Hvordan påvirker søvnkvalitet smerteopplevelse og restitusjon?
- Fysiobasen
- for 2 døgn siden
- 3 min lesing
Søvn omtales ofte som kroppens viktigste restitusjonsmekanisme, men betydningen av søvnkvalitet undervurderes fortsatt i møte med smerter og muskel- og skjelettplager. Forskning de siste årene viser tydelig at sammenhengen mellom søvn og smerte er toveis: smerter kan forstyrre søvn, men dårlig søvn kan også forsterke smerter, hemme tilheling og redusere effekten av behandling.
Søvn og smerte – et gjensidig forhold
Personer med langvarige smerter rapporterer ofte redusert søvnkvalitet, hyppige oppvåkninger og kortere total søvntid. Samtidig viser eksperimentelle studier at selv kortvarig søvnmangel kan øke smertefølsomheten hos friske personer. Mekanismen ser blant annet ut til å være knyttet til endringer i sentral smertebearbeiding, der hjernens evne til å dempe smertesignaler svekkes.
Ved utilstrekkelig søvn aktiveres stressrelaterte systemer i kroppen, inkludert økt aktivitet i det sympatiske nervesystemet og forhøyede nivåer av kortisol. Dette kan bidra til økt muskelspenning, lavere smerteterskel og en mer vedvarende smerteopplevelse.
Konsekvenser for restitusjon og fysisk funksjon
Søvn spiller en sentral rolle i vevsreparasjon, hormonregulering og immunfunksjon. Under dyp søvn frigjøres blant annet veksthormon, som er viktig for muskelreparasjon og tilpasning etter fysisk belastning. Når søvnkvaliteten er dårlig, kan disse prosessene forstyrres, noe som gir langsommere restitusjon etter trening, arbeid eller skade.
For personer som trener regelmessig eller er i rehabilitering, kan dette bety at fremgangen uteblir, til tross for riktig dosert belastning. Over tid kan manglende restitusjon øke risikoen for overbelastning og vedvarende plager.
Søvn og kroniske smerter
Ved langvarige smerter ser man ofte en ond sirkel: smerter gir dårlig søvn, og dårlig søvn forsterker smertene. Studier viser at søvnforstyrrelser er en sterk prediktor for utvikling og vedlikehold av kroniske smerter, uavhengig av strukturelle funn. Dette gjelder blant annet ved nakkesmerter, korsryggsmerter og generaliserte smertetilstander.
Å adressere søvnproblemer tidlig kan derfor være et viktig tiltak for å redusere risikoen for at smerter blir langvarige. Søvn bør betraktes som en integrert del av smertebehandling, ikke kun som et sekundært livsstilsproblem.
Hva betyr dette i praksis?
For fysioterapeuter og annet helsepersonell innebærer dette at søvnvaner bør kartlegges på linje med belastning, aktivitet og smerte. Enkle spørsmål om innsovning, oppvåkninger og opplevd søvnkvalitet kan gi verdifull informasjon. Tiltak kan være søvnhygieniske råd, tilpasning av treningsbelastning i perioder med dårlig søvn, og ved behov samarbeid med annet helsepersonell.
For pasienten kan økt forståelse av sammenhengen mellom søvn og smerte bidra til bedre mestring. Små forbedringer i søvnkvalitet kan gi målbar reduksjon i smerte og bedre funksjon, selv uten endring i selve trenings- eller behandlingsopplegget.
Oppsummert
Søvnkvalitet har stor betydning for både smerteopplevelse og kroppens evne til å restituere seg. Dårlig søvn kan øke smertefølsomhet, hemme tilheling og bidra til at smerter blir langvarige. Å inkludere søvn som en del av helhetlig vurdering og behandling er derfor avgjørende for effektiv og bærekraftig smertehåndtering.
Kilder
Finan, P. H., Goodin, B. R., & Smith, M. T. (2013). The association of sleep and pain: An update and a path forward. The Journal of Pain, 14(12), 1539–1552. https://doi.org/10.1016/j.jpain.2013.08.007
Haack, M., & Mullington, J. M. (2005). Sustained sleep restriction reduces emotional and physical well-being. Pain, 119(1–3), 56–64. https://doi.org/10.1016/j.pain.2005.09.011
Koffel, E., & Watson, D. (2009). The two-factor structure of sleep complaints and its relation to depression and anxiety. Journal of Abnormal Psychology, 118(1), 183–194. https://doi.org/10.1037/a0013945
Smith, M. T., & Haythornthwaite, J. A. (2004). How do sleep disturbance and chronic pain inter-relate? Sleep Medicine Reviews, 8(2), 119–132. https://doi.org/10.1016/S1087-0792(03)00005-1
