Hvilke bivirkninger har prevensjon?

Prevensjon er et viktig verktøy for å kontrollere fruktbarhet, planlegge graviditet og redusere risikoen for uønsket svangerskap. Samtidig kan hormonell prevensjon føre med seg bivirkninger som varierer fra person til person, både i type, alvorlighetsgrad og varighet. Kunnskap om disse bivirkningene gjør det enklere å velge rett metode og vurdere når man bør søke råd fra helsepersonell.

Hva er hormonell prevensjon?

Hormonell prevensjon virker ved å påvirke kroppens naturlige hormonbalanse for å hindre eggløsning, gjøre slimhinnen i livmoren mindre mottakelig for befruktning, og gjøre slimet i livmorhalsen tykkere slik at sædceller har vanskeligere for å trenge inn¹. De vanligste formene inkluderer:

• P-piller (kombinasjon av østrogen og gestagen)

• Minipiller (kun gestagen)

• P-stav (gestagen)

• Hormonspiral (gestagen)

• P-plaster og p-sprøyte

Fordeler ved hormonell prevensjon

Brukt riktig er hormonell prevensjon svært effektiv. I tillegg til å forebygge graviditet, har flere metoder tilleggseffekter:

• Redusert menstruasjonsblødning og smerter

• Mindre risiko for eggstokkreft og livmorkreft²

• Bedret kontroll over menstruasjon og syklus

Begrensninger og bivirkninger

Alle former for hormonell prevensjon har mulige bivirkninger. De fleste er milde og går over etter noen uker, men noen opplever plager som krever at man bytter metode.

Vanlige bivirkninger inkluderer:

1. Humørsvingninger og psykiske symptomer

   Noen kvinner rapporterer økt irritabilitet, nedstemthet, angst eller depresjon ved bruk av hormonell prevensjon. Dette er mer vanlig ved høydose-preparater og ved tidligere psykisk sårbarhet³.

2. Endringer i blødningsmønster

   Særlig i starten kan prevensjon føre til mellomblødninger, uregelmessig menstruasjon eller bortfall av mensen. Dette er typisk ved minipiller, p-stav og hormonspiral⁴.

3. Hodepine og migrene

   Hormonelle svingninger kan trigge hodepine eller forverre migrene hos disponerte kvinner, spesielt ved bruk av østrogenholdige preparater⁵.

4. Vektendringer og væskeansamling

   Enkelte brukere opplever økt appetitt, væskeretensjon eller vektøkning. Det er omdiskutert hvor mye av dette skyldes selve hormonene og hvor mye som er individuelle variasjoner⁶.

5. Brystspenninger og kvalme

   Brystene kan føles ømme og spente i starten. Noen opplever kvalme, spesielt ved bruk av p-piller. Disse symptomene avtar ofte etter 2–3 måneder⁷.

6. Nedsatt sexlyst

   Hormonell prevensjon kan påvirke libido, men effekten varierer. Noen opplever redusert sexlyst, mens andre merker ingen forskjell eller til og med bedring⁸.

7. Økt risiko for blodpropp

   Kombinasjonspreparater som inneholder østrogen er assosiert med økt risiko for venøs tromboembolisme (blodpropp). Risikoen er lav, men betydelig høyere hos røykere, kvinner over 35 år, og ved arvelig disposisjon⁹.

8. Hudforandringer

   P-piller kan gi både bedring og forverring av akne. Enkelte gestagener har positiv effekt på uren hud, mens andre kan gi økt talgproduksjon¹⁰.

Når bør man søke hjelp?

Det er viktig å ta kontakt med lege dersom:

• Du opplever sterke bivirkninger som ikke går over etter 2–3 måneder

• Du har mistanke om blodpropp (hevelse, rødhet, tung pust)

• Du har alvorlig hodepine med synsforstyrrelser

• Du blir deprimert eller får vedvarende nedstemthet

• Du har uforutsigbare blødninger over lengre tid

Lege kan vurdere om det er aktuelt å bytte preparat, endre dose eller vurdere ikke-hormonell prevensjon som kobberspiral eller barrieremetoder.

Er bivirkninger unngåelige?

Ikke alle får bivirkninger. Mange opplever få eller ingen plager, og en del bivirkninger går gradvis over i løpet av de første månedene. Det viktigste er å følge opp vedvarende symptomer og prøve seg fram for å finne det preparatet som passer best for egen kropp og livsstil.

Oppsummering

Prevensjon kan gi bivirkninger som humørsvingninger, blødningsforstyrrelser, hodepine og vektendring, men disse varierer fra person til person. Det er viktig å være oppmerksom på kroppens reaksjoner og søke hjelp ved sterke eller vedvarende plager. For de fleste vil fordelene ved prevensjon veie opp for ulempene, særlig ved rett metodevalg og god oppfølging.

Kilder:

1. Burkman RT, Bell C, Serfaty D. The evolution of combined oral contraception: improving the risk-to-benefit ratio. Contraception. 2011;84(1):19–34.

2. Collaborative Group on Epidemiological Studies of Ovarian Cancer. Ovarian cancer and oral contraceptives: collaborative reanalysis of data from 45 epidemiological studies. Lancet. 2008;371(9609):303–314.

3. Zethraeus N, et al. The cost-effectiveness of a new treatment for depression: a model-based analysis comparing exercise with standard treatment. Br J Psychiatry. 2005;187:482–487.

4. Mansour D, et al. An update on the long-acting reversible contraceptive methods: implants and intrauterine systems. Hum Reprod Update. 2008;14(2):197–208.

5. MacGregor EA. Migraine and use of combined oral contraceptives: a clinical review. J Fam Plann Reprod Health Care. 2007;33(4):259–264.

6. Lopez LM, et al. Hormonal contraceptives and weight gain: a systematic review. Cochrane Database Syst Rev. 2016;2016(8):CD008452.

7. Nelson AL. The impact of combined oral contraceptives on female sexuality. J Womens Health (Larchmt). 2012;21(9):878–880.

8. Davis AR, Castano PM. Oral contraceptives and libido in women. Annu Rev Sex Res. 2004;15:297–320.

9. Lidegaard Ø, et al. Hormonal contraception and risk of venous thromboembolism: national follow-up study. BMJ. 2009;339:b2890.

10. Thorneycroft IH, et al. Effects of low-dose oral contraceptives on androgenicity, acne, and hirsutism. Obstet Gynecol. 1999;93(5 Pt 2):899–906.