Har mennesker en indre klokke?
- Fysiobasen
- for 2 døgn siden
- 5 min lesing
Spørsmålet om vi mennesker faktisk har en indre klokke er mer enn bare et uttrykk for hvordan vi oppfatter tid i hverdagen. Faktisk er dette et av de mest fascinerende og veldokumenterte biologiske fenomenene vi har: Kroppen vår styres av en nøye innstilt intern tidtaker, kjent som den biologiske klokken. Denne klokken regulerer ikke bare når vi føler oss trøtte eller våkne, men påvirker nesten alle viktige funksjoner i kroppen – fra hormonproduksjon og kroppstemperatur til fordøyelse, humør og til og med hvordan vi responderer på medisiner.
La oss se nærmere på hva forskningen faktisk viser om den indre klokken, og hvorfor den er så avgjørende for helsen vår.
Kroppens egen tidsstyring: Døgnrytmen
Den mest kjente delen av den indre klokken kalles døgnrytmen, eller circadian rhythm, som regulerer kroppens sykluser over 24 timer¹. Dette er ikke tilfeldig. Evolusjonen har tilpasset kroppen vår til de naturlige vekslingene mellom lys og mørke i omgivelsene.
Sentralt i dette systemet finner vi en liten struktur i hjernen som heter nucleus suprachiasmaticus (SCN). Den ligger i hypotalamus, og fungerer som selve hovedklokken i kroppen². SCN mottar signaler fra øynene våre om lysforholdene rundt oss, og justerer rytmen etter om det er dag eller natt.
Lys, spesielt blått lys, spiller en avgjørende rolle for å stille denne klokken³. Det er derfor vi blir mer våkne når vi ser dagslys på morgenen, og hvorfor sterkt kunstig lys på kveldstid kan forstyrre søvnen.
Klokkene i hver eneste celle
Men den indre klokken er ikke bare én klokke. Fascinerende nok har nesten alle celler i kroppen sin egen "lokale" klokke, som styres av SCN⁴. Dette betyr at leveren, hjertet, nyrene og til og med immunsystemet følger sine egne rytmer, men koordineres av hovedklokken i hjernen.
Når disse klokkene er synkronisert, fungerer kroppen optimalt. Men når de kommer i utakt, som ved jetlag eller skiftarbeid, kan det oppstå problemer. Dette kalles circadian misalignment, og forskning viser at det kan øke risikoen for blant annet metabolsk syndrom, diabetes type 2 og hjertesykdom⁵.
Hormoner styres av den indre klokken
Kroppens hormonproduksjon er tett knyttet til døgnrytmen. For eksempel:
Kortisol, kroppens "oppvåkningshormon", topper tidlig om morgenen for å hjelpe oss å våkne og føle oss energiske⁶.
Melatonin, søvnhormonet, skilles ut i større mengder når det blir mørkt, for å forberede kroppen på hvile⁷.
Insulin, som regulerer blodsukkeret, følger også en døgnrytme – noe som betyr at kroppens evne til å håndtere sukker varierer gjennom dagen⁸.
Dette forklarer hvorfor det er ugunstig å spise store måltider sent på kvelden. Forskning viser at insulinsensitiviteten er lavere om kvelden, noe som øker risikoen for høyt blodsukker og vektøkning⁹.
Hvordan påvirker en forstyrret indre klokke helsen?
Når vi forstyrrer den indre klokken, for eksempel gjennom uregelmessige søvnmønstre, nattarbeid eller for mye skjermbruk på kvelden, kan konsekvensene bli betydelige. Studier har vist at personer med langvarig "klokkeforstyrrelse" har høyere risiko for:
Søvnforstyrrelser og dårligere søvnkvalitet¹⁰.
Økt risiko for metabolsk sykdom, som fedme og diabetes type 2¹¹.
Hjerte- og karsykdommer, inkludert høyt blodtrykk og hjertesvikt¹².
Mental helse påvirkes også, med økt risiko for depresjon og angst¹³.
Dette er noen av grunnene til at leger og forskere stadig oftere understreker betydningen av å respektere kroppens naturlige rytmer i hverdagen.
Hva kan vi gjøre for å støtte den indre klokken?
Heldigvis finnes det flere måter å holde den indre klokken i balanse på:
Få dagslys tidlig på dagen. Naturlig lys på morgenen hjelper klokken din å stille seg riktig¹⁴.
Unngå sterkt kunstig lys om kvelden, spesielt blått lys fra skjermer¹⁵.
Ha regelmessige rutiner for søvn og måltider. Dette styrker døgnrytmen og fremmer stabil energibalanse¹⁶.
Vær fysisk aktiv på dagtid, noe som er vist å støtte den naturlige rytmen i kroppen¹⁷.
Unngå koffein og tunge måltider sent på kvelden, da dette kan forsinke søvnrytmen og forstyrre kroppens signaler¹⁸.
Oppsummering
Ja, mennesker har definitivt en indre klokke. Faktisk har vi mange – en hovedklokke i hjernen som styrer rytmen, og flere små klokkene i hver eneste celle. Disse klokkene påvirker nesten alt som skjer i kroppen vår, fra når vi våkner, til hvordan vi fordøyer mat, til hvordan hormonene våre jobber.
Når vi respekterer og følger vår naturlige døgnrytme, fungerer kroppen bedre, og vi reduserer risikoen for en rekke helseplager. Derfor er det viktig å være bevisst på hvordan vi lever i takt med den indre klokken vår.
Kilder:
Czeisler, C. A., & Gooley, J. J. (2007). Sleep and circadian rhythms in humans. Cold Spring Harbor Symposia on Quantitative Biology.
Moore, R. Y. (2013). The suprachiasmatic nucleus and the circadian timing system. Progress in Molecular Biology and Translational Science.
Lockley, S. W., Brainard, G. C., & Czeisler, C. A. (2003). High sensitivity of the human circadian melatonin rhythm to resetting by short wavelength light. Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism.
Dibner, C., Schibler, U., & Albrecht, U. (2010). The mammalian circadian timing system: organization and coordination of central and peripheral clocks. Annual Review of Physiology.
Scheer, F. A. J. L., Hilton, M. F., Mantzoros, C. S., & Shea, S. A. (2009). Adverse metabolic and cardiovascular consequences of circadian misalignment. Proceedings of the National Academy of Sciences.
Clow, A., Hucklebridge, F., Stalder, T., Evans, P., & Thorn, L. (2010). The cortisol awakening response: More than a measure of HPA axis function. Neuroscience & Biobehavioral Reviews.
Arendt, J. (2006). Melatonin and human rhythms. Chronobiology International.
Boden, G., & Chen, X. (1996). Effects of fat on glucose uptake and utilization in humans. Journal of Clinical Investigation.
Morgan, L., Shi, J. W., Hampton, S. M., & Frost, G. (2012). Effect of meal timing and glycaemic index on glucose control and insulin secretion in healthy volunteers. British Journal of Nutrition.
Wright, K. P., Jr., McHill, A. W., Birks, B. R., Griffin, B. R., Rusterholz, T., & Chinoy, E. D. (2013). Entrainment of the human circadian clock to the natural light-dark cycle. Current Biology.
Buxton, O. M., Cain, S. W., O’Connor, S. P., Porter, J. H., Duffy, J. F., Wang, W., ... & Czeisler, C. A. (2012). Adverse metabolic consequences in humans of prolonged sleep restriction combined with circadian disruption. Science Translational Medicine.
Morris, C. J., Yang, J. N., Garcia, J. I., Myers, S., Bozzi, I., Wang, W., ... & Shea, S. A. (2015). Endogenous circadian system and circadian misalignment impact glucose tolerance via separate mechanisms in humans. Proceedings of the National Academy of Sciences.
McClung, C. A. (2013). How might circadian rhythms control mood? Let me count the ways... Biological Psychiatry.
Chellappa, S. L., Steiner, R., Oelhafen, P., Lang, D., Götz, T., Krebs, J., ... & Cajochen, C. (2011). Acute exposure to evening blue-enriched light impacts on human sleep. Journal of Sleep Research.
Chang, A. M., Aeschbach, D., Duffy, J. F., & Czeisler, C. A. (2015). Evening use of light-emitting eReaders negatively affects sleep, circadian timing, and next-morning alertness. Proceedings of the National Academy of Sciences.
Zimberg, I. Z., Fernandes Junior, S. A., Crispim, C. A., Tufik, S., & de Mello, M. T. (2012). Metabolic impact of shift work. Work.
Facer-Childs, E. R., Middleton, B., Skene, D. J., & Bagshaw, A. P. (2019). Resetting the late timing of ‘night owls’ has a positive impact on mental health and performance. Sleep Medicine.
Drake, C., Roehrs, T., Shambroom, J., & Roth, T. (2013). Caffeine effects on sleep taken 0, 3, or 6 hours before going to bed. Journal of Clinical Sleep Medicine.
