Når mer behandling ikke gir bedre effekt – behovet for kvalitet over kvantitet i fysioterapi

I moderne fysioterapi er det lett å anta at mer behandling automatisk gir bedre resultater. Flere økter, flere teknikker, flere tester og tettere oppfølging kan gi en følelse av grundighet og kontroll – både for behandler og pasient. Likevel peker en økende mengde forskning på at sammenhengen mellom behandlingsmengde og behandlingsutbytte langt fra er lineær. I mange tilfeller er det kvaliteten på tiltakene, ikke kvantiteten, som avgjør om pasienten faktisk får varig bedring.

Når behandlingen blir for omfattende

I klinisk praksis ser man ofte pasienter som har mottatt langvarig behandling uten tydelig funksjonsforbedring. Dette gjelder særlig ved uspesifikke muskel- og skjelettplager, der strukturelle funn ikke forklarer symptomene fullt ut. Studier viser at overdreven fokus på passiv behandling og hyppige konsultasjoner kan bidra til avhengighet av behandling, redusert mestringstro og økt helsebekymring hos pasienten.

I slike tilfeller kan behandlingen i seg selv bli en vedlikeholdende faktor for plagene. Når pasienten lærer at bedring er avhengig av stadig ekstern hjelp, svekkes egenaktivitet og selvregulering – faktorer som er avgjørende for langtidseffekt.

Evidens for «nok er nok»

Flere systematiske oversikter innen muskel- og skjeletthelse viser at enkle, målrettede tiltak ofte gir tilsvarende effekt som mer omfattende behandlingsopplegg. Spesielt ved rygg-, nakke- og skulderplager er gradert aktivitet, pasientopplæring og individuell tilpasning sentrale elementer. Effekten ser i stor grad ut til å være knyttet til hvordan behandlingen gjennomføres, ikke hvor mye som gis.

Dette betyr ikke at behandling skal minimeres ukritisk, men at hver intervensjon bør ha et tydelig formål. Når behandlingen ikke lenger gir progresjon i funksjon, smertereduksjon eller mestring, bør tilnærmingen revurderes.

Terapeutisk allianse fremfor teknikk

En viktig, men ofte undervurdert faktor er den terapeutiske alliansen. Studier viser at kvaliteten på relasjonen mellom fysioterapeut og pasient har stor betydning for behandlingsutfall – ofte større enn valget av spesifikke teknikker. En tydelig, trygg og pedagogisk tilnærming gir pasienten bedre forståelse av egne plager og økt tillit til egen kropp.

I denne sammenhengen kan færre, men bedre strukturerte konsultasjoner være mer effektive enn hyppige besøk uten klar progresjon. Tid brukt på forklaring, målsetting og justering av tiltak kan ha større verdi enn ytterligere manuelle grep.

Kliniske implikasjoner

Å prioritere kvalitet over kvantitet krever faglig trygghet. Det innebærer å tørre å avslutte eller redusere behandling når målene er nådd, eller når videre oppfølging ikke gir merverdi. Det krever også evne til å identifisere når pasienten trenger mer støtte, og når mindre behandling faktisk fremmer selvstendighet.

For pasienten kan dette oppleves som en mer krevende, men også mer bærekraftig vei mot bedring. Behandling som styrker mestring og egenaktivitet, legger grunnlaget for varig funksjon – også etter at kontakten med helsevesenet er avsluttet.

Avslutning

Fysioterapi handler ikke om å gjøre mest mulig, men om å gjøre det riktige. I en tid der både pasienter og helsevesen etterspør effektivitet og dokumentert nytte, blir det stadig viktigere å stille spørsmålet: Gir denne behandlingen faktisk merverdi? Når svaret er nei, er det ikke mindre faglig å gjøre mindre – tvert imot kan det være et uttrykk for høy klinisk kvalitet.

Kilder

• Foster, N. E., Anema, J. R., Cherkin, D., Chou, R., Cohen, S. P., Gross, D. P., … Woolf, A. (2018). Prevention and treatment of low back pain: Evidence, challenges, and promising directions. The Lancet, 391(10137), 2368–2383. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(18)30489-6

• Hall, A. M., Ferreira, P. H., Maher, C. G., Latimer, J., & Ferreira, M. L. (2010). The influence of the therapist–patient relationship on treatment outcome in physical rehabilitation: A systematic review. Physical Therapy, 90(8), 1099–1110. https://doi.org/10.2522/ptj.20090245

• O’Sullivan, P. (2012). It’s time for change with the management of non-specific chronic low back pain. British Journal of Sports Medicine, 46(4), 224–227. https://doi.org/10.1136/bjsm.2010.081737

• Zadro, J. R., O’Keeffe, M., Maher, C. G. (2019). Do physical therapists follow evidence-based guidelines when managing musculoskeletal conditions? BMJ Open, 9(10), e032329. https://doi.org/10.1136/bmjopen-2019-032329