Hva er blodtrykk?

Blodtrykk er en av de viktigste indikatorene på hjerte- og karsystemets helse. Til tross for dette, er det mange som ikke vet hva som regnes som normalt blodtrykk, hvorfor det er viktig, og hvordan det påvirker helsen vår på lang sikt. Noen opplever at blodtrykket varierer gjennom dagen, mens andre oppdager ved en tilfeldighet at de har for høyt eller lavt blodtrykk ved rutinekontroll hos lege.

Hva betyr blodtrykk?

Blodtrykk er det trykket blodet ditt utøver mot veggene i blodårene når hjertet pumper det rundt i kroppen. Når vi måler blodtrykk, får vi to tall:

• Systolisk trykk — dette er det høyeste tallet, som viser trykket i blodårene når hjertet trekker seg sammen og pumper blod ut.

• Diastolisk trykk — dette er det laveste tallet, som viser trykket i blodårene når hjertet hviler mellom slagene.

For eksempel betyr et blodtrykk på 120/80 mmHg at det systoliske trykket er 120 millimeter kvikksølv, og det diastoliske trykket er 80 millimeter kvikksølv¹.

Hva regnes som normalt blodtrykk?

Ifølge de nyeste retningslinjene fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og European Society of Cardiology er følgende inndeling gjeldende²,³:

Kategori	Systolisk trykk (mmHg)	Diastolisk trykk (mmHg)
Optimalt blodtrykk	Under 120	Under 80
Normalt blodtrykk	120–129	80–84
Høyt normalt	130–139	85–89
Mild hypertensjon (grad 1)	140–159	90–99
Moderat hypertensjon (grad 2)	160–179	100–109
Alvorlig hypertensjon (grad 3)	Over 180	Over 110

Det optimale blodtrykket er altså under 120/80 mmHg. Når blodtrykket beveger seg opp mot 140/90 mmHg, regnes det som høyt og bør følges opp nøye.

Hvorfor er normalt blodtrykk viktig?

Å ha et blodtrykk innenfor normalområdet er avgjørende for helsen. Når blodtrykket er for høyt over tid (hypertensjon), blir blodårene utsatt for konstant høy belastning, noe som kan skade dem og øke risikoen for alvorlige tilstander som hjerteinfarkt, hjerneslag, nyresykdom og hjertesvikt⁴.

Faktisk er høyt blodtrykk den enkeltstående største risikofaktoren for dødsfall på verdensbasis, ifølge WHO⁵. Forskning viser at risikoen for hjerneslag dobles for hver økning på 20 mmHg systolisk trykk eller 10 mmHg diastolisk trykk, over terskelen på 115/75 mmHg⁶.

På den andre siden, kan for lavt blodtrykk (hypotensjon) også skape problemer. Selv om det generelt er mindre farlig enn høyt blodtrykk, kan lavt blodtrykk føre til svimmelhet, besvimelse og i alvorlige tilfeller redusert blodtilførsel til vitale organer⁷.

Hva påvirker blodtrykket ditt?

Blodtrykket påvirkes av en rekke faktorer, både akutte og langvarige:

1. Alder: Blodtrykket øker naturlig med alderen fordi blodårene blir stivere og mindre elastiske over tid⁸.

2. Genetikk: Har du foreldre med høyt blodtrykk, har du selv økt risiko⁹.

3. Livsstil: Overvekt, fysisk inaktivitet, høyt saltinntak, alkohol og røyking bidrar alle til høyere blodtrykk¹⁰.

4. Stress: Kronisk stress kan føre til vedvarende forhøyet blodtrykk ved å aktivere kroppens stressresponssystem¹¹.

5. Medisinske tilstander: Tilstander som diabetes, nyresykdom og søvnapné er kjent for å påvirke blodtrykket negativt¹².

6. Medikamentbruk: Enkelte legemidler, som prevensjonsmidler, kortikosteroider og noen smertestillende, kan øke blodtrykket¹³.

Hvordan måle blodtrykket riktig?

For å få en pålitelig blodtrykksmåling, er det viktig å følge noen grunnleggende retningslinjer:

• Sitt rolig i minst fem minutter før målingen.

• Unngå kaffe, sigaretter eller fysisk aktivitet 30 minutter før måling.

• Sitt med begge føttene flatt på gulvet og støtt armen i hjertehøyde.

• Ta flere målinger med noen minutters mellomrom og noter gjennomsnittet.

Ved mistanke om forhøyet blodtrykk, anbefales det å måle blodtrykket hjemme over flere dager for å få et realistisk bilde, da det kan være høyere hos legen på grunn av såkalt "white coat effect"¹⁴.

Hvordan holde blodtrykket sunt?

Det finnes flere dokumenterte tiltak som kan bidra til å holde blodtrykket innenfor det sunne området:

• Vær fysisk aktiv: Minst 150 minutter moderat aktivitet i uken anbefales¹⁵.

• Begrens saltinntaket: WHO anbefaler maks 5 gram salt per dag for voksne¹⁶.

• Spis sunt: Kosthold rikt på frukt, grønnsaker, fullkorn og magre proteinkilder er gunstig.

• Begrens alkoholforbruk: Alkohol kan øke blodtrykket selv i små mengder¹⁷.

• Oppretthold sunn kroppsvekt: Overvekt øker belastningen på blodårene og hjertet.

• Håndter stress: Stressmestringsteknikker som yoga og mindfulness kan være nyttige.

Oppsummering

Et normalt blodtrykk hos voksne ligger ideelt sett under 120/80 mmHg. Små endringer opp eller ned fra dette området er vanlig, men vedvarende forhøyet blodtrykk er en betydelig risikofaktor for alvorlige helseproblemer som hjerteinfarkt og slag. Like viktig er det å være oppmerksom på lavt blodtrykk, som kan gi svimmelhet og redusert oksygentilførsel til kroppen.

Blodtrykket påvirkes av en rekke faktorer — noen som du kan kontrollere, og andre som er genetisk bestemt. Derfor er regelmessige målinger, sunne livsstilsvalg og god oppfølging viktig for å sikre et friskt hjerte og en velfungerende sirkulasjon.

Å kjenne sitt eget blodtrykk er ikke bare klokt — det er en av de viktigste investeringene du kan gjøre i egen helse.

Kilder:

1. Whelton, P. K., Carey, R. M., Aronow, W. S., et al. (2018). 2017 ACC/AHA/AAPA/ABC/ACPM/AGS/APhA/ASH/ASPC/NMA/PCNA guideline for the prevention, detection, evaluation, and management of high blood pressure in adults. Journal of the American College of Cardiology.

2. Mancia, G., Fagard, R., Narkiewicz, K., et al. (2013). 2013 ESH/ESC Guidelines for the management of arterial hypertension. European Heart Journal.

3. World Health Organization (2023). Hypertension. Hentet fra: https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/hypertension

4. Lewington, S., Clarke, R., Qizilbash, N., Peto, R., Collins, R. (2002). Age-specific relevance of usual blood pressure to vascular mortality: a meta-analysis of individual data for one million adults in 61 prospective studies. The Lancet.

5. World Health Organization (2023). The global burden of raised blood pressure.

6. Vasan, R. S., Larson, M. G., Leip, E. P., et al. (2001). Impact of high-normal blood pressure on the risk of cardiovascular disease. New England Journal of Medicine.

7. Moya, A., Sutton, R., Ammirati, F., et al. (2009). Guidelines for the diagnosis and management of syncope. European Heart Journal.

8. Franklin, S. S., Gustin, W., Wong, N. D., et al. (1997). Hemodynamic patterns of age-related changes in blood pressure: the Framingham Heart Study. Circulation.

9. Ehret, G. B., Munroe, P. B., Rice, K. M., et al. (2011). Genetic variants in novel pathways influence blood pressure and cardiovascular disease risk. Nature.

10. Appel, L. J., Brands, M. W., Daniels, S. R., et al. (2006). Dietary approaches to prevent and treat hypertension. Hypertension.

11. Spruill, T. M. (2010). Chronic psychosocial stress and hypertension. Current Hypertension Reports.

12. Parati, G., Lombardi, C., Hedner, J., et al. (2013). Position paper on the management of patients with obstructive sleep apnea and hypertension. European Heart Journal.

13. Messerli, F. H., Bangalore, S., Bavishi, C., Rimoldi, S. F. (2018). Angiotensin-converting enzyme inhibitors in hypertension: to use or not to use? Journal of the American College of Cardiology.

14. Myers, M. G., Campbell, N. R., Gelfer, M., et al. (2015). Self-measured blood pressure monitoring in the management of hypertension. Hypertension Canada Guidelines.

15. Pescatello, L. S., Arena, R., Riebe, D., & Thompson, P. D. (2014). Exercise and hypertension: American College of Sports Medicine position stand. Medicine & Science in Sports & Exercise.

16. He, F. J., & MacGregor, G. A. (2009). A comprehensive review on salt and health and current experience of worldwide salt reduction programmes. Journal of Human Hypertension.

17. Briasoulis, A., Agarwal, V., Messerli, F. H. (2012). Alcohol consumption and the risk of hypertension in men and women: a systematic review and meta-analysis. Journal of Clinical Hypertension.