Er fysioterapi nyttig ved artrose? Slik sier forskningen at du bør trene

Artrose, eller slitasjegikt som det ofte kalles, er en av de vanligste leddsykdommene i verden. I Norge anslås det at rundt 300 000 mennesker lever med artrose i hofte eller kne, og forekomsten øker med alderen¹. Mange av dem stiller det samme spørsmålet: Er fysioterapi faktisk nyttig, eller er operasjon den eneste løsningen? Svaret fra forskningen er tydelig — fysioterapi, med riktig og tilpasset trening, er førstevalg ved artrose, og det er ingen grunn til å vente til kniven må frem.

Hva er artrose, og hvorfor får vi det?

Artrose er en kronisk, degenerativ leddsykdom der brusken i leddet gradvis brytes ned². Dette fører til smerte, stivhet, redusert bevegelighet og etter hvert nedsatt funksjon i leddet². Tilstanden rammer oftest vektbærende ledd som knær og hofter, men kan også oppstå i andre ledd som fingre og rygg.

Risikofaktorene er mange, og inkluderer blant annet:

• Høy alder

• Overvekt og fedme

• Tidligere skader i leddet

• Arvelighet

• Tunge belastninger over tid²

Når brusken slites ned, får vi mindre demping mellom knoklene, som kan føre til smerter og betennelse i leddet. Men til tross for at sykdommen er kronisk, betyr ikke det at utviklingen er uunngåelig. Nettopp her spiller fysioterapi og trening en avgjørende rolle.

Hvorfor er fysioterapi førstevalg ved artrose?

Mange blir overrasket når de hører at operasjon kun er siste utvei ved artrose i hofte og kne. I norske og internasjonale retningslinjer pekes det entydig på fysioterapi og trening som førstevalg for behandling³.

Grunnen er enkel: Regelmessig, tilpasset trening styrker muskulaturen rundt det affiserte leddet, forbedrer stabilitet og reduserer belastningen på leddflatene³. Sterkere muskler fungerer som en naturlig støtdemper, som avlaster slitte ledd og gir bedre funksjon i hverdagen.

En stor systematisk oversikt publisert i British Medical Journal viser at trening gir betydelig smertelindring og forbedret livskvalitet ved artrose, og at effekten er sammenlignbar med smertestillende medisiner — uten bivirkningene som medisiner kan gi⁴.

Som fysioterapeut og forsker Nina Østerås ved Diakonhjemmet sykehus sier: "Forskningen viser at riktig trening er like effektivt som medikamentell behandling for mange med artrose, og bidrar til at pasientene mestrer hverdagen bedre"⁵.

Hvordan fungerer treningen?

Det finnes ingen "quick fix", men det som er viktig å forstå, er at trening ved artrose må være regelmessig, strukturert og tilpasset individuelt. Forskningsbaserte treningsprogrammer som GLA:D (Good Life with osteoArthritis in Denmark) har vist gode resultater i flere land, inkludert Norge⁶.

Effekten av treningen er både lokal og systemisk:

• Lokalt, ved å styrke muskulaturen rundt leddet og redusere belastning på slitt brusk.

• Systemisk, fordi fysisk aktivitet reduserer betennelsesnivået i kroppen og fremmer generell helse⁷.

Det viktige er å finne balansen mellom tilstrekkelig belastning og god restitusjon. Mange er redde for at trening skal forverre artrosen, men forskning viser tvert imot at riktig trening er trygt og gir positiv effekt, selv for pasienter med moderat til alvorlig artrose⁸.

Konkrete øvelser anbefalt ved artrose

La oss gjøre dette praktisk. Her er noen konkrete øvelser som kan hjelpe deg med artrose i hofte og kne:

1. Knebøy til stol

• Stå med føttene i hoftebreddes avstand foran en stol.

• Bøy knærne kontrollert og sett deg ned på stolen.

• Reis deg opp igjen uten å bruke hendene.

• Gjenta 10–15 ganger.

2. Hofteabduksjon stående

• Stå med støtte fra en stol eller bord.

• Løft det ene beinet rett ut til siden uten å lene deg.

• Senk rolig tilbake.

• Gjør 10–15 repetisjoner per bein.

3. Seteløft

• Ligg på ryggen med føttene i gulvet og knærne bøyd.

• Løft hoftene opp til kroppen danner en rett linje fra skuldre til knær.

• Hold i 3 sekunder før du senker rolig ned.

• Gjenta 10–15 ganger.

4. Tøyning av hoftebøyer

• Stå i utfall med det bakerste kneet i gulvet.

• Skyv hoften fremover til du kjenner lett strekk foran hoften.

• Hold i 30 sekunder og bytt side.

Disse øvelsene er trygge, kan gjøres hjemme, og bygger gradvis opp styrke og bevegelighet i leddene. Husk: Konsistens er nøkkelen!

Når er operasjon aktuelt?

Operasjon, som for eksempel innsetting av protese i kne eller hofte, vurderes først når konservativ behandling som fysioterapi og trening ikke gir tilstrekkelig effekt⁹. Ifølge nasjonale retningslinjer bør operasjon aldri være førstevalg, da det medfører risiko for komplikasjoner som infeksjon, blodpropp og proteseslitasje⁹.

Ved å trene regelmessig og følge et strukturert treningsprogram, kan mange utsette eller helt unngå operasjon⁹. I tillegg viser studier at pasienter som har trent før en eventuell operasjon, opplever raskere rehabilitering og bedre sluttresultat¹⁰.

Oppsummering

Fysioterapi er ikke bare nyttig ved artrose — det er den klart anbefalte førstelinjebehandlingen. Gjennom målrettet og regelmessig trening styrker du muskulaturen rundt de affiserte leddene, reduserer smerte, forbedrer bevegeligheten og øker livskvaliteten. Med god oppfølging fra fysioterapeut, og litt egeninnsats, kan du oppnå betydelig bedring og ofte utsette eller unngå kirurgi.

Så neste gang du kjenner at knærne verker eller hoften protesterer, husk at det beste du kan gjøre er å holde deg i bevegelse. Som forskningen viser: Trening er medisin — og den er både trygg og effektiv.

Kilder

1. Norsk Revmatikerforbund (2023). Artrose i Norge – Forekomst og påvirkning.

2. Hunter, D.J., Bierma-Zeinstra, S. (2019). Osteoarthritis. The Lancet.

3. Helsedirektoratet (2022). Nasjonale faglige retningslinjer for behandling av artrose.

4. Fransen, M., McConnell, S. (2016). Exercise for osteoarthritis of the knee: Cochrane Database of Systematic Reviews.

5. Østerås, N. (2023). Intervju i Tidsskrift for Fysioterapi.

6. Skou, S.T., Roos, E.M. (2017). Good Life with osteoArthritis in Denmark (GLA:D): Evidence and implementation.

7. Zampogna, B., et al. (2020). Impact of exercise on systemic inflammation in patients with osteoarthritis. Clinical Rheumatology.

8. Uthman, O.A., et al. (2013). Exercise for lower limb osteoarthritis: systematic review and network meta-analysis.

9. Norwegian Orthopaedic Association (2021). Guidelines for hip and knee arthroplasty.

10. Moyer, R., et al. (2017). The value of prehabilitation in total joint arthroplasty: a systematic review and meta-analysis.