"Kampen mot inaktivitet: Hva vi som fysioterapeuter må bli bedre på"
- Fysiobasen
- 19. juni
- 4 min lesing
Fysisk inaktivitet er i dag en av de største truslene mot folkehelsen, både nasjonalt og globalt. Verdens helseorganisasjon har slått fast at fysisk inaktivitet er den fjerde viktigste risikofaktoren for tidlig død, etter høyt blodtrykk, tobakk og høyt blodsukker¹. På tross av dette alvorlige faktum lever fremdeles over 1,4 milliarder mennesker på verdensbasis med for lavt fysisk aktivitetsnivå². I Norge beveger nesten halvparten av befolkningen seg for lite til å oppnå helseeffekt, og blant enkelte grupper – som eldre og personer med kronisk sykdom – er tallene enda mer nedslående³.
Som fysioterapeuter er vi i frontlinjen i kampen mot denne globale epidemien. Likevel må vi erkjenne at vi har et ansvar for å gjøre mer. Ikke fordi vi ikke jobber godt nok i dag, men fordi utfordringen er så enorm at det krever enda sterkere innsats, enda tydeligere stemme og enda større tilstedeværelse i samfunnet.

Inaktivitetens høye pris
fysisk inaktivitet koster samfunnet enormt. Beregninger fra Folkehelseinstituttet viser at fysisk inaktivitet i Norge alene bidrar til over 3600 for tidlige dødsfall hvert år⁴. Den totale kostnaden knyttet til helseutgifter og tapt produktivitet er beregnet til milliarder av kroner årlig⁵. Dette er ressurser som kunne vært brukt til bedre forebygging, behandling og helsefremmende tiltak, om vi klarte å redusere inaktiviteten i befolkningen.
Men kanskje enda viktigere enn de økonomiske tallene er det menneskelige perspektivet. Bak statistikken skjuler det seg tusenvis av mennesker som mister livskvalitet, funksjonsevne og selvstendighet unødvendig tidlig. Som fysioterapeuter ser vi dette hver dag i klinisk praksis: pasienter som kunne unngått sykdom og funksjonsfall med en mer aktiv livsstil.
Vår unike rolle og mulighet som fysioterapeuter
Fysioterapi er ikke bare behandling – det er folkehelse i praksis. Vi har et unikt utgangspunkt fordi vi kombinerer grundig medisinsk forståelse med praktiske verktøy for å veilede mennesker mot bedre helse gjennom bevegelse og fysisk aktivitet⁶.
I møte med pasienten har vi muligheten til å identifisere barrierer for fysisk aktivitet, uansett om det er frykt for smerte, manglende kunnskap, tidligere dårlige erfaringer eller rett og slett lav motivasjon. Vi kan tilpasse rådene, programmene og øvelsene til individet, og gjøre fysisk aktivitet både trygt og gjennomførbart.
Men vårt ansvar stopper ikke ved behandlingsbenken. Vi må bli bedre på å bruke vår kunnskap utenfor klinikkens fire vegger. Vi må bli mer synlige i lokalsamfunnet, i skolen, på arbeidsplassen, i media og i politiske diskusjoner. Fysioterapeuter må være proaktive ambassadører for fysisk aktivitet – hver dag.
Barrierene vi må hjelpe folk å overvinne
Forskning viser at de vanligste barrierene mot fysisk aktivitet er tidsmangel, lav motivasjon, helseutfordringer og usikkerhet om hvordan man skal trene⁷. Dette er akkurat de områdene hvor fysioterapeuter kan gjøre en forskjell.
Ved å tilby konkrete, realistiske og individuelt tilpassede råd kan vi senke terskelen for å komme i gang. Mange tror de må trene hardt for å få effekt, men forskning viser at selv små økninger i aktivitet gir betydelige helsegevinster⁸. Som profesjon må vi bli flinkere til å formidle dette budskapet tydelig og tilgjengelig.
Dessuten må vi bruke vår faglige tyngde til å korrigere myter og misforståelser. Mange med smerteproblematikk er redde for å forverre tilstanden gjennom aktivitet, mens virkeligheten er at tilpasset trening nesten alltid er gunstig⁹. Her har vi en viktig opplysningsoppgave.
Hvem må vi nå ut til?
Fysioterapeuter har tradisjonelt nådd ut til dem som allerede har en etablert skade eller sykdom. Dette må vi fortsette med, men samtidig må vi løfte blikket og rette innsatsen også mot forebygging. Vi må nå ut til:
Barn og unge, for å etablere sunne vaner tidlig.
Eldre, for å forebygge fall og opprettholde selvstendighet.
Arbeidslivet, for å redusere muskel- og skjelettplager som fører til sykefravær.
Grupper med høy risiko, som personer med overvekt, hjerte- og karsykdommer eller psykiske helseutfordringer¹⁰.
Gjennom samarbeid med skoler, bedrifter, frivillige organisasjoner og kommunale helseprosjekter kan vi bidra langt utover tradisjonell klinisk praksis.
En profesjon med potensial til å endre folkehelsen
Fysioterapi er allerede anerkjent som en viktig aktør innen behandling og rehabilitering, men potensialet vårt som drivkraft for bedre folkehelse er langt fra fullt utnyttet. I lys av den globale inaktivitetskrisen må vi ta dette potensialet på alvor.
Vi må bruke vår faglige stemme aktivt i samfunnsdebatten. Vi må ta plass i medier, i faglige paneler og på politiske arenaer. Vi må tørre å mene noe, og vi må tørre å utfordre holdninger som hemmer bevegelse og aktivitet i befolkningen.
Som fysioterapeuter har vi både kunnskapen og muligheten til å gjøre en forskjell. Nå handler det om å bruke den. For våre pasienter. For samfunnet. Og for fremtiden.
Kilder:
World Health Organization. (2022). Global status report on physical activity 2022.
Guthold, R., Stevens, G. A., Riley, L. M., & Bull, F. C. (2018). Worldwide trends in insufficient physical activity from 2001 to 2016: A pooled analysis of 358 population-based surveys. The Lancet Global Health.
Helsedirektoratet. (2023). Anbefalinger om fysisk aktivitet for voksne og eldre.
Folkehelseinstituttet (FHI). (2023). Dødsårsaksregisteret: Oversikt over dødsårsaker i Norge.
Ding, D., Lawson, K. D., Kolbe-Alexander, T. L., et al. (2016). The economic burden of physical inactivity: a global analysis of major non-communicable diseases. The Lancet.
World Physiotherapy. (2020). Role of physiotherapists in health promotion and disease prevention.
Bauman, A. E., Reis, R. S., Sallis, J. F., et al. (2012). Correlates of physical activity: why are some people physically active and others not? The Lancet.
Ekelund, U., Tarp, J., Steene-Johannessen, J., et al. (2019). Dose-response associations between accelerometry measured physical activity and sedentary time and all cause mortality: systematic review and harmonised meta-analysis. BMJ.
Hayden, J. A., Ellis, J., Ogilvie, R., Malmivaara, A., & van Tulder, M. W. (2021). Exercise therapy for chronic low back pain. Cochrane Database of Systematic Reviews.
Warburton, D. E. R., Nicol, C. W., & Bredin, S. S. D. (2006). Health benefits of physical activity: the evidence. Canadian Medical Association Journal.