Ny studie avslører viktige barrierer og drivkrefter for fysisk aktivitet ved kroniske korsryggsmerter

Bakgrunn for studien

En splitter ny studie fra Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy har undersøkt hva som hindrer og hva som fremmer fysisk aktivitet blant personer med kroniske korsryggsmerter. Denne tilstanden er en av de mest utbredte årsakene til langvarig smerte og nedsatt funksjon på verdensbasis, og derfor er kunnskapen fra denne studien av stor betydning. Forskerne ønsket å forstå hvordan pasienter selv opplever de viktigste barrierene, men også hva som motiverer dem til å være fysisk aktive, basert på deres egne beskrivelser og erfaringer.

Hvordan studien ble gjennomført

Forskerteamet utførte en omfattende kvalitativ evidenssyntese, der de systematisk samlet inn og analyserte data fra hele 57 tidligere studier. Alle de inkluderte studiene var kvalitative eller benyttet kvalitative metoder, og alle deltakerne var voksne med kroniske korsryggsmerter. Gjennom en grundig tematisk analyse ble pasientenes egne sitater analysert og kodet for å identifisere fellestrekk. Deretter ble kodene samlet i et rammeverk som ble brukt til å systematisere funnene på tvers av alle studiene. Til slutt vurderte to uavhengige forskere disse temaene for å sikre at resultatene var pålitelige.

Hvilke barrierer fant forskerne?

Studien avdekket en rekke barrierer som gjør det vanskelig for personer med kroniske korsryggsmerter å være fysisk aktive. Den største enkeltfaktoren var smerteintensiteten. Mange deltakere fryktet at fysisk aktivitet kunne forverre smertene eller føre til nye skader. Dette skapte usikkerhet og nøling med å delta i treningsprogrammer eller annen form for aktivitet. Frykten for bevegelse og re-injury stod sentralt i mange beskrivelser.

Videre viste det seg at typen intervensjon spilte en viktig rolle. Dersom treningen ikke ble tilpasset den enkeltes behov eller fremstod lite relevant for pasientens hverdag, førte dette ofte til lav motivasjon. Mange opplevde også at de manglet informasjon om hvordan fysisk aktivitet kunne være trygt og nyttig, noe som forsterket usikkerheten.

Mangel på støtte, både fra helsepersonell og fra personens sosiale nettverk, ble trukket frem som et annet betydelig hinder. I tillegg spilte praktiske og sosiale faktorer inn, som dårlig tilgang til treningsfasiliteter, tidsmangel, og utfordringer knyttet til arbeidshverdagen. Disse faktorene bidro til å gjøre det krevende å prioritere fysisk aktivitet i en travel hverdag.

Hvilke faktorer fremmet fysisk aktivitet?

Selv om studien tydelig belyste flere barrierer, ble det også identifisert sterke drivkrefter som kan hjelpe personer med kroniske korsryggsmerter til å bli mer fysisk aktive. Først og fremst viste det seg at god og tilpasset informasjon fra helsepersonell hadde en vesentlig positiv effekt. Når pasientene forstod at fysisk aktivitet kunne være trygt og nyttig, økte viljen til å delta.

Profesjonell støtte og sosial støtte fra familie og venner ble også trukket frem som viktige faktorer som motiverte til aktivitet. I tillegg viste motiverende tiltak, som å sette konkrete mål og ha gradvis progresjon, seg å være avgjørende for mange. Når omgivelsene la til rette med tilgjengelige treningsmuligheter og støtte i hverdagen, ble veien til fysisk aktivitet betydelig lettere.

Kvaliteten på funnene

Forskerne benyttet GRADE-CERQual-systemet for å vurdere kvaliteten på funnene. Resultatene ble vurdert til å ha moderat kvalitet, noe som betyr at vi kan ha rimelig høy tillit til funnene, selv om noe usikkerhet alltid vil foreligge. Det betyr at selv om ytterligere forskning kan styrke kunnskapsgrunnlaget, gir denne studien allerede nå et solid grunnlag for å forstå hva som hjelper og hva som hindrer fysisk aktivitet blant personer med kroniske korsryggsmerter.

Betydningen av studien

Denne nye studien understreker viktigheten av en helhetlig tilnærming når man skal motivere personer med kroniske korsryggsmerter til å være fysisk aktive. For å lykkes, holder det ikke å kun fokusere på smertelindring. Det er avgjørende å bygge opp pasientens kunnskap og trygghet, tilby individuelt tilpassede treningsprogrammer, og sørge for at praktiske forhold som tid, tilgang og sosial støtte er ivaretatt. Ved å fjerne barrierene og samtidig styrke de positive faktorene, kan vi som helsepersonell legge til rette for at flere opplever mestring og bedre livskvalitet gjennom fysisk aktivitet.

Kilde:

Barriers and Facilitators to Physical Activity and Exercise Among People With Chronic Low Back Pain: A Qualitative Evidence Synthesis. Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy. Publisert 7. april 2025.