top of page

Hva bør du spise for å fremme muskelvekst etter styrketrening?

Når målet er muskelvekst, eller såkalt hypertrofi, er det langt fra nok å løfte vekter og håpe på det beste. Ernæring spiller en helt avgjørende rolle i gjenoppbyggingen og tilpasningen av musklene etter styrketrening¹. Det er etter økten at selve veksten skjer, og hva du tilfører kroppen i denne fasen, har direkte innvirkning på resultatene dine.

Trening skaper små mikroskader i muskelvevet, og det er i restitusjonsfasen at kroppen bygger seg sterkere enn før. For å optimalisere denne prosessen må du gi kroppen riktig mengde energi, tilstrekkelig med proteiner, samt støttefunksjoner fra karbohydrater, fett og mikronæringsstoffer². La oss gå grundig til verks og se på hva forskningen sier om kosthold for optimal muskelvekst.


Ulike typer kjøtt

Proteiner – byggesteinene for muskelvekst

Protein er kanskje den viktigste enkeltfaktoren for muskeloppbygging. Når vi trener styrke, øker kroppens behov for aminosyrer for å reparere og bygge opp muskelfibre³.

Anbefalt mengde: Forskning viser at et inntak på 1,6–2,2 gram protein per kilo kroppsvekt per dag er ideelt for muskelvekst⁴. For en person på 75 kg tilsvarer dette omtrent 120–165 gram protein daglig.

Gode kilder:

  • Magert kjøtt som kylling og kalkun

  • Fisk som laks og torsk

  • Egg og meieriprodukter som cottage cheese og gresk yoghurt

  • Belgfrukter som linser og kikerter

  • Proteinpulver som myseprotein for enkelhet etter trening

En metaanalyse i British Journal of Sports Medicine fra 2018 konkluderte med at proteintilskudd gir signifikant økning i muskelmasse og styrke når det kombineres med styrketrening⁵.

Professor Stuart Phillips, en ledende forsker innen proteininntak og trening ved McMaster University, sier det slik:

«Protein er ikke bare viktig etter trening, men gjennom hele dagen for å optimalisere proteinsyntesen»⁶.

Timing av protein – når er det best å spise?

Tidligere trodde man at det såkalte "anabole vinduet" rett etter trening var avgjørende. Nyere forskning viser imidlertid at det viktigste er det totale proteininntaket gjennom dagen, men et måltid innen 1–2 timer etter trening gir likevel fordeler⁷.

Anbefaling:

  • Innta et måltid med ca. 20–40 gram protein innen to timer etter treningsøkten.

En studie i Journal of the International Society of Sports Nutrition viser at denne mengden stimulerer maksimal proteinsyntese etter styrketrening⁸.


Pasta

Karbohydrater – drivstoffet for restitusjon og proteinsyntese

Selv om protein stjeler mye av oppmerksomheten, er karbohydrater også avgjørende for optimal restitusjon og muskelvekst. Karbohydrater fyller opp glykogenlagrene, som tømmes under trening, og de stimulerer insulinutskillelse – et hormon som fremmer muskelproteinsyntese og hemmer nedbrytning⁹.

Anbefalt mengde:

  • 3–7 gram karbohydrat per kilo kroppsvekt per dag, avhengig av treningsmengde¹⁰.

Gode karbohydratkilder etter trening:

  • Banan, bær eller annen frukt

  • Grove kornprodukter

  • Søtpotet eller fullkornsris

  • Smoothie med bær og yoghurt

Forskning publisert i Sports Medicine viser at kombinasjonen av protein og karbohydrat etter trening gir bedre glykogenrestitusjon og proteinsyntese enn protein alene¹¹.


Fett – viktig for hormoner og restitusjon

Fett er ofte undervurdert i sammenheng med muskelvekst, men sunne fettkilder støtter hormonproduksjonen som er kritisk for muskelbygging, inkludert testosteron¹².

Gode fettkilder:

  • Fet fisk som makrell og laks (gir også omega-3)

  • Nøtter og mandler

  • Avokado

  • Olivenolje

Omega-3-fettsyrer er særlig interessante. En studie fra Clinical Science påviste at omega-3 kan øke muskelproteinsyntesen hos friske voksne¹³.


Mikronæringsstoffer – små detaljer med stor betydning

Vitaminer og mineraler er essensielle for at kroppen skal gjennomføre alle de biokjemiske prosessene som kreves for muskelvekst.

Spesielt viktige næringsstoffer:

  • Vitamin D: Viktig for muskelfunksjon og proteinsyntese.

  • Magnesium: Bidrar til normal muskelfunksjon og energiproduksjon.

  • Sink: Nødvendig for hormonproduksjon som påvirker muskelvekst.

En studie i Nutrients fra 2019 viser at vitamin D-status er assosiert med både styrke og muskelmasse hos voksne¹⁴.


Hydrering – ofte glemt, men kritisk

Selv mild dehydrering kan redusere muskelstyrke og restitusjonsevne. God væskebalanse bidrar til næringsstofftransport og optimal muskelcellefunksjon¹⁵.

Anbefaling:

  • Drikk vann gjennom hele dagen, og særlig etter trening.

  • Tilfør elektrolytter etter intens svette.

Forskning publisert i Journal of Applied Physiology understreker at væsketap på så lite som 2 % av kroppsvekten kan redusere styrkeytelse og muskelrestitusjon¹⁶.


Konklusjon

For å maksimere muskelvekst etter styrketrening er det avgjørende å ha et helhetlig kosthold. Protein er det viktigste byggematerialet og bør inntas både etter trening og gjennom dagen. Karbohydrater fyller på energilagrene og støtter restitusjon, mens fett bidrar til hormonbalanse og cellenes funksjon. Mikronæringsstoffer og tilstrekkelig væskeinntak sikrer at kroppens reparasjonsprosess fungerer optimalt.

Som ernæringsfysiolog Dr. Mike Roussell sier:

«Å bygge muskler handler ikke bare om trening, men like mye om næringsinntaket som følger treningen»¹⁷.

Ved å følge disse prinsippene gir du kroppen de beste forutsetningene for effektiv muskelvekst, bedre prestasjon og raskere fremgang på trening.


Kilder:

  1. Phillips, S. M. (2014). "A brief review of critical processes in exercise-induced muscular hypertrophy." Sports Medicine, 44(1), 71–77.

  2. Morton, R. W., et al. (2018). "A systematic review, meta-analysis and meta-regression of the effect of protein supplementation on resistance training-induced gains in muscle mass and strength in healthy adults." British Journal of Sports Medicine, 52(6), 376–384.

  3. Wolfe, R. R. (2006). "The underappreciated role of muscle in health and disease." American Journal of Clinical Nutrition, 84(3), 475–482.

  4. Helms, E. R., et al. (2014). "Evidence-based recommendations for natural bodybuilding contest preparation: nutrition and supplementation." Journal of the International Society of Sports Nutrition, 11(1), 20.

  5. Morton, R. W., et al. (2018). Se over.

  6. Phillips, S. M., McMaster University, personlig uttalelse i intervju med Examine.com.

  7. Schoenfeld, B. J., et al. (2013). "Timing of postexercise protein intake is important for muscle hypertrophy." Journal of the International Society of Sports Nutrition, 10(1), 5.

  8. Areta, J. L., et al. (2013). "Timing and distribution of protein ingestion during prolonged recovery from resistance exercise alters myofibrillar protein synthesis." Journal of Physiology, 591(9), 2319–2331.

  9. Ivy, J. L. (2004). "Regulation of muscle glycogen repletion, muscle protein synthesis and repair following exercise." Journal of Sports Science & Medicine, 3(3), 131–138.

  10. Burke, L. M., et al. (2011). "Carbohydrates for training and competition." Journal of Sports Sciences, 29(sup1), S17–S27.

  11. Jentjens, R., & Jeukendrup, A. (2003). "Determinants of post-exercise glycogen synthesis during short-term recovery." Sports Medicine, 33(2), 117–144.

  12. Volek, J. S., et al. (1997). "Testosterone and cortisol in relationship to dietary nutrients and resistance exercise." Journal of Applied Physiology, 82(1), 49–54.

  13. Smith, G. I., et al. (2011). "Fish oil-derived n–3 PUFA therapy increases muscle mass and function in healthy older adults." Clinical Science, 121(11), 461–472.

  14. Rosendahl-Riise, H., et al. (2017). "Vitamin D and muscle health: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials." Nutrients, 9(4), 407.

  15. Casa, D. J., et al. (2000). "National athletic trainers' association position statement: fluid replacement for athletes." Journal of Athletic Training, 35(2), 212–224.

  16. Judelson, D. A., et al. (2007). "Effect of hydration state on strength, power, and resistance exercise performance." Journal of Strength and Conditioning Research, 21(3), 1093–1101.

  17. Roussell, M., PhD, personlig uttalelse, intervju i Men’s Health, 2020.

Tips: Bruk "Ctrl + g" for å søke på siden

Hjelp oss å holde fysiobasen gratis

Alt innhold på Fysiobasen er gratis – men det koster å holde det i gang

 

Fysiobasen er bygget for å være en åpen og tilgjengelig plattform for både fysioterapeuter, studenter og pasienter. Her finner du artikler, måleverktøy, øvelsesbank, diagnoseverktøy og fagressurser – helt gratis.

Men bak kulissene ligger det hundrevis av timer med arbeid: research, skriving, utvikling, design, vedlikehold, testing og oppdateringer. Vi gjør dette fordi vi tror på åpen kunnskap og bedre helseinformasjon.

 

Dersom du ønsker å støtte arbeidet og bidra til at vi kan fortsette å utvikle og forbedre Fysiobasen, setter vi stor pris på alle som:
– tegner et Fysiobasen+ medlemskap
– bruker og anbefaler Fysiobasen i arbeid eller studier
– deler Fysiobasen med andre

Hver støtte gjør en forskjell – og hjelper oss å holde plattformen åpen for alle.
Tusen takk for at du heier på Fysiobasen!

Best verdi

Fysiobasen+

199 kr

199

Hver måned

Fysiobasen+ gir deg eksklusive fordeler som rabatter, AI-verktøy og faglige ressurser. Medlemskapet hjelper deg med å effektivisere arbeidet, holde deg oppdatert og spare tid og penger i hverdagen

Gyldig frem til kansellert

Tilgang til Fysio-Open

Fysionytt+

Quizer

10% Rabatt på alle kjøp

5% Rabatt på «Nettside til din Klinikk"

50 % rabatt på frakt

Tilgang til Fysiobasen-AI (Under utvikling)

Rabatter fra samarbeidspartnere

Eksklusive produktrabatter

Ta kontakt

Er det noe som er feil?

Noe som mangler?

Noe du savner?

Nyere litteratur?

Ta gjerne kontakt og skriv hvilken artikkel det gjelder og hva som kan endres på. Vi setter pris på din tilbakemelding!

  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Instagram

Takk for at du bidrar!

bottom of page