Hvorfor klør huden når man begynner å jogge

Noen opplever at huden begynner å klø når de starter å jogge, gå raskt eller trene etter en periode med lite aktivitet. Kløen kan komme i lår, legger, mage, armer eller overkropp, og den kan være så tydelig at det blir vanskelig å fortsette. Mange beskriver det som prikking, stikking, varme eller intens kløe under huden.

Denne reaksjonen er ofte ufarlig og skyldes som regel at sirkulasjon, blodårer, nerver, hudtemperatur og svetteproduksjon endrer seg raskt når kroppen går fra hvile til aktivitet. Huden er et følsomt organ med mange nerveender, og når blodstrømmen øker brått, kan signalene oppleves som kløe.

⠀

Blodårene utvider seg når du begynner å løpe

Når du starter å jogge, trenger musklene mer oksygen og energi. Kroppen svarer med å øke blodstrømmen til arbeidende muskler og hud. Små blodårer utvider seg slik at mer blod kan transporteres gjennom området. Dette kalles vasodilatasjon.

⠀

Hvis kroppen ikke er vant til regelmessig aktivitet, kan denne raske utvidelsen av blodårer merkes tydeligere. Nerveender i huden og rundt blodårene kan stimuleres, og hjernen kan tolke signalene som kløe, prikking eller stikking.

⠀

Typiske tegn kan være:

• kløe i lår eller legger

• prikkende følelse i huden

• varmefølelse i huden

• rødhet i enkelte områder

• stikking som kommer tidlig i økten

• bedring når kroppen blir varm

⠀

Dette er en av de vanligste forklaringene på treningsrelatert hudkløe hos friske personer.

⠀

Huden har mange følsomme nerveender

Huden er full av sensoriske nerveender som registrerer berøring, temperatur, smerte, trykk og kløe. Når kroppen begynner å bevege seg, får disse nervene mer stimulering enn i hvile. Hud, blodårer, svettekjertler og muskler begynner å endre aktivitet samtidig.

⠀

Kløe er ikke bare en enkel hudfølelse. Den oppstår når bestemte nervebaner aktiveres og hjernen tolker signalet som noe som bør kløs. Under trening kan mekanisk bevegelse, varme, svette og økt blodstrøm sammen stimulere disse nervebanene.

⠀

Dette kan forklare hvorfor kløen ofte føles diffus og under huden, ikke nødvendigvis som et utslett på overflaten. Det er nervesystemet som tolker endrede kroppssignaler som kløe.

⠀

Uvant aktivitet kan gjøre reaksjonen sterkere

Hvis man ikke har løpt eller gått raskt på en stund, kan kløen være mer tydelig. Kroppen er da mindre vant til den raske økningen i blodstrøm og hudtemperatur. Når man trener mer regelmessig, tilpasser blodårer, nervesystem og hud seg ofte bedre.

⠀

Mange merker derfor at kløen er sterkest de første øktene etter en pause. Etter noen uker med jevnlig aktivitet kan reaksjonen bli svakere eller forsvinne helt. Dette skyldes at kroppen blir bedre til å regulere sirkulasjon og temperatur under bevegelse.

⠀

Faktorer som kan gjøre kløen sterkere er:

• lang pause fra løping

• rask oppstart uten oppvarming

• kaldt vær

• tørr hud

• trange klær

• høy intensitet tidlig i økten

⠀

Dette betyr at kløen ofte kan reduseres ved roligere start og gradvis opptrapping.

⠀

Temperaturendringer påvirker huden

Når du begynner å jogge, øker kroppens varmeproduksjon. Musklene lager varme, blodstrømmen til huden øker, og kroppen begynner å regulere temperaturen mer aktivt. Denne raske temperaturendringen kan stimulere hudens nerveender.

⠀

I kaldt vær kan reaksjonen bli ekstra tydelig. Huden er først kald, blodårene er mer sammentrukket, og når du begynner å løpe, må blodstrømmen øke raskt. Overgangen fra kald hud til økt sirkulasjon kan gi en prikkende eller kløende følelse.

⠀

I varmt vær kan svette og varme bidra mer. Huden blir fuktig, klær kan gnisse, og svette kan irritere hudoverflaten. Derfor kan både kulde og varme gi kløe, men gjennom litt ulike mekanismer.

⠀

Svette kan irritere huden

Når kroppen blir varm, begynner svettekjertlene å produsere svette for å kjøle ned huden. Svette i seg selv er normalt og nødvendig, men hos noen kan den bidra til kløe, særlig hvis huden er tørr, sensitiv eller allerede irritert.

⠀

Svette inneholder salter og andre stoffer som kan irritere hudoverflaten. Hvis dette kombineres med friksjon fra klær, kan kløen bli mer tydelig. Dette skjer ofte i områder der klær sitter tett eller der huden beveger seg mye.

⠀

Vanlige områder for svette og friksjonskløe er:

• lår

• mage

• bryst

• armhuler

• rygg

• områder under stramme klær

⠀

God bekledning og hudpleie kan derfor ha betydning, spesielt hvis kløen kommer sammen med irritasjon eller rødhet.

⠀

Klær kan forsterke kløen

Treningsklær kan påvirke huden på flere måter. Stramme klær, grove tekstiler, sømmer eller syntetiske materialer kan gi friksjon og mekanisk irritasjon. Når huden samtidig blir varm og fuktig, kan kløen bli sterkere.

⠀

Noen reagerer også på vaskemiddel, tøymykner eller rester av produkter i klærne. Dette kan gi hudirritasjon som merkes ekstra godt under trening, fordi varme og svette gjør huden mer reaktiv.

⠀

Klær kan bidra til kløe hvis de:

• sitter veldig tett

• gnisser mot huden

• holder mye på svette

• har irriterende sømmer

• inneholder vaskemiddelrester

• brukes på tørr eller sensitiv hud

⠀

Hvis kløen alltid kommer i samme område, kan klær og friksjon være en viktig del av forklaringen.

⠀

Histamin kan spille en rolle

Ved fysisk aktivitet kan kroppen frigjøre ulike signalstoffer som påvirker blodårer og hud. Histamin er et stoff som blant annet er involvert i allergiske reaksjoner, kløe og blodåreutvidelse. Hos noen kan trening utløse en mild histaminrespons i huden.

⠀

Dette kan bidra til kløe, varme og rødhet. Hos de fleste er dette mildt og ufarlig. Hos noen kan det derimot være mer tydelig og komme sammen med elveblestlignende utslett. Da kan det dreie seg om treningsutløst urtikaria eller kolinerg urtikaria.

⠀

Tegn som kan tyde på mer enn vanlig treningskløe er:

• tydelige vabler eller elveblest

• kraftig rødhet

• kløe over store deler av kroppen

• hevelse i lepper eller ansikt

• tung pust

• svimmelhet

⠀

Ved slike symptomer bør man ta reaksjonen mer alvorlig og kontakte helsepersonell.

⠀

Når kløe kan være allergisk eller medisinsk

Vanlig kløe ved oppstart av jogging er ofte ufarlig, men ikke all treningsrelatert kløe bør ignoreres. Hvis kløen kommer sammen med utslett, pustevansker, hevelse, svimmelhet eller kraftig ubehag, kan det være en mer alvorlig reaksjon.

⠀

I sjeldne tilfeller kan fysisk aktivitet bidra til treningsutløst allergisk reaksjon, særlig i kombinasjon med bestemte matvarer, medisiner eller varme. Dette er ikke det samme som vanlig kløe i beina ved løping, men det er viktig å kjenne forskjellen.

⠀

Man bør søke hjelp dersom kløen kommer sammen med:

• elveblest

• hevelse i ansikt eller hals

• tung pust

• svimmelhet

• kvalme og kraftig ubehag

• symptomer som blir verre fra gang til gang

⠀

Da bør aktiviteten stoppes og reaksjonen vurderes medisinsk.

⠀

Hva kan hjelpe

Hvis kløen skyldes sirkulasjon og uvant aktivitet, hjelper det ofte å starte roligere. En gradvis oppvarming gir blodårene og huden mer tid til å tilpasse seg. Dette kan redusere den brå stimuleringen av nerveender og gjøre kløen mindre intens.

⠀

Det kan også hjelpe å trene jevnlig. Når kroppen blir mer vant til aktiviteten, blir sirkulasjonsresponsen ofte mer effektiv og mindre merkbar. Hudpleie, riktige klær og mindre friksjon kan også gjøre stor forskjell.

⠀

Tiltak som kan hjelpe er:

• start med rolig gange før jogging

• øk intensiteten gradvis

• bruk myke og pustende treningsklær

• unngå klær som gnisser

• fukt tørr hud før trening

• skyll av svette etter økten

• tren regelmessig slik at kroppen tilpasser seg

⠀

Hvis kløen er mild og går over etter oppvarming, er den som regel ikke farlig.

⠀

Oppsummering

Huden kan klø når man begynner å jogge fordi blodårene utvider seg, hudens nerveender stimuleres, temperaturen endres og svetteproduksjonen øker. Reaksjonen er ofte sterkere etter en treningspause eller ved rask oppstart uten oppvarming. Hos de fleste er dette ufarlig og bedres med gradvis oppvarming, regelmessig aktivitet, gode klær og mindre hudirritasjon. Kløe med elveblest, hevelse, tung pust eller svimmelhet bør derimot vurderes medisinsk.

⠀

Kilder

• Magerl, M., Altrichter, S., Borzova, E., et al. (2016). The definition, diagnostic testing, and management of chronic inducible urticarias. Allergy, 71(6), 780–802.

• Halliwill, J. R., Buck, T. M., Lacewell, A. N., & Romero, S. A. (2013). Postexercise hypotension and sustained postexercise vasodilatation. Experimental Physiology, 98(1), 7–21.

• Shibasaki, M., Wilson, T. E., & Crandall, C. G. (2006). Neural control and mechanisms of eccrine sweating during heat stress and exercise. Journal of Applied Physiology, 100(5), 1692–1701.

⠀