Hyppige bevegelighetsøvelser ga bare fire grader ekstra knebøy etter kneprotese
Redusert bevegelighet er vanlig etter innsetting av total kneprotese. Mange opplever at kneet er stivt, hovent og vanskelig å bøye, særlig de første månedene etter operasjonen. Begrenset knefleksjon kan gjøre det krevende å gå i trapper, reise seg fra lave stoler, ta på sko og gjennomføre andre daglige aktiviteter.
En ny randomisert kontrollert studie undersøkte om personer med redusert knefleksjon burde gjennomføre selvstyrte bevegelighetsøvelser åtte ganger daglig i stedet for to ganger daglig. Alle deltakerne var mellom seks og 26 uker etter operasjonen og deltok samtidig i et 18 dager langt rehabiliteringsopphold.
⠀
Den høyfrekvente gruppen forbedret knefleksjonen med gjennomsnittlig 14,2 grader, mens gruppen med lavere frekvens forbedret seg med 10,1 grader. Forskjellen mellom gruppene var dermed 4,1 grader.
⠀
Den ekstra bevegeligheten ga imidlertid ingen tydelig fordel i gangkapasitet, stolreisning, smerte, knefunksjon eller livskvalitetsrelaterte knesymptomer. Studien viser derfor at flere daglige økter kan gi en moderat ekstra forbedring i selve leddutslaget, men ikke nødvendigvis bedre funksjon på kort sikt.
⠀
Hvorfor kan kneet bli stivt etter operasjonen?
Etter en kneproteseoperasjon reagerer kroppen med smerte, hevelse og en naturlig betennelsesprosess. Dette kan redusere evnen til å aktivere muskulaturen og gjøre det ubehagelig å bevege kneet gjennom hele det tilgjengelige utslaget.
⠀
Stivheten kan også påvirkes av bevegeligheten før operasjonen. En person som hadde svært begrenset knefleksjon før inngrepet, vil ikke nødvendigvis oppnå normal bevegelighet umiddelbart etterpå.
⠀
Mulige faktorer som kan påvirke bevegeligheten, er:
• Bevegelsesutslaget før operasjonen
• Smerte og hevelse
• Arrdannelse og vevstilheling
• Muskelaktivering og styrke
• Hvor mye kneet brukes i hverdagen
• Frykt for å bøye eller belaste kneet
• Komplikasjoner etter operasjonen
⠀
Hos enkelte utvikles omfattende arrvev og vedvarende stivhet. De fleste har imidlertid et gradvis forløp der bevegeligheten øker gjennom tilheling, aktivitet og rehabilitering.
⠀
Hvor mye knefleksjon trenger man?
Behovet for knefleksjon varierer mellom aktiviteter og personer. Vanlig gange krever mindre bevegelse enn trapper, lave stoler eller arbeid nær gulvet.
⠀
En person kan derfor ha et målbart begrenset leddutslag, men likevel klare de viktigste aktivitetene i hverdagen. En annen kan ha større bevegelsesutslag, men fortsatt oppleve smerte, svakhet eller usikkerhet.
⠀
Omtrentlige funksjonskrav kan variere slik:
Aktivitet | Typisk krav til knefleksjon |
Vanlig gange | Omtrent 60 grader |
Trappegang | Omtrent 80–100 grader |
Stolreisning | Ofte rundt 90 grader eller mer |
Lav stol eller dypere knebøy | Krever større fleksjon |
Kneling og arbeid nær gulvet | Kan kreve betydelig fleksjon |
⠀
Tallene er veiledende og påvirkes blant annet av stolhøyde, kroppsmål, styrke og bevegelsesstrategi.
⠀
Hvem deltok i studien?
Studien inkluderte 83 personer som hadde fått total kneprotese. Gjennomsnittsalderen var 65 år, og 70 prosent var kvinner.
⠀
Deltakerne var mellom seks og 26 uker etter operasjonen. For å bli inkludert måtte knefleksjonen være 105 grader eller mindre. Studien rettet seg dermed mot personer som hadde oppnådd mindre bevegelighet enn ønskelig i den tidlige eller mellomliggende rehabiliteringsfasen.
⠀
Alle deltok i et 18 dager langt tverrfaglig rehabiliteringsopphold. De fikk derfor annen behandling og trening i tillegg til de selvstyrte bevegelighetsøvelsene som studien sammenlignet.
⠀
Deltakerne ble fordelt slik:
Gruppe | Antall | Planlagt treningsfrekvens |
Høyfrekvent trening | 44 | Åtte ganger daglig |
Lavfrekvent trening | 39 | To ganger daglig |
⠀
Forskjellen mellom gruppene var først og fremst hvor ofte de skulle gjennomføre knebøy- og strekkøvelsene. Studien sammenlignet ikke øvelser med ingen øvelser.
⠀
Øvelsene ble gjennomført uten kontinuerlig oppfølging
Treningen var selvstyrt. Deltakerne skulle gjennomføre aktive øvelser for fleksjon og ekstensjon flere ganger gjennom dagen uten at en fysioterapeut overvåket hver enkelt økt.
⠀
Denne modellen har praktiske fordeler. Bevegelighetsøvelser krever vanligvis lite utstyr, og korte økter kan fordeles gjennom dagen. Samtidig avhenger resultatet av at personen husker øvelsene og gjennomfører dem med tilstrekkelig bevegelse.
⠀
Den høyfrekvente gruppen gjennomførte i praksis gjennomsnittlig 5,3 økter daglig, ikke de planlagte åtte. Gruppen med lavere frekvens gjennomførte gjennomsnittlig 1,7 økter.
⠀
Forskjellen i faktisk treningsmengde var derfor mindre enn protokollen hadde lagt opp til, men fortsatt betydelig.
⠀
Knefleksjonen økte i begge grupper
Begge gruppene fikk tydelig bedre knefleksjon gjennom rehabiliteringsperioden.
⠀
Resultatet var:
Endring i knefleksjon | Resultat |
Høyfrekvent gruppe | 14,2 grader |
Lavfrekvent gruppe | 10,1 grader |
Forskjell mellom gruppene | 4,1 grader |
⠀
Forskjellen var statistisk signifikant. Det betyr at det var lite sannsynlig at den observerte forskjellen bare skyldtes tilfeldig variasjon i dette utvalget.
⠀
Resultatet tyder på en dose–respons-sammenheng der flere korte bevegelighetsøkter kan gi litt større framgang enn to daglige økter hos personer med redusert fleksjon.
⠀
Er fire grader en viktig forskjell?
Statistisk signifikans betyr ikke automatisk at forskjellen er stor nok til å merkes i hverdagen. Betydningen av fire grader avhenger av personens utgangspunkt og aktivitetsmål.
⠀
For en person som ligger like under bevegelsesutslaget som kreves for å bruke trapper eller en bestemt stol, kan noen få grader være nyttige. For en annen som fortsatt har betydelig svakhet, smerte eller balanseproblemer, kan fire grader ha liten praktisk betydning.
⠀
Studien fant heller ingen forskjell mellom gruppene i de fysiske funksjonstestene. Dette taler mot at den ekstra bevegeligheten ga en tydelig funksjonell gevinst i løpet av den korte studieperioden.
⠀
Det mest presise budskapet er derfor at høyere frekvens forbedret leddutslaget moderat, men at den kliniske betydningen er usikker.
⠀
Mer bevegelighet ga ikke bedre gangkapasitet
Deltakerne gjennomførte seks minutters gangtest. Testen måler hvor langt en person klarer å gå i løpet av seks minutter og påvirkes av blant annet utholdenhet, smerte, styrke, balanse og gangtrygghet.
⠀
Begge gruppene forbedret gangkapasiteten, men det var ingen tydelig forskjell mellom dem. Den ekstra knefleksjonen i høyfrekvensgruppen førte dermed ikke til at deltakerne gikk lengre enn kontrollgruppen.
⠀
Dette viser at gangfunksjon ikke bestemmes av knebevegeligheten alene. Vanlig gange krever et forholdsvis moderat fleksjonsutslag, og andre begrensninger kan være viktigere når personen allerede har nok bevegelse til å ta et steg.
⠀
Stolreisning ble heller ikke bedre
Forskerne brukte en 30 sekunders stolreisningstest for å undersøke hvor mange ganger deltakerne klarte å reise seg og sette seg.
⠀
Begge grupper forbedret seg, men høyere treningsfrekvens ga ingen tydelig ekstra framgang.
⠀
Stolreisning påvirkes av:
• Styrken i lår og sete
• Stolens høyde
• Bevegelseshastighet
• Balansen i stående overgang
• Smerte og trygghet
• Evnen til å belaste det opererte benet
⠀
Bedre knefleksjon kan gjøre oppgaven lettere dersom bevegelsesutslaget er svært begrenset. Når et tilstrekkelig minimum allerede er oppnådd, kan styrke og kontroll få større betydning.
⠀
Smerte og selvrapportert knefunksjon var like
Forskerne undersøkte smerte med en numerisk skala og knefunksjon med Knee Injury and Osteoarthritis Outcome Score. Dette spørreskjemaet omfatter områder som smerte, symptomer, daglige aktiviteter og livskvalitet knyttet til kneet.
⠀
Begge grupper viste framgang, men det var ingen statistisk sikker forskjell mellom dem.
⠀
Flere bevegelighetsøkter ga dermed ikke mer smerte, men heller ikke bedre smertelindring eller selvrapportert funksjon enn det lavere antallet økter.
⠀
Dette er klinisk relevant fordi hyppige øvelser noen ganger kan oppfattes som nødvendige for å unngå et dårlig resultat. Studien støtter ikke at personer som trener bare to ganger daglig nødvendigvis får dårligere smerte eller samlet knefunksjon i denne rehabiliteringsperioden.
⠀
Studien undersøkte frekvens – ikke bare samlet dose
Den høyfrekvente gruppen gjennomførte øvelsene flere ganger gjennom dagen. Det er mulig at hyppig bevegelse hindret kneet i å bli like stivt mellom øktene og ga flere gjentatte påvirkninger av vevet.
⠀
Studien oppgir imidlertid ikke at den samlede arbeidstiden, antallet repetisjoner eller intensiteten var fullstendig lik bortsett fra frekvensen. Gruppen med flere økter kan derfor også ha fått en større total treningsdose.
⠀
Resultatet kan skyldes:
• Flere daglige perioder med bevegelse
• Et høyere samlet antall repetisjoner
• Mindre tid med kneet i samme stilling
• Større oppmerksomhet på bevegeligheten
⠀
Studien kan ikke avgjøre hvilken av disse faktorene som var viktigst.
⠀
Flere økter er ikke nødvendigvis riktig for alle
Noen personer kan tolerere hyppige, korte økter godt. Andre kan få økt smerte, hevelse eller irritasjon dersom treningsdosen økes for raskt.
⠀
Belastningen bør vurderes både under øvelsen og senere samme dag. En moderat og kortvarig økning i ubehag kan være akseptabel, men tydelig forverring kan bety at dosen er for høy.
⠀
Treningen kan justeres gjennom:
• Færre repetisjoner per økt
• Lavere kraft i ytterstillingen
• Lengre pauser
• Lavere øktfrekvens
• Veksling mellom bevegelse og avlastning
• Tilpasning etter hevelse og dagsform
⠀
Målet er jevn framgang, ikke å presse kneet mest mulig hver gang.
⠀
Bevegelighetsøvelser bør kombineres med funksjonell rehabilitering
Knefleksjon er viktig, men rehabiliteringen etter kneprotese bør også rette seg mot styrke, balanse, gangfunksjon og aktivitetstoleranse.
⠀
Et helhetlig program kan inkludere:
• Aktiv knebøy og knestrekk
• Styrketrening for lår og hofter
• Stolreisning
• Gangtrening
• Trapper når dette er relevant
• Balansetrening
• Gradvis økning av daglig aktivitet
⠀
Bevegelighetsøvelsene bør støtte personens funksjonsmål. Det er ikke nødvendigvis hensiktsmessig å bruke store deler av rehabiliteringen på å oppnå noen ekstra grader dersom styrke eller gangkapasitet er den viktigste begrensningen.
⠀
Når bør vedvarende stivhet vurderes nærmere?
Framgangen etter kneprotese varierer, men bevegelsen bør vanligvis utvikle seg over tid. Ved manglende framgang kan fysioterapeuten vurdere treningsdose, smerte, hevelse og hvordan øvelsene gjennomføres.
⠀
Medisinsk vurdering kan være nødvendig ved:
• Raskt økende smerte eller hevelse
• Et varmt og rødt kne kombinert med sykdomsfølelse
• Væske eller problemer fra operasjonssåret
• Plutselig tap av tidligere oppnådd bevegelighet
• Ny manglende evne til å belaste benet
• Vedvarende svært begrenset bevegelse til tross for oppfølging
⠀
Hyppigere trening bør ikke brukes til å utsette vurdering av mulige komplikasjoner.
⠀
Viktige begrensninger
Alle deltakerne var på et 18 dager langt rehabiliteringsopphold. Resultatene kan være annerledes for personer som trener alene hjemme uten omfattende oppfølging.
⠀
Studien inkluderte bare personer med knefleksjon på 105 grader eller mindre mellom seks og 26 uker etter operasjonen. Resultatene gjelder derfor ikke nødvendigvis den helt tidlige fasen eller personer som allerede har god bevegelighet.
⠀
Deltakerne gjennomførte ikke den planlagte frekvensen fullt ut. Den faktiske sammenligningen var omtrent fem mot to økter daglig, ikke åtte mot to.
⠀
Oppfølgingen var kort. Studien viser ikke om forskjellen på fire grader var til stede etter flere måneder.
⠀
Deltakerne visste hvilken gruppe de tilhørte, og treningsregistreringen var avhengig av egenrapportering.
⠀
Studien målte flere funksjonsutfall, men var primært dimensjonert for å undersøke knefleksjon. Mindre funksjonelle forskjeller kan derfor ha blitt oversett.
⠀
Hva betyr funnene i praksis?
Studien støtter at personer med redusert knefleksjon etter kneprotese kan oppnå litt større bevegelighetsframgang ved å fordele korte økter gjennom dagen.
⠀
Den forventede tilleggseffekten bør likevel være realistisk. Forskjellen var omtrent fire grader og ga ingen dokumentert fordel i smerte, gange, stolreisning eller selvrapportert funksjon.
⠀
Hyppige økter kan være relevante når knefleksjon er en tydelig begrensning og personen tolererer treningen godt. Dersom øvelsene tar mye tid, øker hevelsen eller fortrenger styrke- og funksjonstrening, bør dosen vurderes på nytt.
⠀
Oppsummering
En randomisert kontrollert studie inkluderte 83 personer med knefleksjon på 105 grader eller mindre mellom seks og 26 uker etter total kneprotese.
⠀
Deltakerne ble fordelt til selvstyrte knefleksjons- og ekstensjonsøvelser planlagt åtte eller to ganger daglig under et 18 dager langt rehabiliteringsopphold.
⠀
I praksis gjennomførte gruppene gjennomsnittlig 5,3 og 1,7 økter per dag. Knefleksjonen økte med 14,2 grader i høyfrekvensgruppen og 10,1 grader i lavfrekvensgruppen. Forskjellen var 4,1 grader.
⠀
Det var ingen tydelige forskjeller i kneekstensjon, gangkapasitet, stolreisning, smerte eller selvrapportert knefunksjon.
⠀
Hyppige bevegelighetsøvelser kan dermed gi en moderat ekstra økning i knefleksjon, men studien dokumenterte ikke at de ekstra gradene forbedret funksjonen på kort sikt.
⠀
Kilder
Mogensen, L., Rasmussen, T., Rasmussen, J., & Molsted, S. (2026). Efficacy of active exercises to improve range of motion in knee joint after total knee arthroplasty: A randomized controlled trial. Physiotherapy Research International, 31(3), e70228. https://doi.org/10.1002/pri.70228
⠀
