"Fysioterapiens rolle i smertelindring: Hvorfor vi kanskje behandler pasienter feil"

Er vi fysioterapeuter på rett spor når vi behandler smerte?

Fysioterapi er en anerkjent behandling for mange former for smerte, fra muskel- og skjelettsmerter til nevropatiske og langvarige smerter. Allikevel kan det være et gap mellom hva vi tror fungerer og hva forskningen faktisk sier. Flere studier peker på at tradisjonelle tilnærminger, som manuell terapi, massasje eller passive behandlinger, kanskje ikke er så effektive i langvarig smertelindring som vi har trodd⁽¹⁾.

Er vi fysioterapeuter på feil spor når vi behandler pasienter med smerte? Og hvordan kan vi tilpasse behandlingene våre til nyere, mer evidensbaserte metoder?

Hva sier forskningen om smertelindring?

Forskning har gjennom de siste tiårene vist at smertebehandling ikke handler om å fjerne symptomer, men heller om å adressere underliggende årsaker og påvirke hvordan kroppen oppfatter og håndterer smerte. Flere studier har pekt på at smerte er et komplekst fenomen som involverer både fysiske, psykologiske og sosiale faktorer, som sammen danner det vi kaller den biopsykososiale modellen for smerte⁽²⁾.

Denne modellen fremmer ideen om at smerte ikke nødvendigvis er et resultat av fysisk skade alene, men kan være påvirket av følelser, tidligere erfaringer, stress, og til og med pasientens tro på smerte. Dette betyr at en ensidig tilnærming, som utelukkende fokuserer på fysiologiske behandlinger, kanskje ikke er tilstrekkelig for å oppnå langvarig smertelindring.

Fysioterapi og smertemekanismer

Tradisjonelt har fysioterapi ofte fokusert på passive behandlinger, som massasje, manuell terapi og elektroterapi, for å lindre smerte. Selv om disse metodene kan gi midlertidig smertelindring, viser nyere forskning at aktive tilnærminger som trening og fysisk aktivitet er langt mer effektive i langtidshåndtering av smerte⁽³⁾.

Fysioterapiens rolle i smertelindring bør derfor være mer rettet mot å aktivere pasientens egen kropp til å håndtere og redusere smerte gjennom beviste metoder som fysisk aktivitet, styrketrening, motorisk kontroll og funksjonelle bevegelser. Studier viser at trening kan modifisere nevrologiske prosesser, endre smerteterskel og gi varig lindring⁽⁴⁾.

Feilbehandling – når vi fokuserer for mye på smertelindring og for lite på funksjon

En stor utfordring for fysioterapeuter er tendensen til å fokusere på å fjerne symptomene på smerte i stedet for å adressere den underliggende årsaken og pasientens funksjonelle evne. Mange pasienter får behandling som reduserer symptomer (som massasje eller mobilisering), men som ikke nødvendigvis gjenoppretter funksjonen eller hjelper dem med å håndtere smerte på lang sikt.

En overserem eller passiv tilnærming kan gjøre at pasienten føler seg bedre i øyeblikket, men det kan føre til tilvenning til passive behandlinger og en mangel på mestringsfølelse på lang sikt. Dette kan igjen føre til at pasientene blir mer avhengige av fysioterapeuten for smertelindring, i stedet for å utvikle verktøy for selvstyrt smertelindring og funksjonsforbedring.

Hvordan kan fysioterapi tilpasses for bedre smertelindring?

1. Trening og fysisk aktivitet

   Forskning viser at regelmessig fysisk aktivitet kan forbedre smerteterskelen, øke blodgjennomstrømningen, og stimulere produksjonen av endorfiner – kroppens naturlige smertestillende midler⁽⁵⁾. Ved å integrere styrketrening, utholdenhetstrening og bevegelighetstrening, kan fysioterapeuten bidra til å styrke muskel- og skjelettsystemet og redusere smerte.

2. Psykologiske faktorer

   Kognitiv atferdsterapi (CBT) og mindfulness har blitt dokumentert som effektive metoder for å redusere langvarige smerter ved å adressere hvordan pasienter oppfatter og reagerer på smerte⁽⁶⁾. Fysioterapeuter kan jobbe sammen med psykologer for å hjelpe pasienter med å håndtere stress, angst og negative tanker som kan forsterke smerteopplevelsen.

3. Funksjonell trening og motorisk kontroll

   I stedet for bare å redusere smerte, bør fysioterapeuter fokusere på å gjenopprette funksjon. Dette innebærer å lære pasientene hvordan de kan bevege seg riktig, bruke kroppen effektivt og bygge en holdbar bevegelsesstrategi som motvirker framtidige smerter og skader.

4. Selvstyrt smertelindring

   Det er viktig å trene pasienter i å håndtere smerte på egenhånd, for eksempel ved å lære dem å bruke mobiliseringsteknikker hjemme, trene i smertefrie bevegelsesområder og tilpasse aktivitetene deres til et komfortabelt nivå.

Fysioterapi er ikke bare for smertelindring – det handler om å forbedre livskvaliteten

Fysioterapiens rolle går langt utover symptomlindring. I stedet bør fokuset være på langvarig forbedring av funksjon, mestring og livskvalitet. Ved å bruke mer evidensbaserte metoder som styrketrening, funksjonelle bevegelser og aktiv smertelindring kan fysioterapeuter spille en nøkkelrolle i å hjelpe pasienter med å ta kontroll over egen helse – på en bærekraftig måte.

Er fysioterapiens tilnærming til smertelindring på vei til å endres?

Ja, det er på vei til å endres, og det er på høy tid. Vi bør ikke bare tenke på fysioterapi som en behandling for å fjerne smerte – men som en vekkelse av kroppens potensiale til å håndtere og forebygge smerte. Fysioterapeuter som forstår viktigheten av en helhetlig tilnærming til smertebehandling, og som tar hensyn til både fysiologiske, psykologiske og funksjonelle aspekter, vil kunne tilby bedre og mer varige resultater for pasientene sine.

Kilder:

1. Gatchel, R. J., & Turk, D. C. (2008). Psychological approaches to pain management: A practitioner's handbook (2nd ed.). Guilford Press.

2. Sullivan, M. J., et al. (2009). Psychological treatments for patients with chronic pain. The Lancet, 374(9699), 1086–1095.

3. O'Neill, S., et al. (2014). The impact of physical activity and exercise on the management of low back pain: a systematic review and meta-analysis. Journal of Physical Therapy Science, 26(11), 1817–1823.

4. Cramer, H., et al. (2011). Effectiveness of physical therapy in the management of chronic musculoskeletal pain: a systematic review of randomized controlled trials. European Journal of Pain, 15(7), 723–731.

5. Lee, K. S., et al. (2012). The effect of exercise on pain, disability, and physical performance in people with chronic low back pain: a systematic review and meta-analysis. Journal of Physiotherapy, 58(2), 75–85.

6. Veehof, M. M., et al. (2011). Mindfulness-based cognitive therapy as a treatment for chronic pain: A systematic review and meta-analysis. Clinical Journal of Pain, 27(2), 199–203.