Er det farlig å trene med smerter?

Mange som opplever smerter i muskler og ledd, blir usikre på om de bør fortsette å være fysisk aktive. Spørsmålet «bør jeg trene når det gjør vondt?» er blant de vanligste i fysioterapipraksis – og frykten for å forverre en skade gjør at mange enten slutter helt å trene eller beveger seg langt mindre enn nødvendig. Samtidig viser moderne smerte- og treningsforskning at sammenhengen mellom smerte og skade er langt mer kompleks enn tidligere antatt. I mange tilfeller er det ikke bare trygt å trene med smerter – det kan være helt avgjørende for bedring.

Smerte betyr ikke alltid skade

En grunnleggende misforståelse er at smerte alltid signaliserer vevsskade. Selv om smerte kan være et tegn på akutt skade, viser forskning at smerte i mange muskel- og skjelettplager i stor grad påvirkes av nervesystemets følsomhet, tidligere erfaringer, stress, søvn og forventninger. Ved langvarige eller uspesifikke smerter er det ofte lite samsvar mellom hvor vondt det gjør og graden av strukturell skade.

Bildeundersøkelser som MR viser for eksempel at mange smertefrie personer har skivebukninger, seneforandringer eller artroseforandringer, uten at dette gir symptomer. Dette betyr ikke at smerten er «innbilt», men at den ikke nødvendigvis reflekterer pågående vevsskade som forverres av bevegelse eller belastning.

Trening som behandling – ikke risiko

For mange muskel- og skjelettplager er gradert trening en av de mest veldokumenterte behandlingsformene. Studier innen ryggsmerter, knesmerter, skuldersmerter og senelidelser viser at tilpasset belastning kan redusere smerte, bedre funksjon og øke vevets toleranse over tid. Mekanismene bak dette inkluderer både fysiske tilpasninger i muskulatur og sener, samt endringer i smertebearbeiding i nervesystemet.

Å unngå belastning over tid kan derimot føre til redusert styrke, lavere belastningstoleranse og økt smertefølsomhet. Dette kan skape en ond sirkel der frykt for smerte fører til inaktivitet, som igjen bidrar til mer smerte og dårligere funksjon.

Når smerte under trening er akseptabelt

Et viktig prinsipp i moderne rehabilitering er å skille mellom «trygg smerte» og varselsymptomer. Lett til moderat smerte under eller etter trening er ofte akseptabelt, så lenge den er forbigående og ikke fører til tydelig funksjonsfall over tid. Mange kliniske retningslinjer anbefaler å bruke smerte som en veiledende parameter, ikke som et absolutt stopp-signal.

Derimot bør trening justeres eller stoppes dersom smerten øker kraftig fra økt til økt, vedvarer betydelig lengre enn forventet restitusjonstid, eller ledsages av tydelig kraftsvikt, nummenhet eller andre nevrologiske symptomer. I slike tilfeller er det viktig med klinisk vurdering.

Frykt, trygghet og mestring

Hvordan smerte tolkes har stor betydning for treningsrespons. Frykt for skade kan i seg selv forsterke smerteopplevelsen og redusere effekten av trening. Pasienter som får god informasjon om at smerte ikke nødvendigvis er farlig, og som opplever kontroll over belastningen, har bedre prognose enn de som unngår aktivitet av frykt.

Her spiller fysioterapeutens rolle en sentral funksjon: å hjelpe pasienten med å finne et trygt nivå for belastning, bygge progresjon gradvis og skape tillit til egen kropp. Trening handler ikke om å presse seg gjennom smerte, men om å bruke smerte som informasjon i en kontrollert prosess.

Oppsummert

For de fleste muskel- og skjelettplager er det verken nødvendig eller ønskelig å være helt smertefri før man trener. Smerte betyr ikke automatisk skade, og riktig tilpasset trening er ofte en nøkkel til bedring. Det avgjørende er hvordan man trener, ikke om man kjenner noe ubehag. Med kunnskap, gradvis progresjon og tydelige rammer er trening i mange tilfeller både trygt og effektivt – også når det gjør litt vondt.

Kilder

• Foster, N. E., Anema, J. R., Cherkin, D., Chou, R., Cohen, S. P., Gross, D. P., … Woolf, A. (2018). Prevention and treatment of low back pain: Evidence, challenges, and promising directions. The Lancet, 391(10137), 2368–2383. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(18)30489-6

• O’Sullivan, P., Caneiro, J. P., O’Keeffe, M., & O’Sullivan, K. (2016). Unraveling the complexity of low back pain. British Journal of Sports Medicine, 50(24), 1473–1474. https://doi.org/10.1136/bjsports-2016-096148

• Smith, B. E., Hendrick, P., Smith, T. O., Bateman, M., Moffatt, F., Rathleff, M. S., & Selfe, J. (2019). Should exercises be painful in the management of chronic musculoskeletal pain? British Journal of Sports Medicine, 53(16), 1025–1032. https://doi.org/10.1136/bjsports-2017-098241

• Vlaeyen, J. W. S., & Linton, S. J. (2012). Fear-avoidance model of chronic musculoskeletal pain. Pain, 153(6), 1144–1147. https://doi.org/10.1016/j.pain.2011.12.009