«Fysioterapeuter og helsekost: Når blir rådgivning om kosthold farlig?»
- Fysiobasen
- for 7 timer siden
- 2 min lesing
Fysioterapeuter har en viktig rolle i å fremme helse, forebygging og funksjon – og det er naturlig at pasienter spør om mer enn bare øvelser og massasje. Mange ønsker råd om kosthold, kosttilskudd og livsstil. Men hvor går grensen mellom helsefremmende råd og uforsvarlig rådgivning utenfor faglig kompetanse? I en tid med økt interesse for helsekost, dietter og “naturlige” løsninger, er det viktig å stille spørsmålet: Når blir fysioterapeutens rolle innen ernæring faglig uforsvarlig – og potensielt farlig for pasienten?
Hva fysioterapeuter faktisk er utdannet til
Fysioterapeutens utdanning gir grunnleggende kunnskap om ernæring i sammenheng med fysisk aktivitet, restitusjon og livsstilsendring¹. Dette inkluderer veiledning rundt generelle kostholdsråd, væskeinntak og støtte til helsefremmende vaner. Men utdanningen inkluderer ikke inngående ernæringsmedisin, spesialiserte dietter, vurdering av mikronæringsstatus eller behandling av kostrelaterte sykdommer. Dette er områder som tilhører kliniske ernæringsfysiologer eller leger med videreutdanning innen ernæring.
Når fysioterapeuter trår over grensen
Problemet oppstår når fysioterapeuter begynner å anbefale spesifikke kosttilskudd, alternative dietter (som ketose, lav FODMAP, “anti-inflammatorisk kost”), eller tolker blodprøver og laboratoriedata. I slike tilfeller beveger man seg bort fra helsefremmende støtte, og over i diagnostisk eller terapeutisk ernæringsbehandling – uten tilstrekkelig utdanning eller autorisasjon til dette². Det kan føre til feilinformasjon, feilbehandling og i verste fall helseskade, særlig for pasienter med komplekse sykdomsbilder eller allerede nedsatt ernæringsstatus.
Når helsekost blir helserisiko
Helsekostmarkedet er stort, lønnsomt og uregulert. Mange kosttilskudd markedsføres med løfter om økt energi, redusert betennelse, forbedret søvn eller smertereduksjon. Dersom en fysioterapeut anbefaler slike produkter uten dokumentasjon, kan det gi falske forhåpninger, økonomisk belastning eller bivirkninger, særlig hvis pasienten samtidig bruker medisiner³. Noen tilskudd kan påvirke blodfortynnende, hormoner eller immunforsvar – og uten legemiddelkompetanse kan dette være direkte farlig.
Det etiske og juridiske ansvaret
Ifølge helsepersonelloven skal fysioterapeuter utøve praksis innenfor sitt kompetanseområde, og henvises til å unngå diagnostikk eller behandling de ikke er kvalifisert for⁴. Å gi spesifikke kostholdsanbefalinger uten nødvendig bakgrunn kan være i strid med både faglig forsvarlighet og etiske retningslinjer. Det kan også utfordre tilliten mellom pasient og terapeut, særlig dersom anbefalingene baserer seg på kommersielle interesser eller personlig overbevisning fremfor vitenskap.
Hva kan fysioterapeuter gjøre i stedet?
Fysioterapeuter har fortsatt en viktig rolle i helseveiledning, og kan trygt:
Støtte pasienten i å følge offentlige kostråd, som fra Helsedirektoratet.
Oppfordre til helhetlig livsstil, inkludert fysisk aktivitet, søvn og sunn mat.
Henvise til klinisk ernæringsfysiolog ved komplekse spørsmål eller sykdomsrelatert behov.
Være bevisst på egne begrensninger, og samarbeide med annet helsepersonell for pasientens beste.
Ved å holde seg innenfor eget fagområde, sikrer fysioterapeuter både faglig troverdighet og pasientens trygghet.
Kilder:
Helsedirektoratet. “Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme.” 2021.
Kristoffersen AE, et al. “Use of dietary supplements among Norwegian adults and the association with lifestyle and dietary habits.” BMC Complementary Medicine and Therapies, 2020.
Gardiner P, et al. “Factors associated with herbal therapy use by adults in the United States.” Alternative Therapies in Health and Medicine, 2007.
Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). § 4. Forsvarlighet.
