Blir menn sykere enn kvinner?

Det har lenge vært en oppfatning – og ikke minst en kilde til humor – at menn blir mer syke enn kvinner, særlig ved vanlige infeksjoner som forkjølelse eller influensa. Fenomenet har til og med fått sitt eget populærnavn: «man flu». Men bak stereotypien skjuler det seg faktisk biologiske og medisinske forskjeller som kan forklare hvorfor menn i noen tilfeller faktisk kan bli sykere enn kvinner. Forskning på kjønn og immunforsvar har de siste årene gitt ny innsikt i hvordan menn og kvinner reagerer ulikt på sykdom.

Er det faktisk forskjell?

Ja – en rekke studier har vist at menn i snitt har høyere dødelighet ved infeksjonssykdommer, oftere blir innlagt på sykehus og i noen tilfeller får mer alvorlige forløp. Dette gjelder blant annet ved influensa, tuberkulose, covid-19 og HIV¹. Kvinner ser ut til å ha et mer aktivt immunforsvar enn menn, noe som både beskytter mot infeksjoner og gir raskere rekonvalesens.

Fordeler ved å forstå biologiske kjønnsforskjeller

• Gir bedre tilpasset behandling og dosering av medisiner

• Kan bidra til forebygging og tidlig intervensjon ved risikoprofiler

• Reduserer stereotype forestillinger og fremmer lik helsehjelp

Begrensninger og nyanser i forskningen

Det er viktig å understreke at «menn blir sykere» ikke gjelder alle sykdommer eller situasjoner. Kvinner har høyere forekomst av autoimmune sykdommer, som lupus og revmatoid artritt, og opplever ofte mer intense bivirkninger ved vaksiner og medisiner². Ulikheter må derfor forstås i sammenheng med sykdomstype, livsstil, hormonell status og sosiale faktorer.

Hva sier forskningen om immunforsvaret?

Kvinners immunforsvar er generelt mer robust på flere områder:

• Østrogen stimulerer immunresponser, mens testosteron virker mer dempende³.

• Kvinner har høyere antall CD4+ T-celler og produserer mer antistoff ved vaksinasjon⁴.

• X-kromosomet inneholder flere gener knyttet til immunforsvaret, og kvinner har to X-kromosomer.

Dette gir kvinner en fordel ved mange virus- og bakterieinfeksjoner, men det gjør dem også mer utsatt for overaktiv immunrespons – noe som forklarer økt risiko for autoimmune sykdommer.

Menn og alvorlig sykdom

Ved flere alvorlige infeksjoner har menn vist seg å være mer utsatt:

• Covid-19: Globalt har menn hatt høyere dødelighet, oftere blitt innlagt på intensivavdeling og hatt høyere forekomst av komplikasjoner⁵.

• Influensa: Studier tyder på at menn får sterkere systemiske symptomer som feber og muskelsmerter, samt tregere immunrespons⁶.

• Tuberkulose: Forekommer oftere og mer alvorlig hos menn, selv i land med lik tilgang på helsehjelp⁷.

Sosiale og atferdsmessige faktorer

Forskjeller skyldes ikke bare biologi. Menn har i mange kulturer en høyere terskel for å søke helsehjelp, og venter ofte lenger før de oppsøker lege. Dette kan føre til at sykdommer oppdages senere og dermed er mer alvorlige ved diagnostisering⁸.

Livsstil spiller også en rolle:

• Høyere forekomst av røyking og alkoholbruk hos menn i mange land

• Økt eksponering for yrkesmessige risikofaktorer

• Lavere vaksinasjonsrate blant menn i enkelte aldersgrupper

Er «man flu» et reelt fenomen?

Begrepet "man flu" antyder at menn overdriver sykdom. Men selv om enkelte anekdotiske eksempler lever videre i populærkulturen, viser forskning at menn i enkelte tilfeller faktisk opplever mer alvorlige symptomer ved virusinfeksjoner. En gjennomgang publisert i BMJ konkluderte med at det finnes biologiske mekanismer som støtter ideen om at menn kan ha sterkere symptomopplevelse ved influensalignende sykdom⁹.

Oppsummering

Menn blir i mange tilfeller faktisk sykere enn kvinner ved visse typer infeksjonssykdommer. Dette skyldes en kombinasjon av hormonelle forskjeller, genetikk og immunrespons, samt atferd og livsstil. Samtidig har kvinner høyere risiko for autoimmune sykdommer og sterkere bivirkninger ved enkelte behandlinger. Det viktigste er å anerkjenne forskjellene for å tilpasse medisinsk behandling bedre, og ikke la stereotype oppfatninger overskygge reelle biologiske variasjoner.

Kilder:

1. Klein SL, Flanagan KL. Sex differences in immune responses. Nat Rev Immunol. 2016;16(10):626–638.

2. Ngo ST, Steyn FJ, McCombe PA. Gender differences in autoimmune disease. Front Neuroendocrinol. 2014;35(3):347–369.

3. vom Steeg LG, Klein SL. Sex steroids mediate bidirectional interactions between hosts and microbes. Horm Behav. 2017;88:45–51.

4. Furman D, et al. Systems analysis of sex differences reveals an immunosuppressive role for testosterone in the response to influenza vaccination. Proc Natl Acad Sci U S A. 2014;111(2):869–874.

5. Peckham H, et al. Male sex identified by global COVID-19 meta-analysis as a risk factor for death and ITU admission. Nat Commun. 2020;11(1):6317.

6. Klein SL, Jedlicka A, Pekosz A. The Xs and Y of immune responses to viral vaccines. Lancet Infect Dis. 2010;10(5):338–349.

7. Horton KC, et al. Sex differences in tuberculosis burden and notifications in low- and middle-income countries: a systematic review and meta-analysis. PLoS Med. 2016;13(9):e1002119.

8. Galdas PM, Cheater F, Marshall P. Men and health help-seeking behaviour: literature review. J Adv Nurs. 2005;49(6):616–623.

9. Sue K. The science behind "man flu". BMJ. 2017;359:j5560.