Hvorfor får man små prikker i synet når man reiser seg raskt?

Du reiser deg raskt fra sofaen, sengen eller en stol, og plutselig kommer små prikker, mørke flekker, flimring eller et kort «slør» i synet. Noen beskriver det som stjerner, svarte prikker eller at synet snevres inn i noen sekunder. Som regel går det raskt over når kroppen får justert blodtrykket igjen.

Dette skjer vanligvis fordi blodtrykket kortvarig faller når du reiser deg. Tyngdekraften gjør at mer blod samler seg i beina, og det kan ta et øyeblikk før nervesystemet strammer blodårene, øker pulsen og sørger for nok blodstrøm til hjernen og øynene. Når blodtilførselen til synssystemet blir litt redusert i noen sekunder, kan synet flimre, prikke eller mørkne.

⠀

Kroppen må raskt flytte blod mot hodet

Når du ligger eller sitter, trenger ikke kroppen å jobbe like hardt for å holde blodstrømmen til hjernen stabil. Når du reiser deg, endres situasjonen raskt. Blodet påvirkes av tyngdekraften og trekkes mer nedover mot beina og magen.

⠀

For at hjernen skal få nok blod, må kroppen reagere umiddelbart. Dette gjøres gjennom en automatisk regulering av puls, blodårer og blodtrykk.

⠀

Når reguleringen fungerer godt, merker du lite. Når den er litt forsinket, kan du få symptomer som:

• Små prikker i synet

• Svartning for øynene

• Svimmelhet

•Lett ustøhet

• Sus i hodet

• Følelse av at du nesten besvimer

• Kortvarig svakhet i beina

⠀

Dette varer ofte bare noen sekunder. Hos friske personer er det som regel ufarlig, men hyppige eller kraftige episoder bør vurderes nærmere.

⠀

Blodtrykket kan falle kortvarig

Blodtrykk er trykket blodet utøver mot blodåreveggen. Når du reiser deg raskt, kan blodtrykket falle et øyeblikk fordi blodet ikke umiddelbart fordeles optimalt.

⠀

Dette kalles ofte ortostatisk blodtrykksfall eller ortostatisk hypotensjon når fallet er tydelig nok og gir symptomer. Ordet ortostatisk betyr at det har med oppreist stilling å gjøre.

⠀

Hos mange er reaksjonen mild og forbigående. Kroppen korrigerer raskt ved å:

• Trekke sammen blodårer i beina og magen

• Øke pulsen noe

• Øke motstanden i blodårene

• Aktivere det sympatiske nervesystemet

• Prioritere blodstrøm til hjernen

⠀

Hvis denne responsen kommer litt sent, kan hjernen og øynene få et kort øyeblikk med redusert blodtilførsel. Da kan synsfenomenene oppstå.

⠀

Barorefleksen er kroppens hurtigregulering

En viktig mekanisme er barorefleksen. Dette er en automatisk refleks som hjelper kroppen å stabilisere blodtrykket når stilling, aktivitet eller belastning endres.

⠀

Baroreseptorer er trykkfølsomme sanseceller i store blodårer, særlig i halspulsårene og hovedpulsåren. De registrerer hvor mye blodårene strekkes av blodtrykket.

⠀

Når du reiser deg og blodtrykket faller litt, registrerer baroreseptorene mindre strekk. Signalet sendes til hjernen, som svarer ved å øke sympatisk aktivitet og redusere parasympatisk aktivitet.

⠀

Resultatet blir vanligvis

:• Litt høyere puls

• Kraftigere hjerteslag

• Sammentrekning av blodårer

• Bedre blodtilbakestrømning

• Stabilisering av blodtrykket

⠀

Dette skjer raskt, men ikke alltid raskt nok til at du unngår symptomer helt. Derfor kan du få noen sekunders prikking eller mørkning i synet før systemet er justert.

⠀

Hvorfor påvirkes synet?

Synet er avhengig av stabil blodtilførsel til øynene, synsnerven og synsområdene i hjernen. Når blodtrykket faller kortvarig, kan disse strukturene få litt mindre oksygen og blodstrøm i noen sekunder.

⠀

Da kan synet endre seg midlertidig. Det kan oppleves som:

• Svarte prikker

• Lyse prikker

• Flimring

• Tåkesyn

• Innsnevret synsfelt

• Kortvarig mørkning

• Følelse av at rommet forsvinner litt

⠀

Mange sier at det «svartner for øynene». Det betyr ikke nødvendigvis at øynene er skadet. Det betyr ofte at hjernen og synssystemet kortvarig får mindre blodstrøm enn optimalt.

⠀

Når blodtrykket stabiliseres, forsvinner symptomene vanligvis raskt.

⠀

Det er ikke alltid øynene som er problemet

Når man ser prikker, er det lett å tenke at problemet sitter i øyet. Ved prikker etter rask oppreising er forklaringen ofte mer sirkulatorisk enn øyerelatert.

⠀

Øyet kan være helt friskt, men synsopplevelsen påvirkes fordi hjernen og synssystemet er følsomme for endringer i blodstrøm.

⠀

Dette skiller seg fra mer øyespesifikke symptomer som:

• Nye flytere som ikke forsvinner

• Lysglimt i ett øye

• Skygge eller gardin i synsfeltet

• Vedvarende synstap

• Smerter i øyet

• Rødt og irritert øye med synsendring

⠀

Slike symptomer bør vurderes annerledes, særlig hvis de er nye, ensidige eller vedvarende.

⠀

Prikker som kommer akkurat når du reiser deg raskt og forsvinner etter kort tid, passer oftere med blodtrykksregulering.

⠀

Hvorfor skjer det oftere når man reiser seg fra sengen?

Mange merker prikkene mest når de reiser seg om morgenen. Det har flere mulige forklaringer.

⠀

Etter en natt i liggende stilling har kroppen vært i ro lenge. Når du plutselig setter deg opp eller reiser deg, må sirkulasjonen raskt tilpasse seg. I tillegg kan du være litt dehydrert etter natten, særlig hvis du har svettet, drukket lite eller sovet i et varmt rom.

⠀

Om morgenen kan reaksjonen påvirkes av:

• Lang tid i liggende stilling

• Lite væskeinntak gjennom natten

• Lavere blodvolum hos noen

• Rask overgang fra liggende til stående

• Trøtthet og lav aktivering

• Medikamenter som virker gjennom natten

• Alkohol kvelden før

⠀

Derfor kan det hjelpe å sette seg opp først, vente litt og deretter reise seg roligere.

⠀

Dehydrering kan gjøre det tydeligere

Væskemangel kan redusere blodvolumet. Når blodvolumet er lavere, kan det bli vanskeligere for kroppen å opprettholde stabilt blodtrykk ved raske stillingsendringer.

⠀

Du kan være mer utsatt for prikker i synet ved oppreising dersom du:

• Har drukket lite

• Har svettet mye

• Har hatt feber

• Har hatt oppkast eller diaré

• Har trent hardt

• Har drukket mye alkohol

• Har vært lenge i varme omgivelser

⠀

Dette betyr ikke at alle slike episoder skyldes dehydrering. Men væskestatus er en vanlig og praktisk faktor.

⠀

Hvis symptomene kommer oftere på varme dager, etter trening eller etter lite væskeinntak, kan dette være en del av forklaringen.

⠀

Varme utvider blodårene

Varme kan gjøre blodtrykksfall ved oppreising mer merkbart. Når kroppen er varm, utvides blodårene i huden for å slippe ut varme. Dette kan gjøre at mer blod befinner seg i perifere blodårer.

⠀

Hvis du da reiser deg raskt, kan kroppen få en større reguleringsoppgave. Den må både håndtere blodfordeling til huden og sikre nok blod til hjernen.

⠀

Derfor kan prikker i synet være vanligere:

• Etter varm dusj

• I badstue

• På varme sommerdager

• Etter trening

• Ved feber

• I varme rom

• Når man står lenge stille

⠀

Mange opplever at de blir svimmelere hvis de reiser seg raskt rett etter dusj. Det skyldes ofte kombinasjonen av varme, utvidede blodårer og rask stillingsendring.

⠀

Lavt blodtrykk er ikke alltid farlig

Noen har naturlig lavere blodtrykk enn andre. Det kan være helt normalt, særlig hos unge, slanke eller fysisk aktive personer. Lavt blodtrykk er ikke nødvendigvis et problem hvis man ellers fungerer godt.

⠀

Det kan likevel gjøre at man lettere merker stillingsendringer. Når utgangspunktet er lavt, skal det mindre til før et midlertidig fall gir symptomer.

⠀

Typiske milde symptomer kan være:

• Kortvarig svimmelhet

• Lett prikking i synet

• Behov for å holde seg fast

• Ubehag ved rask oppreising

• Bedring etter noen sekunder

⠀

Lavt blodtrykk blir mer relevant dersom det gir hyppig besvimelse, fall, betydelig funksjonstap eller kommer sammen med andre symptomer.

⠀

Blodsukker kan også spille inn

Lavt eller svingende blodsukker kan gjøre at man føler seg svak, skjelven, svimmel eller uvel. Dette er ikke helt det samme som ortostatisk blodtrykksfall, men det kan oppleves lignende.

⠀

Dersom du reiser deg raskt etter lang tid uten mat, hard trening eller lite energiinntak, kan kroppen allerede være i en mer sårbar tilstand. Da kan både blodtrykksregulering og energifølelse påvirkes.

⠀

Mulige tegn på at matinntak eller blodsukker spiller inn kan være:

• Skjelving

• Kaldsvette

• Sultfølelse

• Uro

• Slapphet

• Bedring etter mat eller drikke

• Symptomer etter lang faste

⠀

Hos personer med diabetes eller bruk av blodsukkersenkende medisiner må slike symptomer vurderes mer konkret, fordi lavt blodsukker kan være alvorlig.

⠀

Anemi kan gi mer svimmelhet

Anemi betyr at blodet har redusert evne til å transportere oksygen, ofte på grunn av lav hemoglobinverdi. Da kan kroppen ha mindre reserve ved belastning eller stillingsendringer.

⠀

Anemi kan gi symptomer som:

• Tretthet

• Blekhet

• Tung pust ved aktivitet

• Hjertebank

• Svimmelhet

• Hodepine

• Redusert yteevne

⠀

Hvis prikker i synet ved oppreising kommer sammen med vedvarende tretthet, tung pust, hjertebank eller blekhet, kan det være aktuelt å undersøke blodverdier.

⠀

Dette er særlig relevant ved kraftige menstruasjoner, lite jerninntak, graviditet, mage-tarm-blødning eller andre tilstander som kan påvirke blodprosenten.

⠀

Medisiner kan påvirke blodtrykksreguleringen

Flere typer medisiner kan gjøre det lettere å bli svimmel eller få synsforstyrrelser når man reiser seg. Dette gjelder særlig medisiner som påvirker blodtrykk, væskebalanse, puls eller nervesystem.

⠀

Eksempler kan være:

• Blodtrykksmedisiner

• Vanndrivende medisiner

• Enkelte antidepressiva

• Medisiner mot Parkinsons sykdom

• Beroligende medisiner

• Enkelte smertestillende

• Alkohol i kombinasjon med medisiner

⠀

Det betyr ikke at man skal slutte med medisiner på egen hånd. Men hvis symptomene startet etter oppstart eller doseendring, bør det tas opp med lege.

⠀

Hos eldre er dette spesielt viktig, fordi ortostatisk blodtrykksfall kan øke risikoen for fall.

⠀

Langvarig stillesitting kan gjøre overgangen større

Hvis du har sittet lenge helt stille, har muskelpumpen i beina jobbet lite. Muskelpumpen hjelper blodet tilbake mot hjertet når leggmuskler og lårmuskler trekker seg sammen.

⠀

Når du reiser deg etter lang stillesitting, må både blodårer og muskler raskt bidra til sirkulasjonen. Dersom du reiser deg brått, kan overgangen bli mer merkbar.

⠀

Dette kan skje etter:

• Lange bilturer

• Flyreiser

• Gaming eller kontorarbeid

• Studering i samme stilling

• Sofa og skjermtid

• Sykdom med mye hvile

⠀

Å bevege anklene, stramme leggmusklene eller reise seg litt roligere kan gjøre overgangen lettere.

⠀

Hvorfor hjelper det å sette seg ned igjen?

Hvis du blir svimmel eller får prikker i synet, hjelper det ofte å sette seg eller legge seg. Da reduseres tyngdekraftens utfordring, og blodet kommer lettere tilbake til hjernen.

⠀

Å legge seg ned kan raskt bedre blodtilførselen til hodet. Derfor kan personer som nesten besvimer ofte føle seg bedre når de kommer lavere.

⠀

Hvis du merker at synet mørkner kraftig, bør du ikke prøve å «tøffe deg gjennom» stående. Det kan øke risikoen for fall.

⠀

Praktiske tiltak i øyeblikket:

• Sett deg ned

• Legg deg ned hvis det føles nødvendig

• Hev beina litt hvis du er nær ved å besvime

• Pust rolig

• Reis deg gradvis når det har gått over

• Drikk væske hvis væskemangel kan spille inn

⠀

Fallskade er ofte den største akutte risikoen ved kortvarig svimmelhet.

⠀

Ortostatisk hypotensjon hos eldre

Eldre personer er mer utsatt for ortostatisk blodtrykksfall. Det kan skyldes endringer i blodårer, nervesystem, væskebalanse, medisiner og andre sykdommer.

⠀

Hos eldre kan symptomene være mer alvorlige fordi konsekvensene av fall er større. I tillegg kan enkelte ha mindre tydelige varselsymptomer før de blir ustø eller faller.

⠀

Tegn som bør tas på alvor hos eldre:

• Gjentatte nesten-besvimelser

• Fall ved oppreising

• Svimmelhet etter medisinendringer

• Ustøhet om morgenen

• Forvirring eller slapphet ved stillingsendring

• Nye symptomer etter sykdom eller dehydrering

⠀

Kartlegging av blodtrykk liggende, sittende og stående kan være nyttig i slike tilfeller. Dette bør gjøres strukturert, særlig hvis det er fallrisiko.

⠀

POTS er noe annet enn vanlig kortvarig svimmelhet

Noen opplever kraftig pulsøkning, svimmelhet, hjertebank, utmattelse og ubehag når de står oppreist, uten at blodtrykket nødvendigvis faller mye. Dette kan i noen tilfeller være forenlig med posturalt ortostatisk takykardisyndrom, ofte forkortet POTS.

⠀

POTS er ikke det samme som vanlig kortvarig prikking i synet når man reiser seg fort. Ved POTS er symptomene ofte mer vedvarende i oppreist stilling og kan påvirke funksjon betydelig.

⠀

Mulige tegn kan være:

• Markert pulsøkning ved oppreist stilling

• Svimmelhet som varer så lenge man står

• Hjertebank

• Tretthet og hjernetåke

• Ubehag ved varme

• Bedring når man legger seg

⠀

Dette må vurderes av helsepersonell. Det er viktig å ikke selvdiagnostisere ut fra én enkel episode med svimmelhet.

⠀

Vasovagal reaksjon kan ligne

En vasovagal reaksjon er en vanlig årsak til besvimelse. Den kan utløses av smerte, blodprøver, varme, frykt, langvarig ståing eller sterke følelser.

⠀

Ved en vasovagal reaksjon kan puls og blodtrykk falle, slik at hjernen får kortvarig redusert blodtilførsel. Da kan man bli svimmel, kvalm, kaldsvett og få synsforstyrrelser før man eventuelt besvimer.

⠀

Forvarsler kan være:

• Kvalme

• Varmefølelse

• Kaldsvette

• Blekhet

• Prikker eller mørkning i synet

• Sus i ørene

• Følelse av at man må legge seg

⠀

Hvis du kjenner slike tegn, er det lurt å sette seg eller legge seg med en gang. Da kan man ofte unngå å besvime og falle.

⠀

Migrene kan også gi prikker i synet

Ikke alle prikker i synet handler om oppreising og blodtrykk. Migrene med aura kan gi synsfenomener som lysende sikksakkmønstre, flimring, blinde flekker eller bølgende synsforstyrrelser.

⠀

Migreneaura varer ofte lenger enn de korte sekundene ved ortostatisk svimmelhet. Den kan utvikle seg gradvis over flere minutter og vare opptil en time.

⠀

Typisk for migreneaura:

• Synsforstyrrelsen varer ofte 5–60 minutter

• Den kan ha lysende eller bølgende mønster

• Den kan etterfølges av hodepine

• Den trenger ikke komme akkurat når du reiser deg

• Den kan påvirke deler av synsfeltet

⠀

Nye, kraftige eller uvanlige synsforstyrrelser bør vurderes, særlig hvis de kommer med nevrologiske symptomer.

⠀

Øyeflytere er noe annet

Mange har små prikker, tråder eller skygger som beveger seg i synet. Dette kalles ofte flytere. De skyldes vanligvis små strukturer eller uklarheter i glasslegemet inne i øyet.

⠀

Flytere skiller seg fra ortostatiske prikker ved at de ofte:

• Beveger seg med øyebevegelse

• Ses særlig mot lys bakgrunn

• Kan være til stede uavhengig av kroppsstilling

• Ikke nødvendigvis forsvinner etter noen sekunder

• Kan komme gradvis med alder

⠀

Nye flytere sammen med lysglimt, skygge i synsfeltet eller plutselig økning i antall flytere bør vurderes raskt av øyelege eller legevakt, fordi det i noen tilfeller kan handle om netthinneproblematikk.

⠀

Når er prikker ved oppreising vanligvis ufarlig?

Kortvarige prikker i synet ved rask oppreising er ofte ufarlig når de er milde, sjeldne og går raskt over.

⠀

Et vanlig ufarlig mønster er:

• Det skjer rett etter at du reiser deg raskt

• Det varer bare noen sekunder

• Det bedres når du står stille, setter deg eller går rolig

• Du har ingen brystsmerter, tung pust eller nevrologiske symptomer

• Det skjer særlig ved lite væske, varme eller lang sitting

• Du føler deg normal etterpå

⠀

I slike tilfeller handler det ofte om normal, men litt forsinket, sirkulasjonsregulering.

⠀

Det betyr likevel ikke at man skal ignorere alle episoder. Hyppighet, alvorlighetsgrad og tilleggssymptomer er avgjørende.

⠀

Når bør det undersøkes?

Det er lurt å kontakte helsepersonell dersom synsprikker eller svimmelhet ved oppreising er hyppig, kraftig, nyoppstått eller påvirker hverdagen.

⠀

Særlig viktig er det å få vurdering dersom du opplever:

• Besvimelse

• Fall eller nesten-fall

• Brystsmerter

• Tung pust

• Hjertebank som er kraftig eller uregelmessig

• Nevrologiske symptomer som talevansker, ansiktslammelse eller kraftsvikt

• Vedvarende synstap

• Ny kraftig hodepine

• Blod i avføring eller tegn på blødning

• Svimmelhet etter ny medisin eller doseendring

• Symptomer som blir gradvis verre

⠀

Ved akutte nevrologiske symptomer, brystsmerter, alvorlig tung pust eller plutselig synstap bør hjelp kontaktes raskt.

⠀

Hva kan du gjøre selv?

Hvis du får milde prikker i synet når du reiser deg raskt, kan enkle tiltak redusere problemet.

⠀

Praktiske råd:

• Reis deg litt roligere, særlig om morgenen

• Sitt på sengekanten noen sekunder før du står opp

• Drikk nok væske gjennom dagen

• Vær ekstra oppmerksom ved varme, feber eller trening

• Unngå å stå helt stille lenge

• Beveg ankler og legger før du reiser deg

• Spis regelmessig hvis lang faste gir symptomer

• Ta opp medisiner med lege hvis plagene startet etter endring

⠀

For mange er det nok å endre tempoet ved oppreising og være mer bevisst på væske, varme og stillesitting.

⠀

Dersom du ofte blir svimmel når du reiser deg, bør du unngå raske stillingsendringer i situasjoner der fall kan være farlig, for eksempel i dusjen, i trapper eller når du står på hardt underlag.

⠀

Mottrykk kan hjelpe hos noen

Ved begynnende svimmelhet kan enkelte mottrykksmanøvre hjelpe kroppen å opprettholde blodtrykket. Dette brukes særlig hos personer som kjenner tidlige tegn på besvimelse.

⠀

Eksempler kan være:

• Krysse beina og stramme lår og setemuskler

• Stramme leggmusklene

• Knytte hendene hardt

• Spenne armer og overkropp

• Sette seg raskt ned hvis symptomene øker

⠀

Slike tiltak kan øke tilbakestrømningen av blod og støtte blodtrykket kortvarig. De bør ikke brukes som erstatning for medisinsk vurdering dersom symptomene er kraftige, nye eller uklare.

⠀

Hvis du er nær ved å besvime, er det tryggere å sette eller legge seg enn å prøve å stå videre.

⠀

Vanlige misforståelser

Prikker i synet betyr ikke alltid øyesykdom. Når det skjer rett etter rask oppreising, skyldes det ofte kortvarig blodtrykksfall.

⠀

Det betyr ikke nødvendigvis at hjernen mangler oksygen på en farlig måte. Ofte er det en kortvarig og raskt korrigert reguleringsforsinkelse.

⠀

Lavt blodtrykk er ikke alltid farlig. Det blir mer relevant hvis det gir besvimelser, fall eller betydelige symptomer.

⠀

Å reise seg saktere kan faktisk hjelpe. Det gir barorefleksen og blodårene mer tid til å justere seg.

⠀

Vedvarende synsforstyrrelser er noe annet. Prikker som ikke går raskt over, eller som kommer med synstap, lysglimt eller nevrologiske symptomer, bør vurderes.

⠀

Oppsummering

Små prikker i synet når du reiser deg raskt skyldes vanligvis at blodtrykket faller kortvarig idet kroppen går fra sittende eller liggende til stående stilling. Tyngdekraften gjør at mer blod samler seg i beina, og det tar et øyeblikk før barorefleksen, blodårene og pulsen justerer blodstrømmen til hjernen. Når synssystemet får litt redusert blodtilførsel i noen sekunder, kan synet flimre, prikke eller mørkne. Dette er ofte ufarlig hvis det er kortvarig og går raskt over. Hyppige episoder, besvimelse, fall, brystsmerter, tung pust, hjertebank, nevrologiske symptomer eller vedvarende synsendringer bør vurderes av helsepersonell.

⠀

Kilder

• Freeman R, Wieling W, Axelrod FB, Benditt DG, Benarroch E, Biaggioni I, et al. Consensus statement on the definition of orthostatic hypotension, neurally mediated syncope and the postural tachycardia syndrome. Clinical Autonomic Research. 2011;21(2):69–72.

• Ricci F, De Caterina R, Fedorowski A. Orthostatic hypotension: epidemiology, prognosis, and treatment. Journal of the American College of Cardiology. 2015;66(7):848–860.

• Wieling W, Krediet CTP, van Dijk N, Linzer M, Tschakovsky ME. Initial orthostatic hypotension: review of a forgotten condition. Clinical Science. 2007;112(3):157–165.

⠀