt tretthet
økt smertefølsomhet
Karbohydrater er kroppens foretrukne energikilde ved både trening og daglig aktivitet. For lite karbohydrater kan indirekte forverre smerte ved å øke belastningen på nervesystemet.
Karbohydrater i rehabilitering
I rehabilitering etter skade eller ved langvarige smerter er målet å tåle og respondere på belastning. Studier viser at tilstrekkelig karbohydratinntak:
støtter treningskvalitet
reduserer opplevd anstrengelse
kan forbedre etterlevelse av treningsprogram
For pasienter med lav energitilgjengelighet kan økt karbohydratinntak være like viktig som valg av øvelser.
Når kan karbohydrater være et problem?
Hos enkelte kan svært høyt inntak av raske karbohydrater, særlig i kombinasjon med lav fysisk aktivitet, bidra til:
vektøkning
metabolsk dysregulering
økt systemisk inflammasjon
Dette gjelder imidlertid først og fremst et kostholdsmønster dominert av ultraprosessert mat – ikke karbohydrater som næringsstoff i seg selv.
Klinisk relevans
For fysioterapeuter og annet helsepersonell er det nyttig å tenke i helhet:
smerte handler ikke bare om vev, men også om energi, søvn og stress
kostholdsråd bør være praktiske, ikke restriktive
«mindre mat» er sjelden løsningen ved smerte og utmattelse
Et balansert kosthold med tilstrekkelig energi og gode karbohydratkilder kan støtte både smertereduksjon og funksjon.
Oppsummering
Karbohydrater er ikke iboende pro-inflammatoriske. Tvert imot spiller de en viktig rolle i energitilgang, restitusjon og belastningstoleranse. Det er kvalitet, mengde og kontekst som avgjør om karbohydrater støtter eller hemmer helse og rehabilitering.
Kilder
Calder, P. C., Ahluwalia, N., Brouns, F., Buetler, T., Clement, K., Cunningham, K., Esposito, K., Jönsson, L. S., Kolb, H., Lansink, M., Marcos, A., Margioris, A., Matusheski, N., Nordmann, H., O’Brien, J., Pugliese, G., Rizkalla, S., Schalkwijk, C., Tuomilehto, J., & Wärnberg, J. (2011). Dietary factors and low-grade inflammation in relation to overweight and obesity. British Journal of Nutrition, 106(S3), S5–S78. https://doi.org/10.1017/S0007114511005460
Slater, G., & Phillips, S. M. (2011). Nutrition guidelines for strength sports: Sprinting, weightlifting, throwing events, and bodybuilding. Journal of Sports Sciences, 29(S1), S67–S77. https://doi.org/10.1080/02640414.2011.574722
Loucks, A. B., Kiens, B., & Wright, H. H. (2011). Energy availability in athletes. Journal of Sports Sciences, 29(S1), S7–S15. https://doi.org/10.1080/02640414.2011.588958
