top of page

Trapezius

Oppdatert: for 4 døgn siden

Trapezius er en stor, overflatisk ryggmuskel som strekker seg fra bakhodet og øvre del av ryggsøylen til skulderbladene og kragebeinet. Den er formet som en omvendt trekant og deles funksjonelt og anatomisk inn i tre deler: øvre, midtre og nedre trapezius.

Trapezius

Trapezius - Detaljert Tabell

Tema

Forklaring

Navn

Trapezius (oppkalt etter sin trapezformede fasong)

Anatomisk plassering

Overflatisk ryggmuskel som strekker seg fra bakhodet og nakken ned til midtre thorakalcolumna og lateralt til kragebein og skulderblad.

Utspring

Øvre del: protuberantia occipitalis externa, linea nuchae superior, ligamentum nuchae, C1–C7. Midtre del: T1–T5. Nedre del: T6–T12.

Feste

Øvre del: laterale clavicula. Midtre del: acromion og øvre spina scapulae. Nedre del: mediale spina scapulae.

Fiberretning

Øvre: nedover og lateralt. Midtre: horisontalt. Nedre: oppover og lateralt.

Innervasjon

Nervus accessorius (kranialnerve XI) + sensoriske grener fra C3 og C4.

Blodforsyning

A. transversa cervicis, a. dorsalis scapulae, interkostale grener og a. occipitalis.

Primærfunksjoner

Øvre: elevasjon og utoverrotasjon av scapula. Midtre: retraksjon av scapula. Nedre: depresjon og utoverrotasjon av scapula.

Sekundærfunksjoner

Øvre del stabiliserer nakken og kan rotere hodet. Midtre og nedre stabiliserer scapula ved armbruk.

Samarbeidende muskler

Serratus anterior (rotasjon), levator scapulae og rhomboideus (balanse), deltoideus (abduksjon).

Kliniske relasjoner

Kritisk for scapulas bevegelighet. Ubalanse gir scapulær dyskinesi, impingement og redusert armfunksjon.

Vanlige dysfunksjoner

Overaktiv øvre del (spenninger, hodepine), underaktiv nedre del (dårlig scapulakontroll), accessoriusnevropati (scapula-winging).

Typiske symptomer

Spenninger og smerter i nakke/skulder, hodepine, nedsatt elevasjon/retraksjon, asymmetrisk scapulabevegelse.

Undersøkelse

Se etter asymmetri, scapula-winging, svakhet i depresjon/retraksjon, smerte ved palpasjon. Bruk SAT og isometriske tester.

Effektive øvelser – Øvre

Skulderhev, isometrisk elevasjon, kontrolløvelser med pust og avspenning.

Effektive øvelser – Midtre

Prone T-øvelse, roøvelser med retraksjon, speiltrening og kontroll.

Effektive øvelser – Nedre

Wall slides med rotasjon, Y-øvelse i mageleie, kontrolltrening for scapulastabilitet.

Avspenningsstrategier

Skulderdropp med dyp pust, nevromuskulær speiltrening, manuell behandling ved triggerpunkter.

Klinisk betydning

Nøkkelmuskel for postural kontroll, scapulafunksjon og armens rekkevidde. Svikt i denne gir funksjonstap og smerte.

Utspring

Trapezius har et bredt og sammensatt utspring. Hver del av muskelen har egne festeområder som til sammen utgjør en stor tilheftingsflate.

  • Øvre trapezius:

    • Protuberantia occipitalis externa (bakre del av skallebeinet)

    • Linea nuchae superior (øverste nakkelinje på occipitalknoklen)

    • Ligamentum nuchae (sterkt bindevev i nakken)

    • Ryggtagger på C1–C7

  • Midtre trapezius:

    • Ryggtagger på T1–T5 (øvre brystvirvler)

  • Nedre trapezius:

    • Ryggtagger på T6–T12 (nedre brystvirvler)

Forklaring: Disse områdene gir trapezius et stabilt utspring fra både nakke og øvre rygg. Ligamentum nuchae fungerer som en senestruktur som fanger opp drag fra hodets bevegelser og formidler dette til trapezius.


Feste

Muskelens brede utspring kontrasteres av mer spesifikke festeområder på skulder og kragebein.

  • Øvre trapezius fester seg lateralt på clavicula (kragebeinet)

  • Midtre trapezius fester seg på acromion og øvre del av spina scapulae (skulderkammen)

  • Nedre trapezius fester seg på den mediale delen av spina scapulae

Klinisk sammenheng: Denne tredelte forankringen gjør at muskelen kan kontrollere skulderbladets bevegelser presist i alle retninger – en avgjørende funksjon i armens posisjonering.


Innervering

Trapezius er en av få muskler i kroppen som ikke innerveres av en spinalnerve via plexus brachialis, men i stedet av en kranienerve.

  • Nerve: Nervus accessorius (XI. hjernenerve), sammen med bidrag fra C3 og C4 spinalnerver som gir sensorisk informasjon (propriosepsjon).

Forklaring: N. accessorius kommer fra hjernestammen og gir motorisk kontroll. Samspillet mellom kranial og spinal nerve gir trapezius både kraft og presisjonsstyring.

Klinisk tips: Skade på n. accessorius, for eksempel etter nakkekirurgi, kan gi tydelig atrofi av trapezius og redusert evne til å løfte skulderen.


Blodforsyning

Blodtilførselen kommer hovedsakelig fra tre kilder:

  • A. transversa cervicis (fra truncus thyrocervicalis, en gren fra a. subclavia)

  • A. dorsalis scapulae (kan ha variant opprinnelse, ofte fra a. subclavia)

  • Segmentale bidrag fra interkostale arterier og a. occipitalis

Forklaring: Denne rike vaskulariseringen gjør trapezius godt rustet til å tåle høy belastning over tid, spesielt ved postural aktivitet.


Funksjon og fiberretning

Trapezius er unik blant ryggmusklene fordi den har tre distinkte funksjonelle deler som virker i ulik retning og med ulik oppgave. Dette gjør at muskelen spiller en sentral rolle i nesten alle bevegelser av skulderbladet (scapula). Skulderbladets bevegelighet er avgjørende for armens rekkevidde og funksjon – og trapezius er den mest sentrale muskelen for å sikre dette samspillet.


Funksjonell inndeling og fiberretning

Muskelen deles inn i:

Øvre trapezius

  • Fiberretning: Skrår nedover og lateralt – fra nakkepartiet til kragebeinet.

  • Primærfunksjon:

    • Elevasjon av scapula (løfter skulderbladet, f.eks. når du trekker på skuldrene).

    • Sammen med nedre del: Utoverrotasjon av scapula ved armhevning over hodehøyde.

  • Sekundærfunksjon:

    • Stabiliserer hodet og nakken ved postural aktivitet.

    • Kan bidra til rotasjon og lateral fleksjon av hodet ved ensidig kontraksjon.

Klinisk relevans: Ved statisk bruk, som å se på skjerm hele dagen, blir øvre trapezius ofte overaktiv og stram. Det gir økt muskeltonus og kan føre til spenninger, hodepine og nakkesmerter.


Midtre trapezius

  • Fiberretning: Horisontalt – fra ryggsøylens torakale del rett ut til acromion.

  • Primærfunksjon:

    • Retraksjon (adduksjon) av scapula – trekker skulderbladene sammen.

  • Sekundærfunksjon:

    • Stabiliserer scapula mot thorax under bevegelser av armen.

    • Delvis hjelp til utoverrotasjon av scapula i kombinasjon med øvrige deler.

Klinisk relevans: Svakhet i midtre trapezius ses ofte ved scapulær dyskinesi – skulderbladet glir ut fra brystveggen og bidrar til impingement-syndrom og smerte ved overhead-aktiviteter.


Nedre trapezius

  • Fiberretning: Oppover og lateralt – fra nedre thorakale ryggvirvler mot den mediale delen av spina scapulae.

  • Primærfunksjon:

    • Depresjon (senkning) av scapula.

    • Stabiliserer og roterer scapula utover (sammen med øvre del).

  • Sekundærfunksjon:

    • Deltar i opprettholdelse av riktig scapulastilling under armbruk over hodehøyde.

    • Motvirker overdominans fra øvre trapezius.

Klinisk relevans: Nedre trapezius er ofte underaktiv hos personer med dårlig scapulakontroll. Ved opptrening av skulderstabilitet prioriteres ofte aktivering av denne delen, særlig i rehabilitering etter rotatorcuff-skader.


Samarbeid med andre muskler

Trapezius fungerer aldri alene – den jobber kontinuerlig i samspill med andre muskler rundt skulder og nakke:

  • Serratus anterior: Sammen med trapezius er den ansvarlig for scapulas utoverrotasjon, som er nødvendig for å løfte armen over hodehøyde.

  • Levator scapulae og rhomboideus major/minor: Disse musklene samarbeider og balanserer trapezius i oppgaver som retraksjon og elevasjon.

  • Deltoideus: Trapezius sørger for riktig scapulaposisjon slik at deltoideus kan jobbe effektivt ved abduksjon.

Eksempel: Når du løfter armen rett ut til siden (abduksjon), gjør deltoideus hovedjobben, men trapezius roterer scapula utover og holder den stabil. Uten dette samspillet vil armen stoppe ved ca. 90 grader – resten av bevegelsen over hodet krever scapulabevegelse styrt av trapezius.

Klinisk relevans og dysfunksjon

Trapezius er en av de mest klinisk betydningsfulle musklene i overkroppen. Ikke bare er den aktiv i nesten alle bevegelser av scapula og nakke, men den er også et hyppig område for muskelspenninger, triggerpunkter, postural feilbelastning og nevrogen dysfunksjon. Dens rolle i både mobilitet og stabilitet gjør den særlig utsatt ved feilaktig bevegelsesmønster, stillesittende arbeid og skade.


Vanlige dysfunksjoner i trapezius

1. Muskelspenninger og triggerpunkter (særlig øvre del)

Den øvre delen av trapezius er ofte overaktiv hos personer som:

  • Jobber statisk foran skjerm

  • Går med konstant skulderelevasjon (f.eks. ved stress)

  • Har nedsatt funksjon i nedre eller midtre trapezius

Overbelastning fører gjerne til lokale smertepunkter (triggerpunkter) som kan gi:

  • Lokale smerter i nakke, skuldre og bakhode

  • Referert smerte mot tinning eller bak øyet

  • Spenningshodepine og stivhet ved rotasjon av hodet


2. Scapulær dyskinesi og ubalanse

Når det er nedsatt aktivitet i midtre og nedre trapezius, oppstår ofte en ubalanse mellom de ulike delene. Det kan gi:

  • For mye elevasjon av scapula (overdominans av øvre del)

  • Mangelfull retraksjon og depresjon

  • Kompensatorisk overbruk av levator scapulae og rhomboideus

Denne dysbalansen kalles ofte scapulær dyskinesi, og er vanlig ved:

  • Impingement-syndrom

  • Rotatorcuff-skade

  • Labrumskade

  • Posturale smerter og bevegelsesrestriksjoner


3. Nevrogen påvirkning – perifer nerveskade

Trapezius innerveres av nervus accessorius (kranialnerve XI). Ved skade på denne (f.eks. etter nakkekirurgi, lymfeknutefjerning eller traume) kan man få:

  • Synlig scapula-winging (skapula faller ut lateralt og ned)

  • Nedsatt evne til å elevere armen over 90 grader

  • Svekkelse av både elevasjon og retraksjon

  • Smerte og funksjonsfall i hele skulderkomplekset

Dette kalles accessoriusnevropati, og kan lett feiltolkes som en rotatorcuff-skade hvis man ikke undersøker scapulas posisjon og bevegelighet nøye.


Vanlige kompensasjonsmønstre

Ved nedsatt funksjon i trapezius, vil kroppen ofte forsøke å kompensere gjennom andre muskler:

  • Øvre trapezius-overaktivitet kan kompensere for svak nedre del, men gir en ineffektiv scapulabevegelse og økt risiko for nakkesmerter.

  • Levator scapulae og rhomboideus vil ofte forsøke å ta over for midtre/nedre del, men disse mangler evne til å bidra til utoverrotasjon av scapula.

  • Serratus anterior kan også bli overbelastet ved dysfunksjon, særlig når det kreves stabilitet i overhead-aktiviteter.

Resultatet blir ofte asymmetrisk scapulabevegelse, svekket kraft i armhevninger og redusert postural kontroll i skulderregionen.


Klinisk observasjon og undersøkelse

Ved klinisk undersøkelse bør man se etter følgende:

  • Asymmetri i scapulas posisjon i hvile og ved bevegelse

  • Skulderblad som “henger” eller trekker seg opp

  • Svikt i retraksjon eller depresjon ved skulderabduksjon

  • Nedsatt styrke ved test av retraksjon mot motstand

  • Palpasjonsømhet i øvre trapezius og aktivering av triggerpunkter

Et nyttig testverktøy er Scapular Assistance Test (SAT) for å vurdere om forbedret scapulabevegelse reduserer smerte og bedrer bevegelse. I tillegg kan isometriske styrketester av de ulike trapezius-delene avsløre svakheter.


Trapezius – øvelser

Trapezius består av tre funksjonelt ulike deler, og det er derfor viktig å velge øvelser som stimulerer hver enkelt del presist. Målet er ikke bare styrke, men også kontroll, koordinasjon og balanse mellom delene – særlig ved posturale utfordringer, skulderdysfunksjon eller scapulær instabilitet.


Øvre trapezius – aktivering og styrke

Den øvre delen av trapezius løfter scapula og er aktiv ved nakkebevegelser, bæring og skulderløft. Ved overaktivitet bør fokus være på kontroll og avspenning, ikke bare styrke.

Skulderhev med manualer

  • Utgangsstilling: Stå med manualer i hver hånd, armene avslappet langs siden.

  • Utførelse: Løft skuldrene rett opp mot ørene med kontroll, uten å bøye albuene.

  • Tempo: 2 sek opp – 3 sek ned.

  • Tips: Unngå å «rulle» skuldrene. Hold nakken lang.

  • Progressjon: Kan utføres med strikk eller i kabelmaskin for mer konstant motstand.


Isometrisk elevasjon mot motstand

  • Utføres ved å presse skuldrene aktivt oppover mot en statisk belastning (f.eks. holde vekter eller presse mot en vegg).

  • Hjelper ved svakhet etter accessorius-skade, og forbedrer nervesignalering.


Midtre trapezius – retraksjon og stabilitet

Denne delen trekker scapulae mot ryggsøylen og er kritisk for postural kontroll og skulderfunksjon. Den motvirker protraksjon og scapulær vingling.

Prone horizontal abduction (T-øvelse)

  • Utgangsstilling: Ligg på magen med armene ut til siden i 90° (som en T), tomlene opp.

  • Utførelse: Løft armene opp fra underlaget samtidig som du trekker skulderbladene sammen.

  • Fokus: Hold pannen ned mot underlaget for å unngå nakkekompensasjon.

  • Tips: Unngå aktivering av øvre trapezius – bevegelsen skal komme fra skulderbladet.

Row med fokus på retraksjon

  • Utførelse: Gjennomfør roøvelser (sittende kabel, TRX eller med manualer) med ekstra fokus på å klemme skulderbladene sammen i øvre del av bevegelsen.

  • Kontroll: Stopp i endeposisjonen og hold i 2–3 sekunder.

  • Klinisk nytte: Fremmer neuromuskulær kontakt og postural kontroll.


Nedre trapezius – depresjon og utoverrotasjon

Nedre del er ofte underaktiv, spesielt hos personer med scapulær dyskinesi og fremoverroterte skuldre. Øvelsene her handler like mye om aktivering som styrke.

Wall slides med utoverrotasjon

  • Start: Stå inntil en vegg med armene i 90 grader (cactus-position), albuene og håndryggene i kontakt med veggen.

  • Bevegelse: Gli armene sakte opp og ut til siden, samtidig som du fokuserer på å dra skulderbladene ned og sammen.

  • Formål: Aktivere nedre trapezius og serratus anterior samtidig.

  • Vanlig feil: Overaktivere øvre trapezius eller miste kontakt med vegg.


Y-øvelse på benk eller matte

  • Posisjon: Ligg på magen på en benk, armene ut i Y-form (30–45 grader fra hodet).

  • Utførelse: Løft armene oppover og litt bakover mens du presser skulderbladene ned og sammen.

  • Variasjon: Kan gjøres med strikk stående, eller hengende i slynge for økt propriosepsjon.

  • Forskning: EMG-studier viser at denne øvelsen har høy aktivering av nedre trapezius med minimal aktivering av øvre del.


Avspenning og kontroll

For mange pasienter handler trapezius-rehabilitering like mye om å redusere overaktivitet som å styrke svakhet. Dette gjelder særlig øvre del.


Avspenningsøvelse – skulderdropp med pust

  • Utgangsstilling: Sitt eller stå i god holdning.

  • Utførelse: Pust dypt inn og trekk skuldrene opp. På utpust, la skuldrene falle tungt ned og visualiser at spenningen slippes.

  • Repetisjon: Gjenta 5–10 ganger, særlig ved spenninger i nakke og skuldre.


Nevromuskulær kontrolltrening i speil

  • Formål: Forbedre kroppskontakt og aktivering av midtre/nedre trapezius.

  • Utførelse: Gjør lette retraksjoner og depresjoner foran speil, og korriger bevegelsene bevisst.


Oppsummering

Trapezius spiller en avgjørende rolle for normal skulderfunksjon. Når denne muskelen svikter – enten ved svakhet, overaktivitet eller nervepåvirkning – påvirkes hele scapulothoracale systemet. Dette kan føre til smerte, nedsatt funksjon og kompenserende mønstre som på sikt forverrer tilstanden.


Kilder:

  • Palastanga, N., Field, D., & Soames, R. (1989). Anatomy and human movement: Structure and function. Oxford, England (6th edition): Churchill Livingstone.

  • Standring, S. (2016). Gray's Anatomy: The anatomical basis of clinical practice (41st ed.). Edinburgh: Elsevier Churchill Livingstone.

  • Moore, K. L., Dalley, A. F., & Agur, A. M. R. (2014). Clinically Oriented Anatomy (7th ed.). Philadelphia, PA: Lippincott Williams & Wilkins.



Tips: Bruk "Ctrl + g" for å søke på siden

Hjelp oss å holde fysiobasen gratis

Alt innhold på Fysiobasen er gratis – men det koster å holde det i gang

 

Fysiobasen er bygget for å være en åpen og tilgjengelig plattform for både fysioterapeuter, studenter og pasienter. Her finner du artikler, måleverktøy, øvelsesbank, diagnoseverktøy og fagressurser – helt gratis.

Men bak kulissene ligger det hundrevis av timer med arbeid: research, skriving, utvikling, design, vedlikehold, testing og oppdateringer. Vi gjør dette fordi vi tror på åpen kunnskap og bedre helseinformasjon.

 

Dersom du ønsker å støtte arbeidet og bidra til at vi kan fortsette å utvikle og forbedre Fysiobasen, setter vi stor pris på alle som:
– tegner et Fysiobasen+ medlemskap
– bruker og anbefaler Fysiobasen i arbeid eller studier
– deler Fysiobasen med andre

Hver støtte gjør en forskjell – og hjelper oss å holde plattformen åpen for alle.
Tusen takk for at du heier på Fysiobasen!

Best verdi

Fysiobasen+

199 kr

199

Hver måned

Fysiobasen+ gir deg eksklusive fordeler som rabatter, AI-verktøy og faglige ressurser. Medlemskapet hjelper deg med å effektivisere arbeidet, holde deg oppdatert og spare tid og penger i hverdagen

Gyldig frem til kansellert

Tilgang til Fysio-Open

Fysionytt+

Quizer

10% Rabatt på alle kjøp

5% Rabatt på «Nettside til din Klinikk"

50 % rabatt på frakt

Tilgang til Fysiobasen-AI (Under utvikling)

Rabatter fra samarbeidspartnere

Eksklusive produktrabatter

Ta kontakt

Er det noe som er feil?

Noe som mangler?

Noe du savner?

Nyere litteratur?

Ta gjerne kontakt og skriv hvilken artikkel det gjelder og hva som kan endres på. Vi setter pris på din tilbakemelding!

  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Instagram

Takk for at du bidrar!

bottom of page