"Er helseforsikring mer et økonomisk spill enn hjelp til pasienter?"
- Fysiobasen

- for 5 døgn siden
- 4 min lesing
I dagens samfunn har helseforsikring blitt en stor og viktig industri, både for private selskaper og offentlig sektor. Mens helseforsikring er ment å tilby økonomisk hjelp og støtte til pasienter som trenger medisinsk behandling, har det også blitt et økonomisk spill, der interessene til forsikringsselskapene og økonomiske gevinster kan komme i konflikt med pasientens beste. I denne kronikken tar vi for oss hvordan helseforsikring fungerer, hva som ligger bak den økonomiske dynamikken, og spør om helseforsikring er mer et økonomisk spill enn en reell hjelp til pasienter.

Helseforsikringens opprinnelse og formål
Helseforsikring ble opprinnelig etablert for å gi mennesker tilgang til medisinsk behandling uten å måtte betale hele kostnaden på egen hånd. Hovedmålet med helseforsikring er å redusere de økonomiske byrdene forbundet med sykdom og skade, og å sørge for at pasientene får den nødvendige behandlingen, uavhengig av deres økonomiske situasjon.
Forsikringssystemer i forskjellige land: I mange europeiske land, inkludert Norge, er helsevesenet i stor grad offentlig finansiert gjennom skatter, og det er derfor ikke nødvendigvis nødvendig med private helseforsikringer for å få behandling. I andre deler av verden, som i USA, spiller private helseforsikringer en mye større rolle, og folk er ofte avhengige av disse forsikringene for å dekke medisinske utgifter.
Økonomisk spill i helseforsikring
I stedet for å fokusere utelukkende på å gi pasientene nødvendige helsetjenester, er helseforsikringsselskapene ofte primært opptatt av å maksimere sine egne økonomiske gevinster. Helseforsikring er en stor industri som genererer milliarder av dollar årlig, og forsikringsselskapenes mål er å sikre overskudd for sine aksjonærer. Dette kan føre til at pasientenes helsebehov blir vurdert i lys av økonomiske hensyn i stedet for medisinske behov.
1. Høyere premier og egenandeler
Et av de mest åpenbare økonomiske aspektene ved helseforsikring er kostnadene som pålegges forsikringstakere. Helseforsikringspremiene, som ofte øker år for år, kan gjøre det vanskelig for enkelte personer å ha råd til nødvendige helsetjenester. I tillegg kan det være høye egenandeler, som betyr at pasienter fortsatt må betale store beløp før forsikringen trer i kraft.
Hvordan påvirker dette pasientene? Pasienter kan bli tvunget til å unngå behandling eller utsette medisinsk behandling hvis de ikke har råd til de nødvendige egenandelene. I noen tilfeller kan de føle at de ikke har tilgang til den behandlingen de trenger, til tross for at de har betalt for helseforsikringen.
2. Behandlingsbegrensninger og refusjonspolitikk
En annen utfordring med helseforsikring er de begrensningene som kan settes på hvilken type behandling som dekkes, og hvilke helsetjenester som er inkludert i forsikringen. Helseforsikringsselskapene kan også begrense hvor mange behandlinger eller medisinske besøk som dekkes per år.
Hvordan påvirker dette pasientene? Pasienter kan oppleve at de ikke får tilgang til den behandlingen de trenger, eller at de må vente på godkjenning for behandling, noe som kan forsinke nødvendige medisinske inngrep. Dette kan også føre til at pasienter får alternative behandlinger som kanskje ikke er det beste alternativet, men som er dekket av forsikringen.
3. Fokus på kostnadskontroll fremfor pasientens helse
Helseforsikringsselskaper er ofte mer opptatt av kostnadskontroll enn av pasientens faktiske helsebehov. For eksempel kan forsikringsselskapene sette strenge kriterier for behandling eller tvinge leger til å bruke billigere, men mindre effektive medisiner eller prosedyrer.
Hvordan påvirker dette pasientene? Når økonomiske hensyn veier tyngre enn pasientens beste, kan det føre til at pasienter får behandling som er mindre effektiv eller ikke optimal for deres helse. Dette kan også skape et klima hvor leger er mer opptatt av å oppfylle forsikringsselskapenes krav enn å gi pasientene den beste medisinske behandlingen.
Er helseforsikring mer et økonomisk spill enn hjelp til pasienter?
Svaret på spørsmålet om helseforsikring er mer et økonomisk spill enn hjelp til pasienter er dessverre ofte ja. Selv om helseforsikring har et klart og viktig formål, nemlig å hjelpe pasienter med å betale for medisinsk behandling, har forsikringssystemet blitt kommersialisert til et punkt der det ikke alltid er pasientens beste som står i fokus.
Er det løsninger? Et potensielt alternativ er et helsevesen der behandling tilbys uavhengig av økonomiske interesser, der pasientens helse er den primære prioriteten. Land med offentlige helseforsikringssystemer, som Norge, har vist at det er mulig å tilby omfattende helsetjenester uten at økonomiske interesser styrer beslutningene. Dette systemet er langt fra perfekt, men det sikrer at alle, uavhengig av inntekt, har tilgang til nødvendig medisinsk behandling.
Oppsummering
Helseforsikring er en viktig del av dagens helsevesen, men det er klart at det også har blitt et økonomisk spill der økonomiske interesser noen ganger trumfer pasientens beste. Pasientene kan oppleve høye kostnader, behandlingsbegrensninger og fokus på kostnadskontroll, som kan hindre dem i å få den behandlingen de trenger. Hvis helseforsikring skal være en reell hjelp til pasienter, må systemet endres for å sette pasientens helse i sentrum, heller enn å fokusere på profitt.
Kilder:
Pauly MV, et al. Health insurance and health care access in the United States: A critical review of the literature. Journal of Health Economics. 2014;35: 105-120.
Reinhardt UE. The economics of health insurance: A national and global perspective. Journal of Health Policy. 2003;27(6): 865-873.
Buntin MB, et al. The economics of health care insurance: An overview of the key issues. The Journal of Economic Perspectives. 2012;26(4): 15-34.
Ginsburg PB. The impact of health insurance on patient care: Evidence from the United States. Health Affairs. 2016;35(5): 832-839.
Dranove D, et al. The role of market forces in health insurance: A review and analysis. Health Economics Review. 2011;9(4): 1-13.








