Brachioradialis

Brachioradialis er en lang og spoleformet muskel som strekker seg langs den laterale (tommelsiden) delen av underarmen. Muskelen tilhører den radiale gruppen av underarmens muskler og er plassert helt overfladisk, slik at den lett kan palperes og observeres hos de fleste mennesker, særlig når man utfører en kraftig albuefleksjon i såkalt hammerposisjon. Muskelens utpregede plassering og karakteristiske forløp gjør at den ofte markeres tydelig som en fremtredende muskelbuk på underarmens utside hos personer som bruker armen aktivt eller utfører styrkeøvelser.

Brachioradialis - Detaljert Liste

Felt	Detaljer
Navn	Brachioradialis (norsk: brachioradialis)
Beliggenhet	Lateral side av underarmen, mest overfladisk på radial (tommelsiden)
Type muskel	Overflatisk, fusiform muskel i den radiale gruppen av underarmens bakre (egentlig ekstensor-) kompartment
Opprinnelse (utspring)	Laterale suprakondylære kam (ridge) på humerus og fremre del av laterale intermuskulære septum
Feste (insertion)	Rett proximalt for processus styloideus radii (nedre del av spolebeinet, rett før håndleddet)
Innervasjon	Radialisnerven (n. radialis), hovedsakelig nerverøtter C5–C6 (noen kilder også C7)
Blodforsyning	Radialarterien, radial rekurrent arterie, samt radial kollateral arterie fra a. profunda brachii
Funksjon	- Fleksjon av albue, spesielt i nøytral stilling (tommel opp, «hammer curl») - Hjelper til med pronasjon og supinasjon mot nøytral stilling - Stabiliserer albuen
Palpasjon	Lett synlig og palpabel som fremtredende muskel på lateral underarm når albuen flekteres og underarmen er halvt pronert
Klinisk test	- Muskeltest: Be pasienten bøye albuen mot motstand i halvpronert stilling (tommel opp) - Refleks: Slag på brachioradialis-senen tester C6 (også C5) spinalnerverot
Klinisk relevans	- Viktig ved vurdering av radialisskader (reinnervasjon) - Kan gi Wartenbergs syndrom (trykk på n. radialis superficialis)
Vanlige øvelser	- Hammer curl (med manual, vekt eller strikk) - Eksentrisk forlengelse for tøyning
Relasjoner	- Danner lateral vegg i fossa cubitalis - Overfladisk for a. radialis, n. radialis og v. cephalica i proksimale del
Særlige kjennetegn	- Eneste muskelen i ekstensorgruppen som utfører fleksjon i albue - Sterkest når underarmen er i midtstilling mellom pronasjon og supinasjon
Bruk i hverdagen	Aktiv når du løfter objekter med tommelen opp, f.eks. bære poser, bruke hammer, drikke fra krus
Vanlige plager	- Smerter eller overbelastning ved ensidige, repeterende bevegelser (for eksempel hammering) - Kan forveksles med lateral epikondylitt

Opprinnelse og utspring

Brachioradialis har sitt utspring fra to hovedområder:

• Øvre to tredjedeler av den laterale suprakondylære rygg (crista supracondylaris lateralis) på humerus. Dette er en benkam som ligger på utsiden av nedre del av overarmsbenet, nær albueleddet.

• Den laterale intermuskulære septum, som er en bindevevsplate mellom muskelgruppene i overarmen.

Denne plasseringen gjør at brachioradialis ligger nær overgangen mellom fleksor- og ekstensorgruppene, og danner samtidig den laterale avgrensningen av albuegropen (fossa cubiti).

Forløp og feste

Fra utspringet på humerus går muskelfibrene diagonalt nedover underarmens radiale side. Ca. midt på underarmen går muskelen over i en flat og bred sene som fortsetter nedover og fester seg på den laterale flaten av processus styloideus radii, rett ovenfor håndleddet. Dette festepunktet er lett å palpere like ved håndleddets radiale benutspring.

Fordi brachioradialis fester seg på radius og krysser kun albueleddet (ikke håndleddet), påvirker den ikke håndleddsbevegelser direkte, men er avgjørende for bevegelsene i albueleddet.

Forhold til andre strukturer (relasjoner)

Brachioradialis er den mest overfladiske muskelen på underarmens radialsiden, og er derfor enkel å finne klinisk – spesielt ved albuefleksjon mot motstand.

• Muskelens proksimale (øverste) del ligger lateralt for brachialis og delvis dekkes medialt av denne.

• Senen til biceps brachii passerer dypt forbi brachioradialis på vei mot sitt feste på tuberositas radii.

• Distalt i underarmen, like før håndleddet, ligger brachioradialis-senen lateralt for arteria radialis. Dette området brukes ofte for å palpere radialpuls.

• Overfladisk på muskelen løper v. cephalica og n. cutaneus antebrachii lateralis, som er henholdsvis en vene og en kutan hudnerve for lateralsiden av underarmen.

• I midtre del av underarmen ligger brachioradialis lateralt for flexor carpi radialis, som gir fleksjon i håndleddet.

• I håndleddsregionen krysser senene til abductor pollicis longus og extensor pollicis brevis over brachioradialis-senen før de fortsetter mot tommelen.

Brachioradialis markerer dermed en viktig overgangsstruktur mellom underarmens fremre og bakre muskelgrupper, og danner den laterale veggen av fossa cubiti (albuegropen), sammen med extensor carpi radialis longus.

Klinisk betydning av beliggenhet

På grunn av sin overfladiske og markerte posisjon er brachioradialis ofte involvert i kliniske vurderinger av underarm og albue. Den er sentral i både funksjonelle bevegelsesmønstre og i diagnostikk, for eksempel i vurdering av nerveskader eller muskelatrofi etter traumer. Muskelens sene benyttes også til testing av refleks for C6-rot i klinisk nevrologisk undersøkelse.

Ved ulike grepsvarianter, spesielt i aktiviteter der man holder hånden i nøytralstilling (som ved hammergrep eller løfting av en mugge), vil brachioradialis domineres tydelig, og dens funksjon og anatomi får økt klinisk relevans.

Funksjon, innervasjon og blodforsyning til brachioradialis

Brachioradialis har en spesiell og klinisk viktig rolle som fleksor av albueleddet, til tross for at den anatomisk tilhører den bakre (radiale) muskelgruppen i underarmen. Funksjonen til brachioradialis skiller seg fra de fleste andre muskler i samme region, og denne muskelen er et godt eksempel på hvordan fiberretning og feste bestemmer muskelens aksjon.

Primær funksjon:

• Fleksjon av albueleddet: Brachioradialis bøyer albuen, og er spesielt aktiv når underarmen er i såkalt nøytralstilling (halvveis mellom pronasjon og supinasjon, for eksempel når man holder et glass eller en hammer). I denne posisjonen har muskelen sitt maksimale kraftpotensial.

• Stabilisering under hurtige eller kraftfulle bevegelser: Den gir støtte og kontroll under raske endringer mellom pronasjon og supinasjon, og demper (bremser) bevegelsen under eksentrisk arbeid, for eksempel når man slipper et tungt objekt ned i rolig tempo.

Sekundære funksjoner og synergister:

• Når albuen bøyes fra fullt utstrakt posisjon og hånden holdes i nøytralstilling, er brachioradialis ofte den dominerende fleksoren, mens biceps brachii overtar når hånden er supinert (håndflaten opp).

• Brachioradialis bidrar til å bringe underarmen tilbake mot nøytralstilling, uansett om den startet i pronasjon eller supinasjon. Dette skjer fordi muskelen har feste på radius og dermed påvirker rotasjonsstilling.

• Ved rotasjonsbevegelser hjelper brachioradialis til å "finjustere" bevegelsen tilbake mot midtstilling, selv om den ikke er en sterk rotator i seg selv.

Funksjon i dagligliv og aktivitetseksempler:

• Brachioradialis aktiveres kraftig ved løft i hammergrep, roing, bruk av skrutrekker, løfting av gjenstander med håndflaten mot hverandre (nøytral grep) og i mange idrettslige aktiviteter som tennis og klatring.

• Ved hurtig eller repeterende bøyning av albuen i nøytralstilling (som ved å løfte og senke en mugge), vil brachioradialis arbeide både konsentrisk og eksentrisk for å kontrollere og stabilisere bevegelsen.

Innervasjon

• Brachioradialis innerveres av n. radialis (radialnerven), med hovedsakelig fiberbidrag fra segmentene C5 og C6 i plexus brachialis. Noen ganger kan også C7 bidra.

• Det spesielle med denne muskelen er at den, til tross for at radialnerven primært forsyner muskler som strekker (ekstenderer) albue, håndledd og fingre, så virker brachioradialis som en fleksor. Dette er et viktig poeng i klinisk nevrologisk undersøkelse.

• Ved skade på radialnerven (for eksempel etter humerusfraktur), vil brachioradialis ofte være blant de første musklene som gjenvinner funksjon når nerven kommer seg, og den brukes derfor som referanse ved vurdering av nerveregenerasjon.

Blodforsyning

• Muskelen forsynes hovedsakelig av arteria radialis (radialarterien), som løper langs underarmen på radialsiden.

• I tillegg bidrar radial recurrent artery (tilbakeslagsgren fra a. radialis) og radial collateral artery (gren fra a. profunda brachii, dyptliggende arterie i overarmen) til blodforsyningen.

• Denne rike vaskulariseringen sikrer tilstrekkelig oksygen og næring til muskelen, både under statisk arbeid og dynamiske bevegelser.

Klinisk betydning, palpasjon og undersøkelse av brachioradialis

Brachioradialis er en sentral muskel i underarmen – ikke bare for bevegelse, men også for diagnostikk. Fordi den ligger overfladisk på radialsiden, gir den et tydelig bilde av både kraft og nevrologisk funksjon i arm og hånd. Den er spesielt viktig i flere kliniske sammenhenger:

• Nevrologisk testing:

  Ved undersøkelse av C6-segmentet bruker man ofte brachioradialisrefleksen. Dette gjøres ved å slå lett på senen like over håndleddet på tommelsiden. En tydelig kontraksjon i muskelen og en liten bøyebevegelse i albuen bekrefter intakt refleksbue og funksjon i C6.

• Skadeoppfølging:

  Brachioradialis er blant de første musklene som kan gjenvinne funksjon etter en skade på radialnerven. Ser man at denne muskelen aktiveres tidlig etter for eksempel humerusfraktur, er det et godt prognostisk tegn. Dette kan gi viktig informasjon om nerveheling og videre rehabilitering.

• Overbelastning og smerte:

  Ensformige bevegelser med bøyd albue og nøytral underarm – som bruk av hammer eller roing – kan gi overbelastningsskader. Dette kan vise seg som:

  • Lokal smerte eller ømhet langs radialsiden av underarmen

  • Triggerpunkter eller utstrålende smerter ned mot håndleddet

  • I noen tilfeller redusert kraft ved fleksjon i albue, spesielt i nøytralstilling

Palpasjon og undersøkelse

Brachioradialis palperes best når pasienten bøyer albuen mot motstand og hånden holdes i «midtstilling» – altså verken supinert eller pronert. Da kjennes muskelen tydelig som en avrundet, fast struktur på radialsiden. Distalt kan man følge senen ned til processus styloideus radii. Smerte ved palpasjon, hevelse eller endret konsistens kan indikere overbelastning eller skade.

• Ved manuell muskelstyrketest:

  • Be pasienten bøye albuen mot motstand med hånden i nøytralstilling

  • Unngå at håndleddsfleksorer eller -ekstensorer aktiveres unødvendig, slik at du isolerer brachioradialis

• Muskelrefleksen testes som beskrevet over – viktig både ved mistanke om nervepåvirkning og som del av rutinemessig nevrologisk status.

Vanlige kliniske problemstillinger

Noen tilstander man må kjenne til:

• Wartenberg syndrom:

  Oppstår når den overfladiske grenen av radialnerven klemmes mellom brachioradialis og extensor carpi radialis longus. Symptomene er hovedsakelig nummenhet, prikking eller brennende følelse på håndens bakside, men ingen lammelse. Smertene forverres ofte ved repeterende rotasjon av underarmen.

• Overbelastningsskader:

  Fører ofte til lokale smerter, redusert styrke og ømhet. Dette ses særlig hos personer med manuelt arbeid eller idrettsutøvere.

Rehabilitering og behandling

Et godt rehabiliteringsopplegg starter ofte med avlastning og smertereduksjon. Deretter:

• Gradvis styrketrening av brachioradialis, ofte med lette vekter eller strikk

• Fokus på albuebøy med nøytral underarm – øk belastningen gradvis

• Tøyning: Strekk albuen, bøy håndleddet forsiktig og roter armen slik at tommelen peker ned – dette gir et effektivt strekk på muskelen

• Massasje og tverrfriksjon kan benyttes for å redusere spenninger og øke sirkulasjon

Til slutt er det viktig å huske at brachioradialis ikke bare har betydning for fleksjon i albue – den er også et nøkkelfunn i nevrologisk undersøkelse og bør alltid undersøkes grundig ved smerter eller funksjonstap i underarmen.

Øvelser for brachioradialis

Brachioradialis er spesielt aktiv når du bøyer albuen med underarmen i nøytralstilling (verken helt pronert eller supinert). Mange overser denne muskelen i vanlig trening, men målrettede øvelser kan styrke den, bedre funksjon og forebygge overbelastning. Her får du en grundig gjennomgang av både styrke- og tøyeøvelser, med forklaring på utførelse, mål og fysiologisk effekt.

Styrkeøvelser for brachioradialis

1. Hammer curl

• Formål:Spesifikt styrke brachioradialis ved å belaste albuebøying i nøytral underarmsstilling.

• Utførelse:Stå eller sitt med en manual i hver hånd, håndflatene vendt inn mot kroppen. Bøy albuene og løft vektene rett opp mot skuldrene uten å rotere håndleddet, slik at tommelen peker opp hele veien. Senk rolig tilbake. Unngå å svaie med overkroppen.

• Tolkning:Riktig teknikk gir en tydelig aktivering av muskelen, og du skal kjenne en fasthet på radialsiden av underarmen.

• Progressjon:Øk vekten eller antall repetisjoner gradvis, men sørg for kontrollert bevegelse.

2. Brachioradialis-isometrisk hold

• Formål:Øke muskelens utholdenhet og styrke ved statisk aktivering.

• Utførelse:Hold en manual med hånden i nøytralstilling (som å holde et glass), og bøy albuen til 90 grader. Hold denne posisjonen så lenge du klarer med god teknikk. Bytt arm.

• Tolkning:Brukes ofte i rehabilitering eller som del av en sirkeltrening.

3. Kabel eller strikk hammer curl

• Formål:Variere belastningen gjennom bevegelsesbanen, samt isolere brachioradialis ytterligere.

• Utførelse:Fest et håndtak til et lavt kabelapparat eller bruk en strikk. Ta tak med håndflaten vendt inn mot kroppen og trekk håndtaket mot skulderen mens albuen holdes nær kroppen. Fokuser på langsom og kontrollert bevegelse.

• Tolkning:Juster motstanden etter behov. Ved svakhet eller smerter kan strikk være mer skånsomt.

Tøyeøvelser for brachioradialis

1. Tradisjonell strekk

• Formål:Øke muskellengde og motvirke spenninger etter aktivitet.

• Utførelse:Strekk armen rett ut foran deg, håndflaten ned. Bruk motsatt hånd til å bøye håndleddet nedover og innover (mot lillefingeren), samtidig som du holder albuen strak. Du skal kjenne et strekk på radialsiden av underarmen.

• Tips:Hold 20–30 sekunder, slapp av i skulderen og gjenta 2–3 ganger.

2. Dynamisk strekk

• Formål:Mobilisere og varme opp muskulaturen før aktivitet.

• Utførelse:Utfør lette sirkelbevegelser med håndleddet og bøy/strekk albuen i nøytral underarmsstilling, uten motstand.

• Tolkning:Dette øker sirkulasjonen og gir mild tøyning av brachioradialis før styrketrening.

Praktiske råd

• Bruk lette til moderate vekter i starten, spesielt ved rehabilitering etter skade.

• Variér mellom dynamiske og statiske øvelser for å trene både styrke og utholdenhet.

• Ved smerter eller ømhet, reduser belastningen og sørg for god teknikk.

• Integrer øvelsene som del av et helhetlig treningsprogram for underarm og grep.

Disse øvelsene er relevante både for idrettsutøvere, personer med ensidig belastning i arbeidshverdagen, og i opptrening etter nevrologisk skade eller albueplager. Riktig utførelse og progresjon er viktig for å oppnå best mulig effekt og for å forebygge skader.

Kilder:

• Cael, C. (2010). Functional anatomy: Musculoskeletal anatomy, kinesiology, and palpation for manual therapists. Philadelphia, PA: Wolters Kluwer Health/Lippincott, Williams & Wilkins.

• Moore, K. L., Dalley, A. F., & Agur, A. M. R. (2014). Clinically Oriented Anatomy (7th ed.). Philadelphia, PA: Lippincott Williams & Wilkins.

• Netter, F. (2019). Atlas of Human Anatomy (7th ed.). Philadelphia, PA: Saunders.

• Palastanga, N., & Soames, R. (2012). Anatomy and human movement: structure and function (6th ed.). Edinburgh: Churchill Livingstone.

• Standring, S. (2016). Gray's Anatomy (41st ed.). Edinburgh: Elsevier Churchill Livingstone.