10 vanlige myter om kroppen

Kroppen vår er kompleks, men det florerer med påstander og “fakta” som enten er utdaterte, overdrevne eller rett og slett feil. Noen av dem har blitt gjentatt så ofte at vi tar dem for gitt, selv om forskning har motbevist dem for lenge siden. Her avslører vi 10 av de mest utbredte mytene om kroppen – og hva vitenskapen faktisk sier i stedet.

1. Vi bruker bare 10 % av hjernen vår

Denne myten har blitt gjentatt i utallige filmer, bøker og artikler, men den er fullstendig feil. Med moderne bildediagnostikk som fMRI og PET-scanning har forskere dokumentert at hele hjernen er aktiv til ulike tider, selv under enkle oppgaver som å puste, bevege seg eller tenke¹. Hver eneste del av hjernen har en spesialisert funksjon, og selv når vi sover, er store deler av hjernen i aktivitet. Det finnes ingen “ubrukt” reserve av hjernekapasitet – vi bruker det vi har, men på ulike måter til ulike tider.

2. Kroppen trenger en detox for å renses for avfallsstoffer

Påstander om at kroppen trenger hjelp til å kvitte seg med “gifter” gjennom detoxkurer eller juicedietter, har ingen rot i medisinsk vitenskap. Kroppen har allerede et svært effektivt avgiftningssystem gjennom lever, nyrer, lunger og hud, som kontinuerlig bryter ned og skiller ut avfallsstoffer². Med mindre man har alvorlig organsvikt, fungerer dette systemet uten behov for eksterne produkter. Studier har vist at det ikke finnes noen dokumentert effekt av kommersielle detox-produkter, og at mange av dem heller kan forstyrre kroppens naturlige balanse³.

3. Man må svette for at treningen skal telle

Svette er kroppens måte å regulere kroppstemperaturen på, ikke et mål på kaloriforbruk. Mengden svette varierer betydelig avhengig av temperatur, klær, genetikk og type aktivitet⁴. En person som går en rask tur i kaldt vær, kan forbrenne like mye som en annen som trener yoga i varmt rom, selv om svetteproduksjonen er helt ulik. Kaloriforbruk og treningsutbytte måles best gjennom intensitet og muskelarbeid, ikke væsketap. Å bruke svette som mål på “effektiv trening” kan føre til feilslutninger og unødvendig risiko for dehydrering.

4. Du må drikke åtte glass vann hver dag

Anbefalingen om “åtte glass vann om dagen” har blitt tolket for bokstavelig. Den opprinnelige anbefalingen fra 1945 sa at voksne trenger omtrent 2,5 liter væske per dag – men den inkluderte vann fra mat og andre drikker⁵. Mange frukter og grønnsaker består av 80–90 % vann, og drikker som melk, juice og til og med kaffe bidrar også. Kroppen har et avansert system som regulerer væskebalansen via tørstefølelse og hormoner som ADH. Det finnes derfor ingen universell regel for vanninntak som passer alle⁶.

5. Alkohol dreper hjerneceller

Det er en seiglivet forestilling at alkohol direkte dreper hjerneceller, men dette er en myte. Ved moderat alkoholinntak er det ikke påvist nevronal celledød i friske mennesker. Langvarig og høyt forbruk av alkohol kan riktignok føre til strukturelle endringer i hjernen, som redusert hjernemasse og skade på nervebaner⁷. Dette skyldes blant annet redusert næringstilførsel, betennelsesreaksjoner og svekket plastisitet, ikke direkte celledrap. Det er med andre ord ikke slik at “hver gang du drikker, mister du hjerneceller”, slik mange tror⁸.

6. Hår og negler vokser etter døden

Dette er en klassisk myte som har eksistert i mange tiår, men den er fysiologisk umulig. Når en person dør, stanser blodtilførsel og celleaktivitet, inkludert vekstprosesser⁹. Det som derimot skjer, er at huden tørker ut og trekker seg tilbake, noe som gir inntrykk av at hår og negler har vokst. Dette er en optisk illusjon, ikke reell vekst. Det finnes ingen biologisk mekanisme som kan opprettholde vekst etter at kroppens systemer har sluttet å fungere.

7. Du forbrenner mest fett hvis du trener på tom mage

Å trene før frokost har blitt en populær metode for fettforbrenning, men forskning viser at forskjellen på fettforbrenning over tid er minimal. Det som ofte skjer ved fastetrening, er at kroppen bruker en større andel fett under selve økten – men det totale fettforbruket gjennom døgnet er nesten likt sammenlignet med trening etter mat¹⁰. Samtidig kan fastetrening føre til redusert intensitet og kortere varighet, noe som gjør økten mindre effektiv totalt sett. Spesielt for kvinner og personer med lavt blodsukker, kan fastetrening være uheldig og føre til svimmelhet, utmattelse eller hormonell ubalanse.

8. Knaking i ledd fører til slitasjegikt

Knaking og knekking i ledd, som når man knekker fingrene eller hører en lyd i knærne ved bevegelse, er vanlig og som regel ufarlig. Lyden skyldes ofte gassbobler som sprekker i leddvæsken, og er ikke tegn på skade¹¹. Forskning viser at personer som knekker fingrene regelmessig ikke har høyere forekomst av artrose enn de som ikke gjør det. Med mindre knakingen er smertefull eller ledsaget av hevelse eller nedsatt bevegelighet, er det ingen grunn til bekymring. Leddlyder er rett og slett en del av normal biomekanikk.

9. Muskel blir til fett når du slutter å trene

Dette er en av de mest misforståtte påstandene i treningsverdenen. Muskel og fett er to ulike vevstyper, med helt forskjellige cellestrukturer og funksjoner¹². Når man slutter å trene, reduseres muskelmassen gradvis, og det totale energiforbruket går ned. Hvis man fortsetter å spise som før, vil overskuddsenergien lagres som fett. Det er altså ikke slik at muskelvev blir “omdannet” til fett – det som skjer, er en nedgang i muskelvolum og samtidig økning i fettlagring, ofte i samme områder. Dette gir inntrykk av at musklene “blir til fett”, men det er fysiologisk umulig.

10. Hjertet stopper et øyeblikk når du nyser

En fascinerende, men feilaktig forestilling. Når du nyser, skjer det en rask trykkforandring i brysthulen, noe som påvirker hjerterytmen midlertidig, men hjertet stopper ikke¹³. Det kan forekomme en kortvarig reduksjon i pulsfrekvensen, kjent som vagusrefleks, men det er snakk om millisekunder og ingen faktisk stans i hjerteslagene. Hjertet slår gjennom hele nysingen, og det er ingen helserisiko knyttet til dette for friske personer. Myten oppstår kanskje fordi man føler et lite “hopp” i brystet under nys, men det er en naturlig del av kroppens refleksreaksjon.

Kilder:

¹ Boyd R, Silk JB. How Humans Evolved. 8th ed. W.W. Norton & Company, 2018.

² Ernst E. “Detox: nonsense or a real need?” Journal of Human Nutrition and Dietetics, 2012.

³ Klein AV, Kiat H. “Detox diets for toxin elimination and weight management: a critical review of the evidence.” Journal of Human Nutrition and Dietetics, 2015.

⁴ Cheuvront SN, Kenefick RW. “Dehydration: physiology, assessment, and performance effects.” Comprehensive Physiology, 2014.

⁵ Valtin H. “'Drink at least eight glasses of water a day.' Really? Is there scientific evidence for '8×8'?” American Journal of Physiology, 2002.

⁶ Popkin BM, D’Anci KE, Rosenberg IH. “Water, hydration, and health.” Nutrition Reviews, 2010.

⁷ Harper C. “The neuropathology of alcohol-related brain damage.” Alcohol and Alcoholism, 2009.

⁸ Oscar-Berman M, Marinković K. “Alcohol: effects on neurobehavioral functions and the brain.” Neuropsychology Review, 2007.

⁹ Knight B. Forensic Pathology. Arnold Publishers, 2004.

¹⁰ Schoenfeld BJ, Aragon AA, Krieger JW. “Effects of meal timing on weight loss and health.” Journal of the International Society of Sports Nutrition, 2015.

¹¹ Kawchuk GN, et al. “Real-time visualization of joint cavitation.” PLoS One, 2015.

¹² Tesch PA. “Skeletal muscle adaptations consequent to long-term heavy resistance exercise.” Medicine & Science in Sports & Exercise, 1988.

¹³ D’Alessandro A, et al. “Cardiac modulation during sneeze reflex: autonomic implications.” Journal of Applied Physiology, 2008.