top of page

Er intermittent fasting et sunt valg for alle?

Intermittent fasting (IF), eller periodisk faste, er en spisemønster-strategi der man veksler mellom perioder med matinntak og faste. De vanligste formene er 16:8 (16 timer faste, 8 timer spising) og 5:2 (spise normalt 5 dager, kraftig redusert kaloriinntak 2 dager). IF har fått mye oppmerksomhet for mulige helseeffekter, men spørsmålet mange stiller er: Er det sunt for alle – eller bare for noen?

Tom skål

Hva sier forskningen om intermittent fasting?

1. Kan bidra til vektnedgang

IF kan føre til kaloriunderskudd, spesielt hvis du ikke kompenserer med større måltider i spisevinduet. Studier viser at det kan gi moderat vektreduksjon sammenlignet med tradisjonelle dietter⁽¹⁾.


2. Påvirker blodsukker og insulinfølsomhet

Forskning har vist at intermittent fasting kan bedre insulinrespons og blodsukkerregulering, særlig hos personer med metabolsk syndrom eller prediabetes⁽²⁾. Men effekten varierer med kjønn og livsstil.


3. Kan redusere betennelse og forbedre lipidprofil

Enkelte studier viser lavere nivåer av inflammatoriske markører, samt redusert LDL-kolesterol og triglyserider ved IF⁽³⁾. Dette kan være gunstig for hjerte- og karsystemet.


4. Potensiell effekt på lang levetid

Dyrestudier antyder at periodisk faste kan ha anti-aldringseffekter ved å stimulere autofagi og redusere oksidativt stress, men dokumentasjonen på mennesker er foreløpig svak⁽⁴⁾.


Hvem kan ha nytte av intermittent fasting?

  • Personer som ønsker vektreduksjon og lettere kalorioversikt

  • De med metabolsk syndrom eller insulinresistens, under medisinsk oppfølging

  • Folk som foretrekker færre måltider per dag – noen spiser mer kontrollert med faste spisevinduer

  • Personer som trives med struktur og rutine i kostholdet


Når bør man være forsiktig med intermittent fasting?

Periodisk faste er ikke nødvendigvis ideelt for alle, og enkelte grupper bør være spesielt forsiktige:

  • Gravide og ammende – energibehovet er høyt, og faste kan påvirke både mor og barn negativt

  • Barn og ungdom – kroppen er i vekst og trenger jevn tilførsel av næring

  • Personer med spiseforstyrrelser – faste kan trigge kontrollbehov eller restriktiv spising

  • Idrettsutøvere og svært aktive – høy treningsmengde krever regelmessig tilførsel av energi og næringsstoffer

  • Noen kvinner – enkelte opplever negative effekter på hormonbalanse og syklus

Hormonelle forskjeller mellom kjønnene gjør at kvinner i noen tilfeller responderer dårligere på faste enn menn⁽⁵⁾.


Er intermittent fasting bedre enn vanlig sunt kosthold?

Det korte svaret: Nei – ikke nødvendigvis. IF er et verktøy, ikke en mirakelkur. Sammenlignet med klassiske kalorireduserte dietter gir IF tilsvarende resultater på vekt og metabolsk helse, så lenge total energibalanse og kostholdskvalitet er god.

Kvaliteten på maten du spiser i spisevinduet har langt mer å si enn selve fastemønsteret. Spiser du prosessert mat og lite fiber/protein, vil du sannsynligvis ikke få god effekt – selv med faste.


Konklusjon: Er det sunt for alle? Nei – men det kan være nyttig for noen

Intermittent fasting er trygt og potensielt effektivt for mange, så lenge det tilpasses livsstilen, aktiviteten og helsetilstanden. Det gir struktur, kan redusere kaloriinntak og har noen dokumenterte helsegevinster. Men det er ingen universell løsning, og for noen grupper kan det gjøre mer skade enn nytte.

Som alltid er det helheten som teller: kvaliteten på kostholdet, aktivitetsnivået, søvnen og stressnivået har langt mer å si enn hvilken klokke du spiser etter.


Kilder:

  1. Varady, K. A. (2011). Intermittent versus daily calorie restriction: which diet regimen is more effective for weight loss? Obesity Reviews, 12(7), e593–e601.

  2. Sutton, E. F., et al. (2018). Early Time-Restricted Feeding Improves Insulin Sensitivity, Blood Pressure, and Oxidative Stress Even Without Weight Loss in Men with Prediabetes. Cell Metabolism, 27(6), 1212–1221.

  3. Patterson, R. E., et al. (2015). Metabolic effects of intermittent fasting. Annual Review of Nutrition, 35, 291–318.

  4. Longo, V. D., & Panda, S. (2016). Fasting, circadian rhythms, and time-restricted feeding in healthy lifespan. Cell Metabolism, 23(6), 1048–1059.

  5. Heilbronn, L. K., et al. (2005). Alternate-day fasting in nonobese subjects: effects on body weight, body composition, and energy metabolism. American Journal of Clinical Nutrition, 81(1), 69–73.


Tips: Bruk "Ctrl + g" for å søke på siden

Hjelp oss å holde fysiobasen gratis

Alt innhold på Fysiobasen er gratis – men det koster å holde det i gang

 

Fysiobasen er bygget for å være en åpen og tilgjengelig plattform for både fysioterapeuter, studenter og pasienter. Her finner du artikler, måleverktøy, øvelsesbank, diagnoseverktøy og fagressurser – helt gratis.

Men bak kulissene ligger det hundrevis av timer med arbeid: research, skriving, utvikling, design, vedlikehold, testing og oppdateringer. Vi gjør dette fordi vi tror på åpen kunnskap og bedre helseinformasjon.

 

Dersom du ønsker å støtte arbeidet og bidra til at vi kan fortsette å utvikle og forbedre Fysiobasen, setter vi stor pris på alle som:
– tegner et Fysiobasen+ medlemskap
– bruker og anbefaler Fysiobasen i arbeid eller studier
– deler Fysiobasen med andre

Hver støtte gjør en forskjell – og hjelper oss å holde plattformen åpen for alle.
Tusen takk for at du heier på Fysiobasen!

Best verdi

Fysiobasen+

129 kr

129

Hver måned

Fysiobasen+ gir deg eksklusive fordeler som rabatter, AI-verktøy og faglige ressurser. Medlemskapet hjelper deg med å effektivisere arbeidet, holde deg oppdatert og spare tid og penger i hverdagen

Gyldig frem til kansellert

Tilgang til Fysiobasen-AI

10% Rabatt på alle kjøp

5% Rabatt på «Nettside til din Klinikk"

Fysionytt+

Quizer

50 % rabatt på frakt

Ta kontakt

Er det noe som er feil?

Noe som mangler?

Noe du savner?

Nyere litteratur?

Ta gjerne kontakt og skriv hvilken artikkel det gjelder og hva som kan endres på. Vi setter pris på din tilbakemelding!

  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Instagram

Takk for at du bidrar!

bottom of page