"Er psykologer for raske til å anbefale medisinering? Hvorfor terapi bør være førstevalg for mange psykiske lidelser"
- Fysiobasen
- 25. juli
- 3 min lesing
Psykiske lidelser rammer mange – og behandlingstilbudene er flere enn noensinne. Likevel er det en tydelig tendens i helsevesenet: Medisinering brukes ofte tidlig i behandlingsforløpet, også for tilstander der forskning viser at samtaleterapi og psykososiale tiltak har like god – eller bedre – effekt. I denne teksten utforsker vi om psykologer og behandlingsapparatet er for raske til å anbefale medikamenter, og hvorfor terapi ofte bør være førstevalget, spesielt ved milde til moderate psykiske plager.
Medisiner lindrer – men løser de problemet?
Antidepressiva, angstdempende og antipsykotiske medisiner har dokumentert effekt i mange tilfeller, særlig ved alvorlig depresjon, psykose og bipolar lidelse¹. De kan være livreddende og gi symptomlindring når pasienten står i en krise. Men ved mild til moderat depresjon, generalisert angst og søvnvansker, viser forskning at effekten av medisin er moderat og ofte lik placebo². I tillegg kommer bivirkninger som vektendring, nedsatt sexlyst, emosjonell flathet eller avhengighet – og en risiko for at grunnproblemet ikke blir bearbeidet.
Terapi virker – men får ikke alltid sjansen først
Kognitiv atferdsterapi (CBT), psykodynamisk terapi, metakognitiv terapi og eksponeringsterapi er alle grunnleggende dokumenterte behandlingsformer for vanlige psykiske lidelser³. Likevel blir ikke disse alltid tilbudt som førstevalg. En årsak kan være at medisiner er raske å forskrive og enklere å gi på kort tid, mens terapi krever tid, tilgang til kvalifiserte behandlere og pasientens aktive deltakelse. I et travelt helsevesen med kapasitetsutfordringer kan dette føre til at medisiner gis “for å komme i gang”, selv om forskning viser at terapi gir bedre langtidseffekt og lavere risiko for tilbakefall.
Når psykologer foreslår medisin – er det basert på pasientens behov eller systemets press?
Psykologer i spesialisthelsetjenesten har i Norge ikke rekvireringsrett for medisiner, men samarbeider ofte tett med leger og psykiatere. Likevel kan psykologer komme med tydelige anbefalinger om medikamentell behandling. Dette kan være motivert av klinisk vurdering, men også påvirket av:
Tidsbegrensninger og ressursmangel.
Pasientens forventninger om “noe raskt som virker”.
Systempress for å redusere ventetid eller symptombelastning.
Resultatet kan bli at man starter med medisiner for å roe ned symptomene, uten å samtidig etablere en terapeutisk plan for å løse de underliggende årsakene.
Terapi som førstevalg – hva sier retningslinjene?
Nasjonale og internasjonale retningslinjer, inkludert fra Helsedirektoratet og NICE, anbefaler at samtaleterapi skal være førstevalg ved mild til moderat depresjon, angstlidelser og søvnproblemer⁴. Dette er fordi terapi har tilsvarende eller bedre effekt enn medisiner, uten de samme bivirkningene. Terapi gir også verktøy for mestring og varig endring, noe medisiner alene ikke tilbyr.
Når bør medisiner vurderes?
Medikamentell behandling bør fortsatt vurderes når:
Lidelsen er alvorlig og funksjonsnedsettende.
Pasienten har forsøkt terapi uten effekt.
Det foreligger høy selvmordsrisiko.
Det er behov for rask symptomlindring i en akuttfase.
Men selv da bør medisin ses som et supplement til psykososial behandling, ikke som eneste løsning.
Veien videre – behov for holdningsendring og ressursløft
For å styrke terapiens plass i behandlingen, trengs:
Bedre tilgang til psykologer og psykoterapeuter i primærhelsetjenesten.
Mer tverrfaglig samarbeid, der pasientens behov settes først.
Endret kultur, der psykiske plager ikke medisineres vekk, men forstås og bearbeides.
Pasienter har rett til kunnskapsbasert behandling. Og ofte er det terapi, ikke tabletter, som gir den dype og varige endringen.
Kilder:
Cipriani A, et al. “Comparative efficacy and acceptability of 21 antidepressant drugs.” The Lancet, 2018.
Kirsch I, et al. “Initial severity and antidepressant benefits: a meta-analysis of data submitted to the FDA.” PLoS Medicine, 2008.
Cuijpers P, et al. “Psychological treatment of depression in primary care: a meta-analysis.” British Journal of General Practice, 2009.
Helsedirektoratet. “Nasjonale retningslinjer for behandling av depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten.” 2017.
