Dette kan du gjøre med blodtrykksfall
- Fysiobasen
- for 8 timer siden
- 2 min lesing
Blodtrykksfall, også kalt hypotensjon, kan oppleves som plutselig svimmelhet, ustøhet eller at “det svartner for øynene” når man reiser seg opp. Selv om lavt blodtrykk ofte regnes som mindre farlig enn høyt blodtrykk, kan det føre til fall, redusert funksjon og redusert livskvalitet – særlig hos eldre. I mange tilfeller finnes det heldigvis enkle tiltak for å forebygge og håndtere blodtrykksfall i hverdagen. Her forklarer vi hva som skjer i kroppen, og hva du kan gjøre selv.
Hva skjer ved blodtrykksfall?
Når du reiser deg opp eller beveger deg raskt fra liggende til stående, må kroppen raskt regulere blodstrømmen til hjernen. Dette skjer normalt via det autonome nervesystemet, som strammer inn blodårene og øker pulsen. Ved blodtrykksfall klarer kroppen ikke å regulere dette effektivt, og blodet samler seg i beina – noe som fører til kortvarig redusert blodtilførsel til hjernen¹. Dette kalles ortostatisk hypotensjon, og er en vanlig tilstand – særlig hos eldre, personer med visse sykdommer eller ved bruk av blodtrykksmedisiner.
Vanlige årsaker til blodtrykksfall
Det finnes flere årsaker som kan bidra til blodtrykksfall, blant annet:
Rask endring av stilling, spesielt fra liggende til stående.
Medikamenter, særlig blodtrykksmedisin, vanndrivende eller antidepressiva.
Dehydrering, som reduserer blodvolumet.
Langvarig sengeleie og redusert fysisk form.
Nevrologiske tilstander som påvirker nervesystemets regulering (f.eks. Parkinsons sykdom eller diabetesnevropati).
Tiltak du kan gjøre selv
Mye kan gjøres for å redusere risikoen for blodtrykksfall og de ubehagene det gir:
Reis deg langsomt: Gå gradvis fra liggende til sittende, og deretter stående. Sitt gjerne noen sekunder på sengekanten før du reiser deg.
Bruk støtte: Ved ustøhet, bruk støtte som stokk eller gåhjelpemiddel. Det kan forhindre fall dersom blodtrykket plutselig faller.
Drikk nok væske: Mangel på væske kan redusere blodvolumet og forverre symptomene². Sikt på 1,5–2 liter vann per dag, med mindre lege har sagt noe annet.
Små, hyppige måltider: Store måltider, særlig med mye karbohydrater, kan forårsake blodtrykksfall etter mat³. Spis gjerne mindre og oftere.
Bruk kompresjonsstrømper: Disse kan bidra til å holde blodet oppe i overkroppen, og forebygge at det samler seg i beina⁴.
Tren regelmessig: Bevegelse styrker blodsirkulasjonen og kan forbedre kroppens evne til å regulere blodtrykket. Gange, lett styrketrening og balansetrening er gunstig.
Unngå varmt miljø og raske bevegelser: Varm dusj eller badstue kan føre til utvidelse av blodårene og gjøre deg ekstra svimmel.
Når bør du kontakte lege?
Selv om blodtrykksfall ofte kan håndteres med livsstilstiltak, bør du søke lege hvis:
Du besvimer gjentatte ganger.
Du har brystsmerter, pustevansker eller hjertebank samtidig med svimmelhet.
Du tar medisiner som kan påvirke blodtrykket.
Du har en underliggende sykdom som kan forverre tilstanden.
Legen kan måle ortostatisk blodtrykk, justere medisinbruk og vurdere behov for videre utredning.
Kilder:
Freeman R, Wieling W, Axelrod FB, et al. “Consensus statement on the definition of orthostatic hypotension.” Clinical Autonomic Research, 2011.
Arnold AC, et al. “Orthostatic hypotension: diagnosis and treatment.” Current Treatment Options in Neurology, 2013.
Genton L, et al. “Postprandial hypotension.” Age and Ageing, 2001.
Low PA, et al. “Treatment of orthostatic hypotension with compression stockings.” Mayo Clinic Proceedings, 1997.
