Deltoid
- Fysiobasen

- 24. juni
- 8 min lesing
Deltoideus er den karakteristiske, trekantede skuldermuskelen som gir skulderen sin avrundede form. Muskelen dekker glenohumeralleddet på alle sider og består av tre distinkte deler: fremre (claviculær), midtre (acromial) og bakre (spinal). Disse delene har ulike utspring og funksjoner, men smelter sammen i et kraftig senefeste på humerus.

Deltoid - Liste
Felt | Detaljert forklaring |
Navn | Deltoideus (deltoidmuskel) |
Opprinnelse | - Fremre (clavikulær): Lateral tredjedel av clavicula (kragebeinet) - Midtre (acromial): Acromion på scapula (skulderbladets høyde) - Bakre (spinal): Bakre kant av spina scapulae (skulderbladets ryggkam) |
Feste | Deltoidtuberositeten på lateralsiden av humerus (overarmsbenet) |
Innervasjon | Axillarisnerven (C5, C6), fra bakre fasciculus av plexus brachialis |
Blodforsyning | - Posterior og anterior circumflex humeral arterie - Thoracoacromial arterie (deltoid- og acromialgrener) - Subscapularis-arterien - Deltoidgren fra a. profunda brachii |
Hovedfunksjon | - Midtre del: Abduksjon av skulder (spesielt 15–90 grader) - Fremre del: Fleksjon og innadrotasjon - Bakre del: Ekstensjon og utadrotasjon - Stabiliserer humerus i glenoid (skulderleddet) |
Relasjoner | Ligger over rotatorcuffen (supraspinatus, infraspinatus, teres minor, subscapularis), dekker skulderleddet, beskytter axillarisnerven og blodkar |
Klinisk betydning | Viktig for skulderstabilitet, spesielt ved skade på rotatorcuffen. Skader på axillarisnerven gir lammelse og tap av skulderkontur. Overbelastning gir ofte smerte hos idrettsutøvere og arbeidere med løft og over skulderhøyde-aktiviteter. Deltoideus kan også rammes av inflammasjon og ruptur, ofte i forbindelse med massive rotatorcuffskader. |
Palpasjon | Lett å palpere; fremre del foran på skulderen, midtre på siden og bakre på baksiden. Hver del kan testes isolert mot motstand for funksjonsvurdering. |
Viktige øvelser | - Sidehev (midtre del) - Fronthev (fremre del) - Omvendt flyes/ekstern rotasjon (bakre del) - Skulderpress (alle deler) - Proprioseptive og isometriske øvelser for stabilitet |
Sentrale undersøkelser | - Muskeltesting: Motstand mot abduksjon (midtre del), fleksjon (fremre del), ekstensjon (bakre del) - Sensibilitetstest over deltoideus for å vurdere axillarisnervens funksjon |
Utspring og feste

Deltoideus har et bredt utspring og et relativt smalt feste.
– Fremre del (claviculær): Starter på den laterale tredjedelen av kragebeinet (clavicula).
– Midtre del (acromial): Utspring fra den laterale delen av acromion på skulderbladet (scapula).
– Bakre del (spinal): Utspring fra bakre kant av spina scapulae.
Alle tre deler samles i en kraftig sene som fester seg til tuberositas deltoidea på humerus,
omtrent midtveis ned på overarmen.
Relasjoner og nabostrukturer

Deltoideus ligger rett under huden og fascien i skulderområdet, og er lett å se og palpere hos de fleste. Muskelen dekker flere dype strukturer:
Rotatorcuffens muskler (supraspinatus, infraspinatus, teres minor og subscapularis)
Senene til biceps brachii og triceps brachii
Coracobrachialis og deler av pectoralis major
Subacromial/subdeltoid bursa
Nerver og blodkar, inkludert nervus axillaris og arteria circumflexa humeri
Dette gjør deltoideus til en sentral og beskyttende struktur for skulderens anatomiske kompleks.
Innervasjon
Deltoideus får sin nerveforsyning fra nervus axillaris (C5 og C6), som er en hovedgren fra plexus brachialis. Nervens forløp tett på humerushalsen gjør den utsatt ved skulderluksasjoner og brudd.
Blodforsyning
Muskelens blodtilførsel er rik og kommer fra flere arterielle grener:
Posterior og anterior circumflex humeral artery
Thoracoacromial artery (acromial- og deltoidgrener)
Subscapular artery og dype grener fra brachialarterien
Denne rike vaskulariseringen reflekterer deltoideus sin kraft og betydning i skulderens bevegelser.
Funksjon og biomekanikk
Deltoideus er en muskel med komplekse og varierte oppgaver i skulderleddet. For å forstå hvordan denne muskelen bidrar til både kraft, presisjon og stabilitet, må vi se nærmere på hvordan de ulike delene jobber – både hver for seg og i samspill. Her får du en grundig gjennomgang med tydelige punkter og forklarende tekst.
Hovedfunksjoner
Abduksjon av skulder
Deltoideus er hovedmuskelen som løfter armen ut fra kroppen (abduksjon). Den midtre delen står for det meste av denne kraften, men supraspinatus må først aktivere de første 15 gradene før deltoideus kan overta. Ved videre abduksjon arbeider hele muskelen sammen for å løfte armen effektivt.
Fleksjon av skulder
Fremre (claviculære) del bøyer armen fremover. Dette er viktig i bevegelser som å rekke ut armen eller løfte noe rett foran kroppen.
Ekstensjon av skulder
Bakre (spinale) del strekker armen bakover. Dette brukes når du trekker armen bak kroppen, for eksempel når du skal sette deg i en stol eller dra noe bakover.
Rotasjoner i skulderleddet
Fremre del roterer armen innover (medial rotasjon), mens bakre del roterer armen utover (lateral rotasjon). Dette gir finmotorikk og kontroll når du for eksempel skrur på noe eller kaster en ball.
Biomekanikk og stabilisering
Dynamisk stabilisering av glenohumeralleddet
Deltoideus stabiliserer skulderen ved å trekke hodet av overarmsbenet opp mot leddpannen, spesielt når du bærer eller løfter. Denne stabiliteten beskytter mot subluksasjon eller utglidning av skulderleddet, særlig ved tunge løft.
Samarbeid med rotatorcuffen
For å forhindre at deltoideus trekker overarmsbenet for høyt opp mot acromion og skaper impingement, må rotatorcuffen alltid motvirke denne kraften. Uten dette samarbeidet oppstår ofte smerter og funksjonstap.
Eksentrisk og konsentrisk aktivering
Deltoideus arbeider konsentrisk når du løfter armen, og eksentrisk når du senker armen rolig ned igjen. Dette gir både kraft og kontroll i alle bevegelser.
Eksempler på funksjon i dagligliv og idrett
Daglige aktiviteter
Løfte handleposer, vaske hår, ta på klær, bære barn – alt dette krever at deltoideus fungerer optimalt.
Idrett og arbeid
Svømming, kasting, skyting, roing og alle yrker med mye arbeid over skulderhøyde stiller store krav til både styrke, utholdenhet og samspill i deltoideus.
Kliniske forhold
Skader og overbelastning
Deltoideus kan få tendinopati eller overbelastning ved mye repetitiv bruk, særlig hos idrettsutøvere og i jobber med mange løft. Svekkelse etter nerveskade gir ofte tydelig funksjonstap, og kan gjøre det nesten umulig å løfte armen ut fra kroppen.
Kompensasjon ved andre skulderskader
Ved skade på rotatorcuffen må deltoideus ofte kompensere, noe som gir endret bevegelsesmønster og risiko for feilbelastning.
Klinisk betydning, undersøkelse og rehabilitering

Deltoideus-muskelen har stor klinisk betydning, og dens funksjon og helse er avgjørende både for daglige aktiviteter og for idrettsprestasjon. Skader, svakhet eller tap av funksjon i denne muskelen gir ofte markant funksjonstap i skulderen og kan være utfordrende å rehabilitere. Her får du en grundig og forklarende gjennomgang av kliniske forhold, undersøkelsesteknikker og prinsipper for behandling.
Klinisk betydning og vanlige tilstander
Deltoideus kan bli rammet av en rekke tilstander, både isolert og som en del av større skulderproblematikk:
Deltoidruptur og muskelskade: Sjeldne, men kan oppstå ved direkte traume eller i forbindelse med større rotatorcuff-skader. Slike rupturer gir nedsatt kraft, smerter og problemer med å løfte armen.
Tendinopati og overbelastning: Ved gjentatt bruk, spesielt ved mange løft eller mye arbeid over skulderhøyde, kan muskelfestet bli irritert og smertefullt. Typisk hos idrettsutøvere, malere, sykepleiere og eldre med nedsatt vevskvalitet.
Axillaris-nerveskade: Axillaris-nerven innerverer deltoideus. Skade på denne nerven – f.eks. etter skulderluksasjon eller fraktur i øvre del av humerus – gir slapphet, tap av følsomhet over den laterale skulder og manglende evne til å abdusere skulderen.
Kompensasjonsplager: Hvis rotatorcuffen er skadet, blir deltoideus ofte overaktiv, noe som kan forverre smerte og lede til sekundære belastningsskader.
Undersøkelse og funksjonstesting
Inspeksjon: Se etter atrofi, asymmetri eller deformitet. Ved nerveskade blir skulderen ofte flat og mister sin runde kontur.
Palpasjon: Deltoideus er lett å palpere. Smerte eller hevelse indikerer mulig skade, betennelse eller ruptur.
Styrketest:– Pasienten abuserer skulderen mot motstand, vanligvis med armen i 90 graders abduksjon.– Smerte eller svakhet gir indikasjon på skade i muskelen eller tilhørende nerve.– De ulike hodene testes ved å endre armens posisjon: fremre del ved fleksjon, bakre del ved ekstensjon, midtre del ved ren abduksjon.
Sensibilitet: Undersøk følelse over den laterale skulderen for å vurdere axillaris-nervens funksjon.
Spesialtester:– Drop arm test: Brukes for å skille deltoideus- og rotatorcuff-funksjon.– Empty can/Full can test: Skiller ofte mellom deltoideus og supraspinatus ved abduksjon.
Rehabiliteringsprinsipper
Behandling og opptrening må tilpasses årsaken til plagene, men følger likevel noen grunnprinsipper:
Akutt skade:– Hvile, is og avlastning ved akutt overbelastning eller skade.– Gradvis mobilisering når smerte tillater det, for å unngå atrofi og stivhet.
Styrke- og stabilitetstrening:– Øvelser som aktiverer alle tre deler av deltoideus:• Lateral raises (midt-delen)• Front raises (fremre del)• Reverse flies eller ekstensionsøvelser (bakre del)– Unngå tung belastning tidlig etter skade, bygg opp gradvis med kontrollerte bevegelser.
Koordinasjon og samspill:– Alltid inkludere øvelser for rotatorcuffen, for å sikre riktig bevegelsesmønster og unngå impingement.– Fokus på skulderbladets posisjon og funksjon.
Progresjon og retur til aktivitet:– Progresjon styres av smerte, funksjon og kontroll – ikke bare styrke.– Før retur til idrett eller tungt arbeid må pasienten ha full bevegelighet, normal kraft og god utholdenhet i muskulaturen.
Kliniske tips og fallgruver
Ikke overse deltoideus ved skuldersmerter – denne muskelen kan kompensere for mange andre skulderproblemer, og overbelastning kan oppstå sekundært til rotatorcuff-plager.
Ved nerveskade må pasienten følges opp nøye, da langvarig svakhet kan gi permanent atrofi.
Bruk alltid funksjonelle tester for å vurdere samspill mellom deltoideus og resten av skulderkomplekset
Øvelser:
Deltoideus-muskelen har tre distinkte deler – fremre (clavikulær), midtre (acromial) og bakre (spinal) – som sammen gjør det mulig å bevege skulderen i nær sagt alle retninger. For å utvikle både styrke, kontroll og funksjon må alle deler trenes målrettet, og øvelsesvalget bør tilpasses både individuell funksjon og rehabiliteringsmål.
Grunnleggende prinsipper for deltoidtrening

Effektiv trening av deltoideus handler ikke bare om styrke, men også om nevromuskulær kontroll, stabilitet og balanse mellom muskelhodene. Deltoideus arbeider tett sammen med rotatorcuffen og muskulaturen rundt skulderbladet, og dårlig balanse kan gi økt risiko for skade og smerter.
Når du trener deltoideus:
Varier mellom isolasjonsøvelser (som aktiverer én del av muskelen spesifikt) og sammensatte øvelser (som utfordrer flere deler samtidig).
Start med lette vekter og perfekt teknikk – særlig ved rehabilitering etter skade eller operasjon.
Unngå for tunge belastninger eller øvelser med dårlig teknikk, da dette kan føre til overbelastning og kompensasjon.
Ha fokus på bevegelsesbane og unngå smerte. Skarp eller stikkende smerte under trening er tegn på at øvelsen må tilpasses.
Øvelser for deltoideus
1. Isolasjon av midtre del (acromial del):
Sidehev (Lateral raises)
Denne øvelsen retter seg spesifikt mot midtre del av deltoideus, som er hovedansvarlig for abduksjon av skulderen.
Utførelse: Stå med en manual i hver hånd, armene langs siden. Løft armene ut til siden til de er omtrent i skulderhøyde, med en svak bøy i albuen. Senk rolig ned igjen.
Viktige tips: Unngå å svinge vektene. Fokuser på å løfte med skulderen, ikke nakken eller armene.
Vanlige feil: For tung belastning, kompensasjon med overkroppen eller trapezius, og for stor bevegelsesbane (over horisontalen).
2. Isolasjon av fremre del (clavikulær del):
Fronthev (Front raises)
Denne øvelsen aktiverer spesielt fremre del, som står for fleksjon og innadrotasjon av skulderen.
Utførelse: Hold manualene foran lårene. Løft armene rett frem til skulderhøyde, håndflatene peker ned. Senk rolig ned.
Tips: Ikke løft over skulderhøyde, og unngå å svaie med kroppen.
3. Isolasjon av bakre del (spinal del):
Omvendt flyes (Reverse flyes)
Aktiverer bakre del, viktig for ekstensjon og utadrotasjon.
Utførelse: Sett deg foroverbøyd på en benk eller stå med overkroppen lent frem. Med manualer i hendene, før armene ut til siden og bakover, slik at du kjenner aktivering bak på skulderen.
Tips: Ikke trekk sammen skulderbladene for mye – fokuser på ren skulderbevegelse.
4. Sammensatte øvelser (flere deler av deltoideus):
Skulderpress (Shoulder press)
En baseøvelse som aktiverer alle delene, men særlig midtre og fremre del.
Utførelse: Sittende eller stående, start med manualer eller stang ved skuldrene. Press oppover til armene er nesten strake, før rolig tilbake.
Variasjon: Militærpress med stang, eller Arnold press hvor håndstilling roteres gjennom bevegelsen.
Forskning: Skulderpress har i EMG-studier vist høy aktivering av deltoideus sammenlignet med flere andre øvelser¹.
Push-ups og varianter:
5. Progresjon og variasjon:
Bruk strikk, maskiner, manualer eller egen kroppsvekt.
Isometriske øvelser som å presse armen statisk ut til siden mot en vegg kan være nyttige tidlig i rehabilitering.
Funksjonelle øvelser som diagonalhev med strikk, eller øvelser hvor man kombinerer ben- og skulderarbeid (f.eks. thrusters), utfordrer stabilitet og koordinasjon.
Forskning: Hva er de mest effektive øvelsene?
Flere EMG-studier har sammenlignet ulike skulderøvelser og funnet at:
Sidehev gir størst aktivering av midtre del av deltoideus.
Skulderpress, særlig med manualer, gir høy samlet aktivering av hele muskelen³.
Omvendt flyes og ekstern rotasjon med strikk aktiverer bakre del optimalt, og reduserer risiko for ubalanse.
En kombinasjon av isolasjons- og baseøvelser gir best total utvikling av styrke og funksjon.
Husk:
Deltoideus må trenes i samspill med rotatorcuff og skulderbladsmuskulatur for å gi et sunt og funksjonelt skulderparti.
Ved smerte eller tidligere skade bør progresjonen være gradvis og styres av funksjon, ikke kun belastning.
Kilder:
Moore, K. L., Dalley, A. F., & Agur, A. M. R. (2014). Clinically Oriented Anatomy (7th ed.). Philadelphia, PA: Lippincott Williams & Wilkins.
Saladin, K., McFarland, R., Gan, C. and Cushman, H., 2018. Essentials Of Anatomy & Physiology: The Unity Of Form And Function. 8th ed. New York: McGraw-Hill Education.
Soames, R., Palastanga, N. and Richardson, P., 2012. Anatomy And Human Movement. 6th ed. Elsevier Ltd.
Standring, S. (2016). Gray's Anatomy (41st ed.). Edinburgh: Elsevier Churchill Livingstone.
Andersen V, et al. (2014). Muscle activation and strength in the shoulder press and shoulder lateral raise exercises. Journal of Strength and Conditioning Research.
Boeckh-Behrens W, Buskies W. (2000). Influence of different strength training exercises on muscle activity of the deltoideus muscle.
Reinold MM, et al. (2004). Electromyographic analysis of the deltoid muscle during shoulder rehabilitation exercises.








