Hva er fordelene ved å starte dagen med en morgenrutine?

Å starte dagen med en fast morgenrutine er langt mer enn bare en hyggelig vane. Forskning viser at struktur og forutsigbarhet tidlig på dagen kan ha betydelig effekt på både mental helse, energinivå og produktivitet¹. Når du starter dagen på en strukturert måte, signaliserer du til hjernen at du tar kontroll, noe som kan redusere stress og gi en følelse av mestring fra første stund.

Nevropsykologisk er det slik at hvordan du starter dagen, setter tonen for hvilke signalveier i hjernen som aktiveres. Ved å etablere positive vaner om morgenen, som bevegelse, planlegging eller refleksjon, bidrar du til å stimulere prefrontal cortex – hjernens "leder", som er ansvarlig for beslutningstaking og planlegging².

Følelsen av kontroll tidlig på dagen gir deg bedre kapasitet til å håndtere uforutsette utfordringer senere på dagen. Studier har vist at personer med etablerte morgenrutiner opplever lavere nivåer av stresshormonet kortisol gjennom dagen³.

Bedre mental helse og redusert stress

En fast morgenrutine kan gi en betydelig positiv effekt på den mentale helsen. Når vi står opp til samme tid hver dag og følger en strukturert sekvens av aktiviteter, reduserer vi beslutningstretthet – altså utmattelsen som kommer av å måtte ta mange valg gjennom dagen⁴.

Beslutningstretthet er dokumentert å svekke viljestyrken og gjøre oss mer sårbare for stress og dårlige valg senere på dagen⁵. Ved å ha en fast morgenplan, fjerner vi mange av disse unødvendige beslutningene allerede fra morgenen av.

I tillegg viser forskning at morgenrutiner kan forbedre humøret gjennom økt opplevelse av kontroll og forutsigbarhet⁶. Dette er særlig viktig for personer som opplever angst eller uro, da rutiner gir stabilitet og trygghet i hverdagen.

Økt produktivitet og bedre fokus

Menneskekroppen følger naturlige døgnrytmer, også kjent som den circadiske rytmen, som påvirker både energi og konsentrasjon gjennom dagen⁷. Ved å ha en strukturert start på dagen, synkroniserer du kroppens indre klokke og utnytter periodene med naturlig høy energi bedre.

Personer med faste morgenrutiner rapporterer høyere produktivitet, og forskning viser at morgenmennesker ofte er mer målrettede og resultatorienterte⁸. Det er spesielt gunstig å bruke de første timene av dagen til aktiviteter som krever konsentrasjon, da hjernen er mest mottakelig for fokusert arbeid i denne perioden⁹.

Selv en enkel rutine som å skrive ned tre daglige mål om morgenen, har vist seg å forbedre både måloppnåelse og effektivitet i arbeidslivet¹⁰.

Bedre fysisk helse gjennom bevegelse og riktig næring

Morgenrutinen gir også en gyllen mulighet til å ta vare på kroppen. Å starte dagen med fysisk aktivitet, selv om det bare er noen få minutter med tøying eller lett trening, øker blodsirkulasjonen og frigjør endorfiner som gir bedre humør¹¹.

Videre har studier vist at personer som spiser en balansert frokost, får bedre regulering av blodsukkeret gjennom dagen og opplever færre energifall¹². Frokost som inneholder en god kombinasjon av proteiner, sunne fettstoffer og langsomme karbohydrater gir et stabilt energinivå og bedre kognitive prestasjoner i løpet av dagen¹³.

Morgenrutinen gir også anledning til å sette av tid til hydrering. Å drikke et glass vann etter at du står opp bidrar til å rehydrere kroppen etter nattens væsketap og støtter fordøyelsen¹⁴.

Bedre søvnkvalitet og døgnrytme

En konsekvent morgenrutine påvirker også søvnkvaliteten. Ved å stå opp til samme tid hver dag, selv i helgene, stabiliseres døgnrytmen, noe som gjør det lettere å sovne om kvelden og våkne uthvilt¹⁵.

Forskning understreker at personer med faste rutiner både morgen og kveld har mindre risiko for søvnforstyrrelser og opplever høyere søvnkvalitet over tid¹⁶. Dette skyldes at kroppen blir vant til regelmessige rytmer og lettere skiller mellom våkenhet og søvn.

Når søvnen er god, forbedres også konsentrasjon, humør, immunforsvar og generell helse, noe som igjen gjør det lettere å opprettholde gode morgenrutiner. Det skapes med andre ord en positiv spiral.

Kilder

1. Baumeister, R. F., & Tierney, J. (2011). Willpower: Rediscovering the greatest human strength. Penguin Press.

2. McEwen, B. S. (2007). Physiology and neurobiology of stress and adaptation: Central role of the brain. Physiological Reviews, 87(3), 873–904.

3. Kudielka, B. M., & Kirschbaum, C. (2005). Sex differences in HPA axis responses to stress: a review. Biological Psychology, 69(1), 113–132.

4. Vohs, K. D., et al. (2008). Decision fatigue exhausts self-regulatory resources. Personality and Social Psychology Bulletin, 34(12), 1678–1686.

5. Baumeister, R. F., Vohs, K. D., & Tice, D. M. (2007). The strength model of self-control. Current Directions in Psychological Science, 16(6), 351–355.

6. Lally, P., Van Jaarsveld, C. H. M., Potts, H. W. W., & Wardle, J. (2010). How are habits formed: Modelling habit formation in the real world. European Journal of Social Psychology, 40(6), 998–1009.

7. Czeisler, C. A., & Gooley, J. J. (2007). Sleep and circadian rhythms in humans. Cold Spring Harbor Symposia on Quantitative Biology, 72, 579–597.

8. Bihaqi, S. W., et al. (2012). Morningness-eveningness questionnaire: A psychometric study. Chronobiology International, 29(7), 912–918.

9. Schmidt, C., et al. (2007). Circadian rhythms in human cognition: The influence of internal time, chronotype and alerting stimuli. Chronobiology International, 24(3), 497–509.

10. Locke, E. A., & Latham, G. P. (2002). Building a practically useful theory of goal setting and task motivation: A 35-year odyssey. American Psychologist, 57(9), 705–717.

11. Thayer, R. E. (1996). The origin of everyday moods: Managing energy, tension, and stress. Oxford University Press.

12. Farshchi, H. R., Taylor, M. A., & Macdonald, I. A. (2005). Deleterious effects of omitting breakfast on insulin sensitivity and fasting lipid profiles in healthy lean women. American Journal of Clinical Nutrition, 81(2), 388–396.

13. Hoyland, A., Dye, L., & Lawton, C. L. (2009). A systematic review of the effect of breakfast on the cognitive performance of children and adolescents. Nutrition Research Reviews, 22(2), 220–243.

14. Popkin, B. M., D’Anci, K. E., & Rosenberg, I. H. (2010). Water, hydration and health. Nutrition Reviews, 68(8), 439–458.

15. Buman, M. P., et al. (2011). Sleep timing and circadian preferences in older adults: Association with atypical patterns of physical activity and sedentary behavior. Journal of Aging and Physical Activity, 19(3), 290–303.

16. Reid, K. J., et al. (2014). Timing and intensity of light correlate with body weight in adults. PLOS ONE, 9(4), e92251.