Hvorfor kan stress gi skjelving og uro i kroppen?

Du skal holde en presentasjon, svare på et vanskelig spørsmål eller gjennomføre noe du opplever som viktig. Plutselig begynner hendene å skjelve, hjertet slår raskere, musklene spennes og det blir vanskelig å sitte stille. Reaksjonen kan føles ukontrollerbar, selv om du vet at situasjonen ikke er fysisk farlig.

Skjelving og kroppslig uro under stress skyldes vanligvis at nervesystemet gjør kroppen klar til handling. Stresshormoner, økt muskelaktivering, raskere pust og skjerpet oppmerksomhet kan forsterke små svingninger som allerede finnes i muskulaturen. Reaksjonen er ofte ufarlig og forbigående, men nye, vedvarende eller kraftige skjelvinger kan også ha andre årsaker som bør vurderes.

⠀

Stressreaksjonen skal forberede kroppen på handling

Stress oppstår når hjernen vurderer at en situasjon krever ekstra oppmerksomhet eller handling. Det behøver ikke finnes en direkte fysisk trussel. Tidspress, sosial vurdering, usikkerhet, smerter, bekymring og forventninger kan aktivere mange av de samme systemene som en konkret fare.

⠀

En sentral del av reaksjonen skjer gjennom det autonome nervesystemet. Dette regulerer blant annet puls, blodtrykk, pust, svette, fordøyelse og blodstrøm uten at vi trenger å styre prosessene bevisst.

Det autonome nervesystemet deles forenklet inn i:

• det sympatiske nervesystemet, som mobiliserer kroppen

• det parasympatiske nervesystemet, som støtter hvile og gjenoppbygging

⠀

Ved akutt stress øker vanligvis den sympatiske aktiviteten. Samtidig reduseres enkelte parasympatiske påvirkninger. Kroppen prioriterer dermed rask respons fremfor fordøyelse, avslapning og langsiktig energilagring.

Reaksjonen kan gi:

• raskere puls

• høyere blodtrykk

• økt pustefrekvens

• mer svette

• utvidede pupiller

• økt muskelspenning

• kalde eller klamme hender

• sterkere oppmerksomhet mot mulige trusler

⠀

Dette omtales ofte som kamp-, flukt- eller frysresponsen. Navnet kan være misvisende dersom det tolkes bokstavelig. Den samme aktiveringen kan oppstå før et møte, en eksamen eller en vanskelig samtale, selv om personen verken skal kjempe eller flykte.

⠀

Adrenalin gjør kroppen raskere og mer reaktiv

Når den sympatiske stressreaksjonen aktiveres, frigjøres signalstoffer som noradrenalin fra nerveender. Binyremargen kan samtidig frigjøre adrenalin og noradrenalin til blodet.

Disse stoffene bidrar til å:

• øke hjertefrekvensen

• gjøre hjertets sammentrekninger kraftigere

• frigjøre tilgjengelig energi

• omfordele blodstrømmen

• skjerpe oppmerksomheten

• forberede musklene på rask handling

⠀

Dette er nyttig dersom kroppen faktisk må reagere raskt. Problemet er at den økte beredskapen også kan gjøre små bevegelser og kroppslige fornemmelser mer synlige.

Musklene mottar sterkere og hyppigere aktiveringssignaler, samtidig som personen ofte spenner seg mer enn situasjonen krever. Resultatet kan bli skjelving, rastløshet eller en følelse av at kroppen vibrerer innvendig.

⠀

Adrenalin betyr ikke at kroppen har mistet kontrollen. Reaksjonen viser snarere at reguleringssystemene har økt beredskapen. Når situasjonen oppleves tryggere, vil aktiveringen vanligvis gradvis avta.

⠀

Alle har en liten fysiologisk skjelving

Selv når en person opplever hånden som helt stille, finnes det små rytmiske bevegelser i musklene og leddene. Dette kalles fysiologisk tremor.

Den normale skjelvingen er vanligvis så svak at den knapt kan sees. Den oppstår gjennom et samspill mellom:

• nerveimpulser til musklene

• hjerteslag og blodstrøm

• mekaniske egenskaper i kroppsdelen

• refleksaktivitet

• små variasjoner i muskelkraft

• naturlige svingninger i nervesystemet

⠀

Under stress kan denne normale skjelvingen forsterkes. Fenomenet kalles ofte forsterket fysiologisk tremor.

Skjelvingen blir da tydeligere uten at det nødvendigvis foreligger en nevrologisk sykdom. Den merkes særlig når man holder hendene utstrakt, utfører presisjonsarbeid eller forsøker hardt å holde noe helt stille.

Vanlige utløsere av forsterket fysiologisk skjelving er:

• psykisk stress

• angst og nervøsitet

• søvnmangel

• fysisk utmattelse

• koffein

• nikotin

• lavt blodsukker

• enkelte legemidler

• høyt stoffskifte

• feber

⠀

Stress er derfor én mulig forsterker blant flere. Flere faktorer kan virke samtidig, som når en person har sovet lite, drukket mye kaffe og gruer seg til en presentasjon.

⠀

Økt muskelspenning gjør bevegelsene mindre stabile

Når kroppen forbereder seg på handling, øker ofte muskeltonusen. Skuldrene trekkes opp, kjeven strammes og hendene griper hardere rundt gjenstander.

Litt økt aktivering kan forbedre reaksjonsevnen. For mye samtidig spenning kan derimot gjøre presise bevegelser vanskeligere.

⠀

For å stabilisere et ledd aktiveres ofte muskler på begge sider av leddet samtidig. Dette kalles koaktivering. Under stress kan koaktiveringen bli større enn nødvendig. Hånden eller armen blir da stivere, men ikke nødvendigvis mer kontrollert.

Når flere muskelgrupper kontinuerlig justerer kraften mot hverandre, kan små svingninger bli synlige som skjelving.

Dette merkes særlig under oppgaver som krever finmotorikk, for eksempel å:

• skrive for hånd

• holde et glass

• bruke bestikk

• tre en tråd gjennom en nål

• utføre presisjonsarbeid

• holde en mikrofon

• bruke et instrument

⠀

Jo mer personen forsøker å tvinge kroppen til å være helt stille, desto mer kan musklene spennes. Hos noen skaper dette en sirkel der forsøket på å kontrollere skjelvingen gjør den tydeligere.

⠀

Pusten kan forsterke uroen

Stress påvirker ofte pustemønsteret. Pusten kan bli raskere, høyere i brystkassen og mer uregelmessig. Noen begynner å puste mer enn kroppens faktiske behov tilsier.

Ved uttalt overpusting faller nivået av karbondioksid i blodet. Dette kan påvirke blodårer og nerveaktivitet og gi symptomer som:

• svimmelhet

• prikking rundt munnen

• prikking i fingrene

• letthetsfølelse i hodet

• trykk eller ubehag i brystet

• muskelspenning

• skjelving

• følelse av uvirkelighet

⠀

Slike symptomer kan tolkes som et tegn på at noe farlig skjer. Bekymringen øker stressreaksjonen, som igjen gjør pusten raskere.

Det betyr ikke at alle som skjelver av stress hyperventilerer. Pusten er én av flere mulige mekanismer. Hos enkelte er muskelaktivering og adrenalin viktigst, mens andre får tydelige symptomer knyttet til overpusting.

⠀

Oppmerksomheten gjør kroppssignalene sterkere

Stress gjør hjernen mer oppmerksom på informasjon som kan være viktig. Dette er hensiktsmessig i en farlig situasjon, men kan bli ubehagelig når oppmerksomheten rettes innover mot kroppen.

En person som blir redd for at hendene skal skjelve, vil ofte kontrollere dem gjentatte ganger. Små bevegelser som normalt ikke ville blitt lagt merke til, blir da svært tydelige.

Prosessen kan utvikle seg slik:

• personen merker en liten skjelving

• skjelvingen tolkes som pinlig eller farlig

• stressnivået øker

• muskelspenningen og adrenalinnivået stiger

• skjelvingen blir sterkere

• oppmerksomheten rettes enda mer mot hendene

⠀

Dette betyr ikke at symptomet er innbilt. Skjelvingen er reell, men oppmerksomhet og tolkning kan påvirke hvor kraftig den oppleves og hvor lenge den varer.

Sosiale situasjoner kan være spesielt krevende fordi personen samtidig frykter at andre skal legge merke til reaksjonen. Bekymringen for å skjelve kan dermed bli en selvstendig utløsende faktor.

⠀

Kroppslig uro er ikke alltid synlig skjelving

Stressrelatert uro kan kjennes på flere måter. Noen får tydelig skjelving i hendene, mens andre beskriver en indre vibrasjon som ikke nødvendigvis er synlig.

Vanlige beskrivelser er:

• summing eller dirring i kroppen

• behov for å bevege beina

• vansker med å sitte stille

• spenning i brystet eller magen

• raske små bevegelser

• uro i hender og føtter

• følelse av å være på vakt

• plutselige muskelrykk

⠀

Den indre uroen kan skyldes høy autonom aktivering, økt muskelspenning og skjerpet oppmerksomhet. Kroppen er forberedt på bevegelse, selv om situasjonen krever at personen sitter stille.

Dette forklarer hvorfor lett aktivitet ofte kan føles mer behagelig enn å forsøke å undertrykke all bevegelse. En kort gåtur eller noen rolige bevegelser gir kroppen en måte å bruke den økte aktiveringen på.

⠀

Kortvarig stress er annerledes enn langvarig belastning

Akutt stress varer gjerne fra sekunder til timer og er knyttet til en konkret situasjon. Når situasjonen er over, faller aktiveringen vanligvis gradvis.

Langvarig stress oppstår når kravene vedvarer eller når hjernen fortsetter å tolke situasjonen som uavklart. Kroppen er ikke nødvendigvis i maksimal alarmberedskap hele tiden, men grunnspenningen kan bli høyere.

Ved langvarig belastning kan noen oppleve:

• vedvarende muskelspenning

• søvnproblemer

• økt irritabilitet

• lavere toleranse for lyd og sanseinntrykk

• hjertebank

• fordøyelsesplager

• hodepine

• tretthet kombinert med uro

• vansker med å slappe av

• hyppigere eller tydeligere skjelving

⠀

Søvnmangel kan forsterke både stressfølsomhet og fysiologisk tremor. Dermed kan en selvforsterkende sirkel oppstå: Stress gir dårligere søvn, og lite søvn gjør kroppen mer reaktiv neste dag.

Langvarige symptomer betyr ikke nødvendigvis at nervesystemet er skadet. Det viser oftere at reguleringen har vært belastet over tid og trenger mer systematisk restitusjon og eventuelt behandling av den underliggende årsaken.

⠀

Koffein kan gjøre stresskjelvingen tydeligere

Koffein stimulerer sentralnervesystemet og reduserer virkningen av signalstoffet adenosin, som normalt bidrar til søvnighet og redusert aktivering.

Moderate mengder kan øke våkenhet og konsentrasjon. Ved høy dose eller stor individuell følsomhet kan koffein også gi:

• skjelving

• hjertebank

• rastløshet

• svette

• søvnproblemer

• uro i magen

• sterkere angstfølelse

⠀

Koffein og stress kan forsterke hverandre. En mengde som vanligvis tolereres godt, kan oppleves annerledes på en dag med lite søvn, høyt tidspress eller lite mat.

Koffein finnes ikke bare i kaffe, men også i:

• energidrikker

• te

• cola

• enkelte kosttilskudd

• prestasjonsfremmende produkter

• noen smertestillende legemidler

⠀

Ved gjentatt skjelving i stressende situasjoner kan det være nyttig å undersøke om symptomene blir svakere når koffeininntaket reduseres, særlig i timene før situasjonen.

⠀

Lite mat kan gi lignende symptomer

Dersom det går lenge mellom måltidene, kan enkelte få skjelving, svette, sult, hjertebank og uro. Symptomene kan ligne en stressreaksjon og kan også utløse bekymring.

Hos friske personer opprettholdes blodsukkeret vanligvis innenfor et regulert område. Likevel kan fallende energitilgjengelighet og aktivering av motregulerende hormoner gi tydelige kroppslige signaler.

⠀

Adrenalin er ett av hormonene som bidrar til å beskytte blodsukkeret dersom det faller. Dermed kan skjelving og hjertebank oppstå både ved stress og ved reelt lavt blodsukker.

Personer som bruker insulin eller enkelte blodsukkersenkende legemidler, har høyere risiko for hypoglykemi. Hos disse skal plutselig skjelving, svette, sult, forvirring eller atferdsendring tas alvorlig og håndteres etter avtalt behandlingsplan.

⠀

Hos personer uten diabetes kan regelmessige måltider gjøre det lettere å skille stressrelatert uro fra symptomer som oppstår etter lang tid uten mat.

⠀

Enkelte medisiner kan forsterke skjelving

Flere legemidler og stimulerende stoffer kan gi eller forsterke tremor. Dette kan skyldes påvirkning av sentralnervesystemet, det sympatiske nervesystemet eller muskulaturen.

Eksempler kan være:

• enkelte astmamedisiner

• noen antidepressiver

• sentralstimulerende legemidler

• litium

• enkelte epilepsimedisiner

• skjoldbruskkjertelhormon i for høy dose

• nikotin

• enkelte slimhinneavsvellende midler

⠀

Dette betyr ikke at medisinen bør stoppes på egen hånd. Brå avslutning av enkelte legemidler kan gi alvorlige reaksjoner og i seg selv føre til skjelving og uro.

Dersom skjelvingen oppsto etter oppstart eller doseendring, bør dette tas opp med lege eller apotek. Tidspunktet, dosen og andre samtidige faktorer kan da vurderes.

⠀

Slik kan stressreaksjonen dempes der og da

Målet er ikke nødvendigvis å fjerne alle kroppslige signaler umiddelbart. Et mer realistisk mål er å redusere aktiveringen nok til at situasjonen kan håndteres.

Senk pustetempoet

Forsøk å puste roligere uten å trekke unødvendig store pust. En litt lengre og avslappet utpust kan gjøre det lettere å redusere overpusting.

⠀

Reduser unødvendig muskelspenning

Slipp skuldrene ned, løsne grepet og la kjeven være mindre anspent. Det kan være mer effektivt å redusere spenningen gradvis enn å forsøke å bli helt avslappet.

⠀

Gi kroppen et stabilt kontaktpunkt

Plasser begge føttene i gulvet eller støtt underarmene mot et bord. Ytre støtte kan redusere kravet til fin stabilisering.

⠀

Tillat små bevegelser

Det er ikke alltid hensiktsmessig å tvinge kroppen til å være fullstendig stille. Rolige bevegelser i beina eller hendene kan redusere opplevelsen av innestengt uro.

⠀

Rett oppmerksomheten mot oppgaven

Forsøk å flytte oppmerksomheten fra kontroll av symptomene til det du faktisk skal gjøre. Dette kan bryte sirkelen mellom overvåkning, bekymring og økt skjelving.

⠀

Reduser tempoet

Snakk eller beveg deg litt langsommere. Stress gjør ofte at tempoet øker uten at personen merker det.

⠀

Ingen av tiltakene virker likt for alle. De bør ses som måter å påvirke flere deler av stressreaksjonen samtidig, ikke som garantier for at skjelvingen forsvinner.

⠀

Tiltak over tid handler om mer enn avslapning

Dersom stressrelatert uro oppstår ofte, er det nyttig å undersøke hvilke belastninger og vaner som holder aktiveringen oppe.

Aktuelle tiltak kan være:

• mer regelmessig søvn

• redusert koffeininntak

• regelmessige måltider

• fysisk aktivitet

• pauser fra vedvarende konsentrasjon

• gradvis eksponering for krevende situasjoner

• tydeligere grenser rundt arbeid og tilgjengelighet

• behandling av angst eller langvarig stress

• gjennomgang av legemidler ved behov

⠀

Fysisk aktivitet kan bidra til regulering av stress, men svært hard trening er ikke alltid det beste valget når kroppen allerede er sterkt belastet. Rolig eller moderat aktivitet kan være lettere å tolerere og kan redusere muskelspenning og rastløshet.

⠀

Ved tydelig situasjonsbetinget angst kan gradvis eksponering være mer nyttig enn konsekvent unngåelse. Når personen gjennomfører situasjonen og opplever at reaksjonen avtar uten at noe farlig skjer, kan hjernen gradvis oppdatere sin vurdering av trusselen.

Psykologisk behandling, særlig kognitiv atferdsterapi, kan være relevant når frykten for kroppssymptomene eller bestemte situasjoner gir betydelig funksjonsfall.

⠀

Ikke all skjelving skyldes stress

Stress kan forsterke nesten alle typer skjelving. Det betyr likevel ikke at stress alltid er den opprinnelige årsaken.

Andre mulige forklaringer omfatter:

• essensiell tremor

• bivirkninger av legemidler

• høyt stoffskifte

• hypoglykemi

• abstinens etter alkohol eller beroligende medisiner

• Parkinsons sykdom

• nevrologiske sykdommer

• vitamin- eller mineralmangel

• feber og infeksjon

• muskeltretthet

⠀

Essensiell tremor gir ofte skjelving i begge hender under aktivitet eller når armene holdes utstrakt. Den kan bli tydeligere ved stress, men finnes vanligvis også i roligere situasjoner.

Parkinsonskjelving opptrer ofte tydeligst når kroppsdelen hviler og ledsages gjerne av andre symptomer som langsommere bevegelser, stivhet eller endret gange. Det finnes imidlertid variasjon, og skjelvingens utseende alene er ikke nok til å stille diagnose.

⠀

Når skjelvingen bør undersøkes

Forbigående skjelving under tydelig stress er vanligvis ufarlig. Legevurdering kan være relevant dersom skjelvingen er ny, vedvarende eller vanskelig å forklare.

Det kan være lurt å få en vurdering dersom skjelvingen:

• oppstår uten tydelig stress eller annen kjent utløsende faktor

• gradvis blir sterkere

• hovedsakelig rammer én side

• påvirker skriving, spising eller andre hverdagsaktiviteter

• oppstår i hvile

• fortsetter når stressreaksjonen har avtatt

• begynte etter oppstart av et legemiddel

• ledsages av uforklarlig vekttap eller varmeintoleranse

• ledsages av uttalt svakhet, stivhet eller balanseproblemer

⠀

Akutt medisinsk vurdering er nødvendig dersom plutselig skjelving eller uro oppstår sammen med:

• lammelse eller tydelig kraftsvikt

• skjevt smil eller talevansker

• alvorlig forvirring

• bevissthetstap

• krampeanfall

• sterke brystsmerter

• uttalte pustevansker

• mistanke om forgiftning eller alvorlig abstinens

⠀

En medisinsk vurdering kan omfatte sykehistorie, nevrologisk undersøkelse, gjennomgang av legemidler og eventuelle blodprøver. Hvilke undersøkelser som er relevante, avhenger av symptomene og sammenhengen de oppstår i.

⠀

Oppsummering

Stress kan gi skjelving og uro fordi det sympatiske nervesystemet øker kroppens beredskap. Adrenalin, høyere muskelspenning, raskere pust og skjerpet oppmerksomhet kan forsterke den fysiologiske skjelvingen som finnes hos alle. Reaksjonen blir ofte tydeligere ved lite søvn, koffein, fysisk utmattelse eller lange perioder uten mat. Roligere pust, redusert muskelspenning, ytre støtte og gradvis tilvenning til krevende situasjoner kan dempe plagene. Skjelving som er ny, vedvarende, ensidig eller ledsages av andre nevrologiske eller generelle symptomer, bør ikke automatisk forklares med stress.

⠀

Kilder

• Goldstein, D. S. (1987). Stress-induced activation of the sympathetic nervous system. Baillière’s Clinical Endocrinology and Metabolism, 1(2), 253–278.

• McAuley, J. H. & Marsden, C. D. (2000). Physiological and pathological tremors and rhythmic central motor control. Brain, 123(8), 1545–1567.

• Won, E. & Kim, Y. K. (2016). Stress, the autonomic nervous system, and the immune-kynurenine pathway in the etiology of depression. Current Neuropharmacology, 14(7), 665–673.

⠀

⠀