Gracilis

Gracilis er en lang, slank muskel som tilhører den mediale lårgruppen. Den er den mest overflatiske av adduktormusklene og den eneste av dem som krysser både hofte- og kneleddet. Dette gjør den biomekanisk unik, til tross for at den er svakere enn de øvrige adduktorene.

Muskelen bidrar til hofteadduksjon, knefleksjon og innadrotasjon av tibia, og inngår som en av tre sener i den strukturelt og klinisk viktige pes anserinus.

Utspring

Gracilis har et bredt utspring som involverer flere flater i bekkenets nedre del:

• Nedre halvdel av corpus ossis pubis

• Hele overflaten av ramus inferior ossis pubis

• Proksimal del av ramus ossis ischii nært overgangen mot pubis¹

Muskelbuken starter bredt og flatt, og konvergerer gradvis mot en tynn og rund sene som strekker seg distalt.

Feste

Senens forløp gir gracilis særtrekk ved kneet. Den passerer:

• Posteriort for sartorius

• Anteriort for semitendinosus

• Langs den mediale tibiaepikondylen

Senefestet ender i den felles senestrukturen pes anserinus sammen med sartorius og semitendinosus. Insertionen er lokalisert medialt og proksimalt på tibia, like under leddlinjen².

Topografiske relasjoner

Gracilis ligger i det mediale lårrommet, umiddelbart subkutant:

• Lateralt for sartorius i øvre del

• Medialt for adductor longus og adductor magnus

• Overfladisk for pes anserinus-bursa og tibiale kollateralligament

Fascia lata dekker muskelen, og n. saphenus og grener fra a. genus descendens passerer gjennom fasciespalten mellom sartorius og gracilis⁴. Nederst kan gracilis' sene delvis gli inn i fascien til m. gastrocnemius medialis.

Innervasjon

Gracilis styres av obturatornerven og får sin nerveforsyning fra den fremre grenen av denne nerven:

• Nerve: Fremre gren av nervus obturatoriu

• Spinalnivå: L2–L4

• Spesialinfo: Obturatornerven innerverer også adductor longus og iblant adductor brevis. Gracilis har flere separate nervegrener som følger ulike fiberbunter gjennom muskelen, noe som antyder at muskelen kan ha delvis uavhengig motorisk kontroll i ulike deler av seg.

Blodforsyning

Gracilis mottar blod fra flere kilder, noe som gir god sikring mot iskemi:

• Hovedkilde: Arteria profunda femoris (via gren til adduktorene)

• Supplerende grener:

  • Medial circumflex femoral artery (proksimal del)

  • Femoral artery (distal del)

Arterien til adduktorene kommer inn på muskelens laterale overflate, omtrent en tredel fra opprinnelsen. Dette gir et jevnt og stabilt blodvolum, og er en viktig faktor både i restitusjon og kirurgiske inngrep.

Multileddmuskel med spesialisert funksjon

Gracilis er en sjelden type muskel som krysser både hofte- og kneledd, og dette gir den en unik rolle i bevegelser som krever koordinasjon mellom bekken og underekstremitet. Den fungerer i samspill med andre adduktorer, men skiller seg ut ved å ha direkte påvirkning på rotasjon og fleksjon i kneet.

Hofteledd: adduksjon og fleksjon

Ved hofteleddet bidrar gracilis til adduksjon – altså å føre låret inn mot kroppens midtlinje. Dette er spesielt viktig ved aktiviteter der bena må presses sammen, som ved ridning, svømming eller under løping i sand og ujevnt terreng. Muskelen bidrar også til lett fleksjon i hoften, men denne funksjonen er svak sammenlignet med muskler som iliopsoas og rectus femoris.

Kneledd: fleksjon og innadrotasjon

Ved kneet har gracilis to tydelige roller:

• Den bøyer kneet, spesielt i den innledende delen av svingfasen under gange.

• Den roterer leggen innover (innadrotasjon), men denne funksjonen er bare aktiv når kneet er bøyd.

Denne kombinasjonen av bevegelser – fleksjon og innadrotasjon – er relevant under daglige bevegelser som å sette seg ned, krysse bena eller justere kroppsstillingen ved gange.

Stabiliserende og postural funksjon

Gracilis bidrar også til å balansere bekkenet under gange, spesielt når det motsatte benet er i svingfasen. Når foten er plantet, kan gracilis sammen med hamstrings rotere femur og bekken lateralt, noe som gir bedre postural kontroll og rotasjonsstabilitet.

Ved hurtige retningsskift i idrett som fotball og håndball, er gracilis aktiv i både akselerasjon og bremsing. Den bidrar da til å stabilisere kneet mot innadrotasjon og motvirke lateral utglidning.

Deltakelse i pes anserinus

Gracilis inngår i senekomplekset pes anserinus sammen med sartorius og semitendinosus. Denne strukturen gir mekanisk støtte på medialsiden av kneet og er involvert i kontrollert knebøyning og rotasjon. I tillegg er pes anserinus sentral i beskyttelsen mot overdreven valgusbevegelse (innadføring av kneet).

Skadeutsatt område

Gracilis er en av musklene som hyppigst er involvert i lyskesmerter hos idrettsutøvere. Ved hurtige, eksplosive bevegelser kan muskelen overbelastes, særlig i det proksimale senefestet mot pubis. Dette gir typisk opphav til det som klinisk kalles adduktortendinopati. Det er også observert at kvinner har mindre muskelvolum i gracilis enn menn, noe som kan ha betydning for risikoprofilen for kneskader, som for eksempel fremre korsbåndsskade.

Aktivering og styrking av gracilis

Gracilis er en svak, men funksjonelt viktig muskel som bidrar til hofteadduksjon, knefleksjon og medial rotasjon av leggen. Siden den krysser både hofte- og kneledd, må den trenes i stillinger der begge leddene er i funksjon. Forskning viser at aktiveringen øker betydelig når adduksjon kombineres med knefleksjon og intern rotasjon¹.

Adduksjon med ball mellom knær

Formål: Grunnleggende aktivering av gracilis gjennom isometrisk sammentrekning.

Utførelse:

– Sitt på en stol eller ligg på rygg med hofte og kne i 90°.

– Plasser en ball mellom knærne.

– Klem sammen knærne i 5–10 sekunder, slapp av, og gjenta.

Tolkning: Lett å utføre og gir trygg aktivering uten høy belastning. Kan brukes tidlig i rehabilitering.

Sideutfall med strikk

Formål: Dynamisk styrking av gracilis gjennom funksjonell adduksjon.

Utførelse:

– Stå med strikk rundt anklene.

– Ta et langt steg ut til siden og senk deg ned i en utfall.

– Skyv deg kontrollert tilbake med fokus på å aktivere innsiden av låret.

Tolkning: Øker rekruttering av gracilis gjennom eksentrisk og konsentrisk arbeid i bevegelser der den ofte blir skadet i idrett.

Liggede benløft med fotrotasjon

Formål: Spesifikk aktivering av gracilis ved samtidig hofteadduksjon og kneinternrotasjon.

Utførelse:

– Ligg på siden med det nederste benet strakt.

– Roter foten lett innover og løft benet rett opp mot taket.

– Hold i topposisjon i 2–3 sekunder før senking.

Tolkning: Elektromyografiske studier viser at medial rotasjon aktiverer gracilis i større grad enn nøytral eller utadrotert fotstilling¹.

Adduksjon i kabelmaskin med lett knefleksjon

Formål: Kontrollert styrking med jevn motstand gjennom hele bevegelsen.

Utførelse:

– Fest kabelen ved ankelen og stå med lett knebøy.

– Før benet innover mot midtlinjen i langsom, kontrollert bevegelse.

– Hold kort på innerste punkt og returner langsomt.

Tolkning: Tillater gradvis progresjon i styrkenivå. Ved lett knefleksjon aktiveres gracilis i tillegg til adduktor longus og magnus².

Eksentrisk trening med glidende fot

Formål: Forebygge strekk og rupturer ved å styrke gracilis eksentrisk.

Utførelse:

– Stå med én fot på et glatt underlag (klut eller slideboard).

– Før benet ut til siden mens du kontrollerer farten, og stram innsiden av låret for å bremse.

– Skyv deg tilbake til utgangsposisjon.

Tolkning: Eksentrisk trening reduserer risikoen for adduktorskader og bør inkluderes i idrettsrehabilitering³.

Kilder:

1. Standring, S. (2016). Gray's Anatomy (41st ed.). Edinburgh: Elsevier Churchill Livingstone.

2. Moore, K. L., Dalley, A. F. & Agur, A. M. R. (2014). Clinically Oriented Anatomy (7th ed.). Philadelphia, PA: Lippincott Williams & Wilkins.

3. Palastanga, N., & Soames, R. (2012). Anatomy and human movement: structure and function (6th ed.). Edinburgh: Churchill Livingstone.

4. Nordin, J. S., Olsson, O., & Lunsjö, K. (2019). The gracilis tendon autograft is a safe choice for orthopedic reconstructive procedures: a consecutive case series studying the effects of tendon harvesting. BMC Musculoskeletal Disorders, 20(1). doi: 10.1186/s12891-019-2520-5