Coracobrachialis

Coracobrachialis er en liten, smal muskel som ligger dypt i den anteromediale (foran og innsiden) delen av overarmen. Den stammer fra korakoidprosessen på scapula, som er et fremtredende benfremspring på skulderbladet, plassert like ved skulderleddet. Fra dette utspringet løper muskelen skrått nedover og fester seg på den mediale (innvendige) siden av midtre del av humerus (overarmsbenet).

Muskelens plassering gjør at den ligger under pectoralis major (brystmuskelen) og mellom biceps brachii og triceps brachii. Den utgjør en del av den anteriore kompartmentet i armen sammen med disse musklene.

Coracobrachialis - Detaljert Tabell

Tema	Detaljert beskrivelse
Plassering	• Dypt foran på overarmen • Strekker seg fra skulder til midten av overarmsbenet (humerus) • Under korte hodet av biceps brachii, tett på armhulen
Utspring	• Coracoid-prosessen (kråkenebbet) på skulderbladet (scapula) • Mellom utspringet til pectoralis minor og det korte hodet av biceps brachii
Feste	• Midtre del på innsiden av humerus • Lineær innfestning midtveis ned på medialsiden av overarmsbenet
Nerveforsyning	• Musculocutaneus-nerven (C5-C7) • Nerven går gjennom muskelen – kan bli påvirket ved skade eller overbelastning
Blodtilførsel	• Greiner fra arteria brachialis (overarmsarterien) • God blodforsyning sikrer rask tilheling ved mindre skader
Funksjon	• Fører armen fremover (fleksjon i skulderleddet) • Trekker armen inntil kroppen (adduksjon) • Stabiliserer skulderleddet ved bevegelse • Hjelper til ved innoverrotasjon av armen
Klinisk betydning	• Kan bli overbelastet ved repetitive bevegelser (push-ups, klatring, tung bæring) • Kan føre til muskelknuter (myofasciale triggerpunkter) • Risiko for nervekompresjon (musculocutaneus nerve), med symptomer som nummenhet og svakhet
Undersøkelse	• Palpasjon dypt mellom biceps og triceps ved armhulen • Styrketest ved adduksjon og fleksjon av armen mot motstand • Spesifikke nervetester ved mistanke om nervepåvirkning
Behandling	• Akutt fase: hvile, is, lett massasje • Subakutt fase: myofascial behandling, tøyning, styrketrening med progressiv belastning • Kronisk: ultralydveiledet injeksjon, spesialisert fysioterapi
Styrkeøvelser	• Fremføring av armen med strikk (fleksjon/adduksjon) • Diagonal adduksjon med kabelmaskin • Isometrisk adduksjon med pute eller ball
Tøyningsøvelser	• Døråpningstøyning for skulderen • Liggende skuldertøyning med partner
Forebygging	• Variere belastning og bevegelser • God oppvarming og tøyning regelmessig • Gradvis økende belastning under trening

Utspring

Coracobrachialis springer ut fra scapula, nærmere bestemt fra coracoidprosessen. Coracoidprosessen er et fingerlignende benutspring som stikker ut fra øvre del av skulderbladet, like foran og nedenfor acromion. Muskelen har sitt utspring fra selve apex (tuppen) av coracoidprosessen, og dens festepunkt er plassert mellom utspringene til to andre muskler:

• M. pectoralis minor: Utspring like medialt for coracobrachialis, og dekker delvis over coracobrachialis sitt utspring.

• M. biceps brachii (caput breve): Har sitt utspring lateralt for coracobrachialis på samme benstruktur. Disse to musklene løper nær hverandre nedover armen.

Plasseringen av utspringet er anatomisk fordelaktig, da muskelen kan fungere som en effektiv stabilisator og hjelpe musklene omkring i samspill ved skulderbevegelser, uten at den trenger å utvikle en stor kraft på egen hånd.

Feste

Etter utspringet fra scapula løper coracobrachialis nedover i en skrå retning langs innsiden (medialsiden) av overarmen. Muskelen ender ca. midtveis ned på humerus (overarmsbenet). Her festes den via en tydelig sene til en lineær benstruktur på den mediale delen av midtskaftet av humerus.

Dette festepunktet er viktig fordi det gir muskelen en god mekanisk posisjon til å utføre fleksjon, adduksjon og en viss grad av innadrotasjon i skulderleddet. Siden festeområdet er plassert dypt og medialt, vil muskelen kunne gi god stabilitet til humerushodet under skulderbevegelse, særlig i bevegelser som trekker armen inn mot kroppen eller forover.

Klinisk relevans av utspring og feste

Utspringet og festet av coracobrachialis er avgjørende for dens funksjonelle rolle. Den skråstilte fiberretningen og det relativt korte avstanden mellom festepunktene gir muskelen gode forutsetninger for hurtige og presise bevegelser, selv om den ikke primært genererer stor kraft. Anatomisk posisjon gjør at muskelen lett kan overbelastes ved repeterende bevegelser som push-ups, gymnastikkøvelser på ringer, tunge løft, eller når armen brukes mye i adduksjon og fleksjon. I tillegg kan coracobrachialis påvirkes ved traumer eller kirurgiske inngrep i skulderregionen, siden utspringet fra coracoidprosessen er et hyppig brukt anatomisk landemerke for kirurgiske prosedyrer.

Nerveforsyning

Coracobrachialis er innervert av musculocutaneus-nerven (C5–C7). Musculocutaneus-nerven er en viktig nerve som stammer fra plexus brachialis, og den penetrerer faktisk selve coracobrachialis-muskelen kort etter at den kommer ut fra axilla (armhulen). Denne anatomiske passasjen gjennom muskelen er spesielt interessant klinisk, da den kan være utsatt for nerveavklemming (nerveentrapment).

En eventuell skade eller irritasjon av musculocutaneus-nerven i dette området kan medføre symptomer som:

• Svekkelse i coracobrachialis og andre muskler den innerverer, som biceps brachii og brachialis, og dermed redusert styrke ved albuefleksjon.

• Sensoriske symptomer som prikking, nummenhet og ubehag langs lateralsiden av underarmen, siden musculocutaneus også gir sensorisk forsyning her via sin gren, nervus cutaneus antebrachii lateralis.

Dette anatomiske forholdet gjør at musculocutaneus-nerven må vurderes nøye hos pasienter med uforklarlige arm- og skuldersmerter eller nedsatt kraft i albuefleksorer.

Blodforsyning

Blodtilførselen til coracobrachialis kommer primært fra grener av arteria brachialis. Arteria brachialis er hovedpulsåren i overarmen, og avgir flere mindre grener som forsyner musklene i det anteriore kompartmentet. Disse grenene er viktige for muskelens funksjon og reparasjonsevne ved skade eller overbelastning.

Coracobrachialis får typisk rikelig med blod fra en mindre gren som går direkte til muskelen fra brachialarterien, og ofte også fra mindre kollateralarterier eller anastomoser i området. Denne gode blodforsyningen er gunstig ved skader eller operasjoner, og sikrer en relativt rask tilheling og restitusjon sammenlignet med muskler med dårligere sirkulasjon. Samtidig kan denne rike blodforsyningen også føre til betydelig hevelse og hematom ved traume eller ruptur, noe som kan påvirke omkringliggende strukturer.

Funksjon i skulderen

Selv om coracobrachialis er en liten og relativt anonym muskel, spiller den en viktig rolle som støttemuskel under flere viktige bevegelser i skulderleddet. De primære funksjonene er:

• Fleksjon: Coracobrachialis bidrar til å løfte armen framover, for eksempel når du strekker deg etter noe, eller rekker fram hånden for å hilse.

• Adduksjon: Muskelen trekker armen tilbake mot kroppens midtlinje, spesielt merkbart når armen har vært løftet ut til siden.

• Innrotasjon: I mindre grad bidrar den til innadrotasjon av armen, som når du fører hånden inn mot magen eller krysser armene foran deg.

Muskelen fungerer best som en sekundær stabilisator som hjelper å holde overarmsbenet (humerus) godt sentrert i skulderskålen (glenoid), særlig ved bevegelser hvor armen løftes og beveges inn mot kroppen. Dette gir skulderen en bedre stabilitet og kontroll ved dynamiske bevegelser.

Betydning ved skade eller svakhet

Dersom coracobrachialis skades eller svekkes, mister man sjelden evnen til å utføre armbevegelser helt, men det kan bli vanskeligere eller smertefullt. Vanlige utfordringer er:

• Smerter eller svakhet ved løft og bæring av gjenstander inntil kroppen, for eksempel bære handleposer, tunge bøker eller et barn.

• Problemer med bevegelser som krever at armen holdes inntil kroppen med belastning, som å åpne tunge dører eller utføre push-ups.

• Vanskelig å nå på tvers av kroppen, for eksempel ved bilkjøring (feste sikkerhetsbelte) eller knytte sko på motsatt fot.

• Redusert prestasjon og økt smerte ved idretter med kast- eller trekkbevegelser, for eksempel baseball, bueskyting eller styrketrening.

Relasjon til andre strukturer

Coracobrachialis er plassert dypt i armen og ligger nær andre viktige muskler og strukturer. Å kjenne til disse relasjonene er avgjørende for både klinisk vurdering og behandling:

• Overfladisk: Pectoralis major ligger over coracobrachialis og dekker den delvis. Det gjør muskelen mindre tilgjengelig ved palpasjon.

• Lateralt: Biceps brachii (kort hode) løper parallelt og ligger tett inntil coracobrachialis. Disse musklene jobber ofte sammen under skulderbevegelser.

• Medialt: Coracobrachialis ligger nær triceps brachii og nervus ulnaris, men er adskilt av bindevevshinner (intermuskulære septa). Dette er viktig ved kirurgiske inngrep eller ved traumer som kan påvirke nærliggende nerver.

• Posteriort: Like bak muskelen ligger axillen (armhulen), hvor viktige blodårer og nerver passerer. Muskelen kan derfor påvirke eller påvirkes av strukturer i dette området ved skader.

Variasjoner og klinisk relevans

Det er dokumentert at coracobrachialis kan variere betydelig fra person til person. Noen av de vanligste variasjonene inkluderer:

• Ekstra festepunkter eller oppdeling av muskelen.

• Fusjonering med biceps brachii eller brachialis.

• Anatomiske variasjoner som kan føre til nervekompresjon, spesielt av musculocutaneus-nerven, som passerer gjennom selve muskelen.

Disse variasjonene har klinisk betydning, spesielt ved operasjoner eller ved vurdering av uforklarlig arm- og skuldersmerte. En forstørret eller forkalket muskel kan i sjeldne tilfeller gi nervekompresjon med smerter, prikking eller nummenhet nedover armen.

Kliniske tilstander

Vanlige plager som påvirker coracobrachialis er typisk relatert til overbelastning:

• Repetitiv belastning (RSI): Konstant bruk av muskelen kan føre til betennelse, stivhet eller forkalkninger.

• Myofascial smertesyndrom: Kronisk belastning kan gi triggerpunkter med smerter som stråler ut i armen.

• Nervekompresjon: Hypertrofi av muskelen kan i sjeldne tilfeller komprimere musculocutaneus-nerven, med smerter, svakhet eller nummenhet nedover armen som resultat.

Undersøkelse

For å finne ut om smerte eller funksjonstap stammer fra coracobrachialis, er det avgjørende med grundig klinisk undersøkelse. Muskelen ligger dypt og tett på flere andre strukturer, og det krever derfor spesifikke tester for å isolere den effektivt:

• Palpasjon og triggerpunkter:

  Pasienten sitter med armen avslappet langs siden. Plasser fingrene dypt på innsiden av overarmen nær armhulen, mellom biceps foran og triceps bak.Be pasienten presse armen lett innover mot kroppen. Coracobrachialis blir da tydeligere. Smerte, ømhet eller harde knuter (triggerpunkter) kan indikere muskelspenning eller myofascial irritasjon.

• Styrketesting (manual muskeltest):

  Pasienten sitter med skulderen lett flektert (fremover), armen lett utadrotert, og albuen bøyd i ca. 90 grader. Be pasienten presse armen inn mot kroppen (adduksjon) og fremover (fleksjon) mot din motstand på innsiden av overarmen.Smerte, svakhet eller manglende evne til å holde posisjonen tyder på problemer med coracobrachialis.

• Nervetester (musculocutaneus nerve):

  Ved mistanke om nervepåvirkning kan man gjøre sensibilitets- og krafttester på underarmen, særlig ved prikking, nummenhet eller strålende smerter.

Behandling ved skade eller smerter

Hvis coracobrachialis er årsaken til smerter eller funksjonstap, er målet med behandling først å redusere irritasjon og betennelse, deretter bygge opp muskelen gradvis for å hindre tilbakefall. Typisk behandlingsprotokoll inkluderer:

• Akutt fase (første 48–72 timer):

  • Avlastning: Reduser aktiviteter som provoserer smerte.

  • Is: Reduserer akutt inflammasjon og smerter lokalt.

  • Lett massasje: Kan gi smertelindring og løsne spenninger i tidlig fase.

• Subakutt fase (etter 72 timer og utover):

  • Myofascial frigjøring og massasje: Effektivt for å løse opp triggerpunkter og muskelknuter, som igjen reduserer smerter.

  • Tøyning: Forsiktig tøyning av muskelen for å gjenvinne normal fleksibilitet. Dette forebygger tilbakefall av muskelspenninger.

  • Gradvis belastning: Kontrollert styrketrening for å gjenopprette normal muskelstyrke og funksjon.

• Ved kroniske tilfeller: Dersom symptomene vedvarer, kan det være aktuelt med ultralydveiledet injeksjonsbehandling eller dypvevsteknikker utført av spesialist. Fysioterapi med målrettet rehabiliteringsprogram gir best langvarige resultater.

Øvelser for å styrke og tøye muskelen

Å styrke og tøye coracobrachialis forebygger plager og forbedrer generell skulderfunksjon. Under finner du øvelser som effektivt og spesifikt retter seg mot denne muskelen.

Styrkeøvelser:

• Fremoverføring med strikk:

  • Fest en treningsstrikk bak deg i skulderhøyde.

  • Hold strikken med utstrakt arm, albuen lett bøyd, trekk armen fram og innover mot kroppens midtlinje. Hold et øyeblikk og returner kontrollert.

  • Utfør 10–12 repetisjoner, 2–3 sett.

• Diagonal adduksjon med kabel:

  • Stå ved siden av en kabelmaskin med håndtaket festet høyt.

  • Ta tak i håndtaket med armen løftet ut fra kroppen, trekk hånden diagonalt nedover og inn foran kroppen til den når motsatt hofte. Hold kontrollert tilbake.

  • Utfør 8–10 repetisjoner, 2–3 sett.

• Isometrisk adduksjon:

  • Plasser en liten pute eller ball mellom albuen og kroppen.

  • Press albuen mot ballen/puten i 10–15 sekunder, og slipp langsomt.

  • Utfør 8–10 repetisjoner, 2–3 ganger daglig for å redusere smerte og bygge opp stabilitet i skulderområdet.

Tøyningsøvelser:

• Coracobrachialis-strekk (døråpningstøyning):

  • Stå ved siden av en døråpning. Grip dørkarmen med håndflaten vendt fremover.

  • Armen plasseres lett ut og bakover, og drei kroppen sakte bort fra armen til du kjenner strekket foran i skulder/armhulen.

  • Hold tøyningen 20–30 sekunder. Gjenta 3–4 ganger per arm.

• Liggende skuldertøyning:

  • Ligg på ryggen med armen ut til siden i skulderhøyde, håndflaten opp.

  • En partner holder underarmen og trekker armen forsiktig bakover og nedover mot gulvet, til du kjenner et godt strekk foran på skulderen.

  • Hold 20–30 sekunder, gjenta 2–3 ganger.

Forebygging og tips til hverdagen

For å unngå smerter eller skader i coracobrachialis, kan man gjøre følgende tiltak i hverdagen:

• Variasjon i bevegelsesmønster: Unngå gjentatte ensidige belastninger som push-ups eller bæring av tunge vesker. Varier grep og armposisjon jevnlig.

• Oppvarming før aktivitet:Før trening med belastning eller idretter som involverer skulderleddet, er det viktig med god oppvarming for å øke blodsirkulasjon og elastisitet i muskelen.

• Regelmessig tøyning: Gjør tøyningsøvelser rutinemessig, spesielt hvis du kjenner at du blir stiv i skulder- eller armpartiet.

• Tilpasset belastning og progresjon: Øk belastning gradvis under trening. Ikke press gjennom smerte, da dette kan føre til langvarige problemer.

Oppsummert – coracobrachialis i klinikken

Coracobrachialis er kanskje liten, men den har en viktig rolle i skulderens stabilitet og funksjon. Selv om muskelen sjelden blir skadet alene, kan den gi diffuse smerter eller svakhet ved feil bruk, overbelastning eller myofasciale spenninger. Grundig klinisk vurdering, målrettet behandling og spesifikke øvelser er nøkkelen til god funksjon og forebygging av plager knyttet til denne muskelen.

Kilder:

• Moore, K. L., Dalley, A. F., & Agur, A. M. R. (2014). Clinically Oriented Anatomy (7th ed.). Philadelphia, PA: Lippincott Williams & Wilkins.

• Palastanga, N., & Soames, R. (2012). Anatomy and human movement: structure and function (6th ed.). Edinburgh: Churchill Livingstone.

• Standring, S. (2016). Gray's Anatomy (41st ed.). Edinburgh: Elsevier Churchill Livingstone.

• Netter, F. (2014). Atlas of Human Anatomy (6th ed.). Philadelphia, PA: Saunders.