top of page

Mettet fett vs umettet fett. Hva er egentlig forskjellen?

Fett er en viktig del av kostholdet vårt og spiller en avgjørende rolle i kroppens funksjoner, fra energi til cellebygging og hormonproduksjon. Imidlertid er ikke alt fett skapt like. Det er flere typer fett, og noen er sunnere enn andre. De to hovedkategoriene fett kan deles inn i er mettet fett og umettet fett. Men hva er egentlig forskjellen mellom disse, og hvordan påvirker de helsen din? I denne artikkelen ser vi nærmere på hva mettet og umettet fett er, hvordan de påvirker kroppen, og hvilke matvarer du bør velge for å opprettholde en sunn balanse.

Fettete mat

Hva er mettet fett?

Mettet fett er fett som ikke har noen dobbeltbindinger mellom karbonatomene i molekylet, noe som gjør at fettmolekylene er «mett» med hydrogenatomer. Denne strukturen gjør at mettet fett er fast ved romtemperatur. Mettet fett finnes hovedsakelig i animalske produkter som kjøtt, smør, ost og melk, men finnes også i noen plantebaserte kilder som kokosolje og palmeolje.

  • Effekt: Mettet fett kan heve nivåene av LDL-kolesterol (det "dårlige" kolesterolet) i blodet, noe som kan øke risikoen for hjertesykdom og slag.


Matvarer som inneholder mettet fett:

  • Kjøtt (særlig rødt kjøtt)

  • Smør og fløte

  • Ost og andre meieriprodukter

  • Kokosolje og palmeolje

  • Effekt: Matvarer med mettet fett kan bidra til økte kolesterolnivåer og økt risiko for kardiovaskulære sykdommer når de konsumeres i store mengder.


Hva er umettet fett?

Umettet fett er fett der molekylene har en eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene, noe som gjør fettmolekylene mindre mettet med hydrogen. Denne strukturen gjør at umettet fett er flytende ved romtemperatur. Det finnes to hovedtyper umettet fett: enumettet fett og flerumettet fett.

  • Effekt: Umettet fett er kjent for å være gunstig for helsen fordi det kan bidra til å redusere nivåene av LDL-kolesterol, samtidig som det kan øke nivåene av HDL-kolesterol (det "gode" kolesterolet).


Enumettet fett

Enumettet fett finnes i matvarer som olivenolje, avokado og enkelte nøtter. Dette fettet har blitt knyttet til redusert risiko for hjerte- og karsykdommer og bedre kolesterolnivåer.

  • Effekt: Enumettet fett kan bidra til å forbedre hjertes helse ved å senke LDL-kolesterol og øke HDL-kolesterol.


Flerumettet fett

Flerumettet fett finnes i matvarer som fet fisk (som laks og makrell), linfrø, chiafrø og valnøtter. Omega-3 og omega-6 er typer flerumettet fett som er essensielle for kroppen, da de ikke kan produseres av kroppen selv og derfor må komme fra maten.

  • Effekt: Flerumettet fett, spesielt omega-3, har betennelsesdempende egenskaper og har vært knyttet til bedre hjertehelse, redusert betennelse og forbedret hjernefunksjon.


Matvarer som inneholder umettet fett:

  • Olivenolje, rapsolje og andre planteoljer

  • Fet fisk (som laks, makrell og sardiner)

  • Avokado

  • Nøtter og frø (som valnøtter, chiafrø og linfrø)

  • Effekt: Matvarer som er rike på umettet fett kan bidra til å forbedre kolesterolnivåene og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.


Hvordan påvirker mettet og umettet fett helsen?

Forskning har vist at inntak av store mengder mettet fett kan føre til økte nivåer av LDL-kolesterol i blodet, noe som øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. På den annen side har et høyt inntak av umettet fett, spesielt omega-3 fettsyrer, vist seg å ha positive effekter på kardiovaskulær helse ved å redusere betennelse og forbedre kolesterolbalansen.

  • Effekt: For mye mettet fett kan øke risikoen for hjertesykdom, mens umettet fett kan ha beskyttende effekter på hjertet og kroppen generelt.


Er det sunt å kutte ut fett fra kostholdet?

Selv om umettet fett er gunstig for helsen, er fett generelt et viktig næringsstoff som kroppen trenger for å fungere optimalt. Fett er nødvendig for å absorbere fettløselige vitaminer (som vitamin A, D, E og K), bygge cellemembraner og produsere hormoner. Derfor bør fett ikke kuttes helt ut av kostholdet, men heller velges av de riktige typene – det vil si umettet fett.

  • Effekt: Et balansert inntak av fett er viktig for kroppens helse. Å kutte ut fett fullstendig kan føre til mangel på viktige næringsstoffer.


Oppsummering

Mettet fett og umettet fett har forskjellige effekter på helsen. Mettet fett, som finnes i mange animalske produkter og noen planteoljer, kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Umettet fett, spesielt i form av omega-3 og omega-6, kan derimot bidra til bedre kolesterolbalanse og redusert risiko for kardiovaskulære problemer. For å fremme god helse bør du spise mer umettet fett og begrense inntaket av mettet fett.


Kilder:

  1. Astrup, A., Magkos, F., Bier, D. M., Brenna, J. T., de Oliveira Otto, M. C., Hill, J. O., King, J. C., Mente, A., Ordovas, J. M., Volek, J. S., Yusuf, S., & Krauss, R. M. (2020). Saturated fats and health: A reassessment and proposal for food-based recommendations. Journal of the American College of Cardiology, 76(7), 844–857. https://doi.org/10.1016/j.jacc.2020.05.077

  2. Mozaffarian, D. (2019). Dietary and policy priorities for cardiovascular disease, diabetes, and obesity: A comprehensive review. Circulation, 139(25), e1–e31. https://doi.org/10.1161/CIR.0000000000000560

  3. Schwingshackl, L., Hoffmann, G., Lampousi, A. M., Knüppel, S., Iqbal, K., Schwedhelm, C., Bechthold, A., Schlesinger, S., & Boeing, H. (2018). Saturated fatty acids and risk of coronary heart disease: A systematic review and meta-analysis of prospective observational studies. Nutrients, 10(5), 634. https://doi.org/10.3390/nu10050634

  4. Calder, P. C. (2020). Omega-3 fatty acids and inflammatory processes: From molecules to man. Biochemical Society Transactions, 48(1), 51–65. https://doi.org/10.1042/BST20190104

  5. de Souza, R. J., Mente, A., Maroleanu, A., Cozma, A. I., Ha, V., Kishibe, T., Uleryk, E., Budylowski, P., Schünemann, H., Beyene, J., & Anand, S. S. (2015). Intake of saturated and trans unsaturated fatty acids and risk of all-cause mortality, cardiovascular disease, and type 2 diabetes: Systematic review and meta-analysis of observational studies. BMJ, 351, h3978. https://doi.org/10.1136/bmj.h3978

Tips: Bruk "Ctrl + g" for å søke på siden

Hjelp oss å holde fysiobasen gratis

Alt innhold på Fysiobasen er gratis – men det koster å holde det i gang

 

Fysiobasen er bygget for å være en åpen og tilgjengelig plattform for både fysioterapeuter, studenter og pasienter. Her finner du artikler, måleverktøy, øvelsesbank, diagnoseverktøy og fagressurser – helt gratis.

Men bak kulissene ligger det hundrevis av timer med arbeid: research, skriving, utvikling, design, vedlikehold, testing og oppdateringer. Vi gjør dette fordi vi tror på åpen kunnskap og bedre helseinformasjon.

 

Dersom du ønsker å støtte arbeidet og bidra til at vi kan fortsette å utvikle og forbedre Fysiobasen, setter vi stor pris på alle som:
– tegner et Fysiobasen+ medlemskap
– bruker og anbefaler Fysiobasen i arbeid eller studier
– deler Fysiobasen med andre

Hver støtte gjør en forskjell – og hjelper oss å holde plattformen åpen for alle.
Tusen takk for at du heier på Fysiobasen!

Best verdi

Fysiobasen+

199 kr

199

Hver måned

Fysiobasen+ gir deg eksklusive fordeler som rabatter, AI-verktøy og faglige ressurser. Medlemskapet hjelper deg med å effektivisere arbeidet, holde deg oppdatert og spare tid og penger i hverdagen

Gyldig frem til kansellert

Tilgang til Fysio-Open

Fysionytt+

Quizer

10% Rabatt på alle kjøp

5% Rabatt på «Nettside til din Klinikk"

50 % rabatt på frakt

Tilgang til Fysiobasen-AI (Under utvikling)

Rabatter fra samarbeidspartnere

Eksklusive produktrabatter

Ta kontakt

Er det noe som er feil?

Noe som mangler?

Noe du savner?

Nyere litteratur?

Ta gjerne kontakt og skriv hvilken artikkel det gjelder og hva som kan endres på. Vi setter pris på din tilbakemelding!

  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Instagram

Takk for at du bidrar!

bottom of page