"Fysioterapi og 'mirakelbehandlinger': Hvorfor vi bør være skeptiske til enkelte behandlingsmetoder"

Som fysioterapeuter er vi vant til å bruke et bredt spekter av behandlinger for å hjelpe pasienter med muskel- og skjelettplager. Fra manuell terapi og akupunktur til mer moderne metoder som dry needling og shockwave-terapi, er det mange behandlingsalternativer tilgjengelig. Likevel har vi et etisk ansvar for å holde oss til evidensbaserte metoder som er dokumentert å ha effekt. Det finnes utallige såkalte "mirakelbehandlinger" på markedet som lover rask lindring av smerte og raske resultater – men er disse behandlingene virkelig så effektive som de hevder å være? Og bør fysioterapeuter være skeptiske til enkelte av disse metodene?

Hva mener vi med "mirakelbehandlinger"?

Med "mirakelbehandlinger" refererer vi til metoder som ofte markedsføres med store påstander om hurtige eller livsforandrende resultater, men som mangler solid vitenskapelig dokumentasjon på deres effekt. Eksempler på slike behandlinger kan være:

• Akupunktur – brukt for å lindre smerte, men med varierende bevis for effektivitet

• Kopping – en behandling som skal forbedre blodgjennomstrømningen, men uten sterk evidens for helsefordeler

• Støt- eller sjokkbølgebehandling – populær for behandling av senebetennelser, men ikke alltid like effektiv som man påstår

• Manuelle terapiformer som ikke er tilstrekkelig støttet av forskning, og som kan føre til overbehandling eller skade

Selv om noen av disse metodene har blitt brukt i århundrer, er det viktig å merke seg at tradisjon ikke nødvendigvis betyr effektivitet, og det er behov for forskning for å vurdere effekten.

Evidensbasert praksis – hvorfor det er viktig

Som fysioterapeuter er det vårt ansvar å bruke behandlingsmetoder som er dokumentert gjennom god vitenskapelig forskning. Behandlinger som ikke har god støtte fra forskning kan føre til feilbehandling, forverring av symptomer eller til og med skader. For å være trygg på at vi gir våre pasienter den beste behandlingen, må vi alltid være kritiske til behandlingsmetoder som ikke har tilstrekkelig evidens.

Evidensbasert fysioterapi krever at vi vurderer den nyeste forskningen, sammenligner behandlingens effekt med placebo, og veier dette opp mot eventuelle risikoer. Hvis en behandling ikke har en godt dokumentert effekt, er det viktig å informere pasienten om dette og vurdere andre alternativer.

Når kan mirakelbehandlinger være problematiske?

1. Feilbehandling og kostnader

   Mange pasienter søker alternativer til mer tradisjonelle behandlingsmetoder, ofte på grunn av høy frustrasjon over langvarige smerter. Behandlinger som lover rask lindring kan føre til at pasienter unngår effektive, langvarige løsninger som trening, fysioterapiøvelser og livsstilsendringer. Unødvendige behandlinger kan også være kostbare, uten å gi varige resultater, og pasientene kan føle seg utnyttet.

2. Feilinformasjon og manglende transparens

   Behandlere som markedsfører mirakelbehandlinger, bruker ofte sterke, urimelige påstander om behandlingens effekt – uten å støtte disse med vitenskapelige bevis. Feilinformasjon om behandlingene kan føre til at pasienter får urealistiske forventninger eller til og med utvikler en avhengighet til behandlingene, uten at de oppnår reell lindring.

3. Potensielle bivirkninger og risikoer

   Selv om en behandling kan virke tiltrekkende, kan det være risikoer forbundet med metoder som ikke er tilstrekkelig undersøkt. For eksempel har manuelle terapiformer som ikke er vitenskapelig testet, potensial til å gjøre mer skade enn nytte – enten ved å føre til forverring av symptomer eller i verste fall forårsake nye skader. Risikabel behandling kan også hindre at pasienten får den riktige hjelpen de trenger, som trening eller rehabilitering.

Er det noen behandlinger som er unntatt?

Noen behandlinger som tidligere har vært sett på som mirakelmetoder har faktisk blitt godt studert og har bevist effekt i visse sammenhenger. Eksempler på dette kan være:

• Manuell terapi og mobilisering for spesifikke tilstander som nakkesmerter og akutt korsryggsmerte – men alltid med riktig diagnose og uten overbehandling

• Støt- og sjokkbølgebehandling for enkelte tendinopatier (senebetennelser), men ikke alltid for alle pasienter eller tilstander

• Akupunktur, når det brukes i kombinasjon med andre behandlinger, for å redusere smerte ved visse tilstander (selv om forskning på effekten er blandet)

Så lenge behandlingen er godt dokumentert og ikke overdrevet i påstandene om resultatene, kan det være en god tilnærming i enkelte tilfeller. Likevel bør disse behandlingene alltid sees på som en del av en helhetlig behandlingsplan, som inkluderer rehabilitering, trening og smertelindring.

Hvordan kan fysioterapeuter navigere i dette landskapet?

Som fysioterapeuter er det viktig å holde seg oppdatert på ny forskning og evidensbaserte behandlingsmetoder. Det er også viktig å:

• Være ærlig med pasienten om hva forskningen sier om ulike behandlingsmetoder

• Unngå å bruke behandlinger uten tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag dersom det finnes tryggere og mer effektive alternativer

• Prioritere pasientens helhetlige helse og fremme langsiktig behandling som gir varige resultater

Vi må alltid sørge for at pasienten får behandling som er trygg, effektiv og vitenskapelig støttet – ikke bare behandling som er trendy eller markedsført som et "mirakel".

Konklusjon: Fysioterapiens etiske ansvar i en verden med "mirakelbehandlinger"

Selv om enkelte behandlingsmetoder kan tilby kortsiktig lindring, er det viktig å bruke et kritisk blikk når det gjelder metoder som mangler solid vitenskapelig støtte. Som fysioterapeuter må vi alltid holde oss til evidensbaserte praksiser, som er tilpasningsdyktige for pasientens behov, og som ikke fremmer uforsvarlige eller overdrivende behandlinger.

Det er vårt ansvar å være kritiske til behandlingsmetoder som lover raske løsninger uten dokumentert effekt, og alltid fokusere på pasientens langsiktige helse og velvære.

Kilder:

1. Lee, J. H., Choi, T. Y., Lee, M. S., Lee, H., Shin, B. C., & Ernst, E. (2013). Acupuncture for acute low back pain: a systematic review. Clinical Journal of Pain, 29(2), 172–185.

2. Borkan, J. M., & Young, L. D. (2013). The biopsychosocial model of pain management. Primary Care, 40(2), 399–407.

3. Cummings, T. M., & White, A. R. (2001). Needling therapies in the management of myofascial trigger point pain: a systematic review of randomized controlled trials. European Journal of Pain, 5(3), 3–5.

4. McQuade, J. A., et al. (2018). The effectiveness of manual therapy interventions for low back pain: a systematic review of the literature. Journal of Manipulative and Physiological Therapeutics, 41(5), 384–399.

5. Vickers, A. J., et al. (2018). Acupuncture for chronic pain: individual patient data meta-analysis. The Clinical Journal of Pain, 34(2), 118–126.