Helseeffekt av fysisk aktivitet - Kalkulator
- Fysiobasen
- 23. apr.
- 4 min lesing
Aktivitetsnivå | Forklaring aktivitetsnivå |
Fysisk inaktiv | Denne gruppen sitter mye og beveger seg lite, og da hovedsakelig med aktivitet av lav intensitet. |
Delvis fysisk aktiv | Omtrent 5–20 minutters daglig lett eller litt anstrengende aktivitet – f.eks. gange ca. 1–2 km. |
Fysisk aktiv | Minst 20–40 minutter med litt anstrengende aktivitet, eller minst 10–20 minutter med anstrengende fysisk aktivitet hver dag, eventuelt en kombinasjon. F.eks. gange ca. 2–4 km. |
Ekstra fysisk aktiv | Mer enn 40 minutter med litt anstrengende aktivitet, eller mer enn 20 minutter med anstrengende fysisk aktivitet hver dag, eventuelt en kombinasjon. |
Fysisk aktivitet er langt mer enn bare trening for den enkelte. Når vi ser på hele samfunnet, har økt aktivitetsnivå potensial til å skape enorme helseeffekter, ikke bare på individnivå, men også for samfunnets samlede helse, økonomi og velferd¹. Forskning viser tydelig at en mer aktiv befolkning kan bidra til økt arbeidsdeltakelse, redusert press på helse- og omsorgstjenestene og at flere eldre kan være selvhjulpne lengre i livet².
Ved å bruke modeller som Helsedirektoratets kalkulator for helseeffekter av fysisk aktivitet, blir dette enda tydeligere. Kalkulatoren estimerer hvordan endringer i aktivitetsnivå gir gevinster målt i friske leveår og reduserte helsetapsjusterte leveår (DALYs), som også kan omregnes til samfunnsøkonomisk verdi³.
Økt arbeidsdeltakelse gjennom bedre folkehelse
En av de mest betydningsfulle effektene av økt fysisk aktivitet er at det styrker arbeidsførheten i befolkningen. Studier viser at fysisk aktivitet reduserer risikoen for flere av de vanligste årsakene til sykefravær, som muskel- og skjelettplager, psykiske lidelser og livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer⁴.
En rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at fysisk inaktivitet globalt koster helsevesenet rundt 27 milliarder amerikanske dollar årlig og forårsaker betydelig produktivitetstap gjennom sykdom og for tidlig død⁵. I en norsk kontekst har Helsedirektoratet vist at dersom flere voksne går eller sykler mer i hverdagen, vil dette kunne øke arbeidsdeltakelsen, da bedre fysisk helse reduserer risikoen for langvarig sykefravær og uføretrygd³.
Dette betyr at fysisk aktivitet ikke bare er en investering i bedre helse for den enkelte, men også en styrking av samfunnets samlede bærekraft.
Redusert belastning på helse- og omsorgstjenestene
En annen sentral gevinst ved økt fysisk aktivitet er avlastning av helse- og omsorgstjenestene. Når flere holder seg friske lengre, reduseres behovet for medisinsk behandling, rehabilitering og langvarige omsorgstjenester⁶.
For eksempel viser tall fra Helsedirektoratet at hvis 200 personer øker sitt aktivitetsnivå fra fysisk inaktiv til ekstra aktiv over en tiårsperiode, reduseres sykdomsbyrden med 2 560 DALYs³. Siden ett DALY er verdsatt til 1 680 000 kroner, tilsvarer dette en samfunnsøkonomisk gevinst på over 4,3 milliarder kroner³.
Dette gir tydelige insentiver for kommuner og helsemyndigheter til å legge til rette for mer fysisk aktivitet, både i byplanlegging, skole og fritidstilbud.
Lengre selvhjulpenhet hos eldre
For eldre befolkning er fysisk aktivitet avgjørende for å bevare funksjonsevnen og forbli selvhjulpen lengre. Regelmessig bevegelse styrker muskulaturen, forbedrer balansen og reduserer risikoen for fall, som er en ledende årsak til innleggelse og behov for langvarig omsorg hos eldre⁷.
I tillegg til fysisk gevinst, viser studier at fysisk aktivitet også reduserer risikoen for kognitiv svikt og demens, noe som ytterligere kan forlenge tiden eldre kan leve selvstendig⁸. Helsedirektoratets beregninger støtter dette, ved å vise hvordan selv moderate økninger i aktivitetsnivå hos eldre kan gi betydelige helsegevinster og redusert sykdomsbyrde³.
Ved å prioritere tiltak som seniortrening, lavterskeltilbud og tilgjengelige nærmiljøanlegg, kan kommuner bidra til at flere eldre opprettholder helsen sin, og dermed reduserer behovet for helse- og omsorgstjenester.
Samfunnsøkonomisk gevinst
Når flere barn blir fysisk aktive på skole eller fritid, er gevinsten todelt: Barn legger grunnlaget for sunne vaner tidlig, og på sikt reduseres risikoen for inaktivitet i voksen alder. Dette gir en "helsekjedeeffekt" som varer livet ut⁹.
Videre vil tiltak som får flere innbyggere i kommunen til å gå eller sykle mer i hverdagen ikke bare gi helsefordeler, men også bidra til bedre bymiljø, redusert luftforurensning og lavere klimagassutslipp¹⁰.
Alt i alt viser samfunnsøkonomiske analyser at investeringer i fysisk aktivitet gir høy avkastning. Verdien av helsegevinster, lavere behandlingskostnader, høyere arbeidsdeltakelse og bedre livskvalitet overstiger kostnadene ved tiltakene med stor margin¹¹.
Konklusjon
Økt fysisk aktivitet i befolkningen er en av de mest effektive strategiene vi har for å fremme folkehelse, redusere presset på helse- og omsorgstjenestene og sikre at flere kan være selvhjulpne gjennom hele livet. Ved å bruke verktøy som Helsedirektoratets kalkulator, blir det tydelig hvordan selv små endringer i aktivitetsnivå kan ha store effekter både helsemessig og samfunnsøkonomisk.
Investering i fysisk aktivitet er dermed ikke bare god helsepolitikk, men også smart samfunnsøkonomi.
Kilder:
Helsedirektoratet. (2024). "Virkninger på helse og livskvalitet i utredninger og samfunnsøkonomiske analyser."
Norwegian Institute of Public Health. (2023). "Public Health Report: Physical Activity."
Helsedirektoratet. (2024). "Vunne leveår og helsetapsjusterte leveår (DALYs) ved fysisk aktivitet."
Kuijer, W., et al. (2022). "Work participation and physical activity interventions: A systematic review." Scandinavian Journal of Work, Environment & Health.
World Health Organization. (2022). "Global status report on physical activity 2022."
OECD. (2023). "The Economics of Prevention: How Investing in Healthier Lives Pays Off."
Sherrington, C., et al. (2019). "Exercise to prevent falls in older adults: systematic review and meta-analysis." British Journal of Sports Medicine.
Lautenschlager, N. T., et al. (2008). "Effect of physical activity on cognitive function in older adults at risk for Alzheimer disease." JAMA.
Guthold, R., et al. (2020). "Worldwide trends in insufficient physical activity from 2001 to 2016." The Lancet Global Health.
Sahlqvist, S., et al. (2013). "Effect of cycling promotion on levels of cycling: a systematic review." BMJ Open.
Ding, D., et al. (2016). "The economic burden of physical inactivity: a global analysis of major non-communicable diseases." The Lancet.
