Hva er frysninger i kroppen, når vi ikke fryser?

Frysninger som oppstår uten at vi faktisk fryser, er en fascinerende kombinasjon av kroppens nevrologiske og emosjonelle systemer. Dette fenomenet skjer når vi plutselig kjenner en bølge av gåsehud eller små rykninger gjennom kroppen, selv om temperaturen er behagelig. Disse frysningene utløses av sterke emosjoner, musikk, minner eller intense opplevelser, og er et signal om at hjernen kobler sammen belønningssystemet med det autonome nervesystemet¹.

Denne typen frysninger kalles ofte frisson, som på fransk betyr "skjelving" eller "rysning". Det er kroppens måte å reagere på emosjonell opphisselse, overraskelse eller dyp berøring på — uten at vi nødvendigvis føler fysisk kulde².

Hva skjer i kroppen når vi får disse frysningene?

Når du får denne typen frysninger, aktiveres det sympatiske nervesystemet, som er ansvarlig for kroppens «fight-or-flight»-respons. Selv om du ikke er i fysisk fare, reagerer kroppen som om noe betydelig skjer. Det som skjer er følgende:

• Hjernebarken bearbeider følelsesmessige stimuli (som musikk eller minner).

• Dette aktiverer det limbiske systemet, som styrer følelser og hukommelse.

• Samtidig sender hjernen signaler til hypothalamus, som aktiverer det sympatiske nervesystemet.

• Dette får små muskler ved hårsekkene til å trekke seg sammen, og du kjenner bølgen av frysninger³.

Det er altså en kombinasjon av emosjonell stimulering og fysiologisk respons. Spennende nok viser forskning at mennesker som ofte opplever disse frysningene, har sterkere koblinger mellom områder i hjernen som prosesserer lyd, følelser og belønning⁴.

Hvorfor får vi frysninger av musikk eller sterke følelser?

Musikk er en av de sterkeste utløserne av emosjonelle frysninger. Studier viser at når vi hører på musikk som berører oss dypt, frigjør hjernen dopamin, et signalstoff som er sterkt knyttet til glede og belønning⁵. Dette skjer spesielt i områder som nucleus accumbens og ventral tegmental area, som også aktiveres når vi opplever nytelse, som ved god mat eller sosiale bånd⁶.

I tillegg har musikk som inneholder overraskende endringer i harmoni, dynamikk eller tempo høyere sannsynlighet for å utløse denne responsen. Det samme gjelder emosjonelle hendelser eller øyeblikk som gir mening og gjenklang hos oss på et personlig nivå⁷.

Er frysninger et tegn på noe positivt?

Ja, absolutt! Slike frysninger er faktisk et tegn på at hjernen din responderer sterkt på emosjonell stimuli, og at det finnes en god sammenheng mellom følelsesregisteret og kroppens fysiologiske respons⁸.

Personer som opplever disse frysningene, viser ofte høyere grad av empati og sensitivitet for kunst, estetikk og følelsesmessige opplevelser⁹. Det er med andre ord et tegn på emosjonell dybde og evne til å la seg berøre av omgivelsene.

Kan frysninger uten kulde være noe negativt?

Som oftest er denne typen frysninger helt ufarlige og bare en naturlig kroppslig reaksjon på emosjonelle stimuli. Men det finnes situasjoner hvor slike frysninger kan komme sammen med andre symptomer, som ved angst eller panikkanfall, hvor kroppen overaktiverer det sympatiske nervesystemet¹⁰.

Dersom du ofte opplever slike frysninger sammen med uro, hjertebank eller pustevansker, kan det være nyttig å undersøke dette nærmere med helsepersonell. Men i normale tilfeller er det tvert imot et tegn på at kroppen og sinnet er i god samklang.

Kilder:

1. Panksepp, J. (1995). The emotional sources of “chills” induced by music. Music Perception, 13(2), 171–207.

2. Huron, D., & Margulis, E. H. (2010). Musical expectancy and thrills. In Juslin, P. N., & Sloboda, J. A. (Eds.), Handbook of Music and Emotion: Theory, Research, Applications (pp. 575–604). Oxford University Press.

3. Blood, A. J., & Zatorre, R. J. (2001). Intensely pleasurable responses to music correlate with activity in brain regions implicated in reward and emotion. Proceedings of the National Academy of Sciences, 98(20), 11818–11823.

4. Sachs, M. E., et al. (2016). Brain connectivity reflects human aesthetic responses to music. Social Cognitive and Affective Neuroscience, 11(6), 884–891.

5. Salimpoor, V. N., et al. (2011). Anatomically distinct dopamine release during anticipation and experience of peak emotion to music. Nature Neuroscience, 14(2), 257–262.

6. Zatorre, R. J., & Salimpoor, V. N. (2013). From perception to pleasure: music and its neural substrates. Proceedings of the National Academy of Sciences, 110(Supplement 2), 10430–10437.

7. Grewe, O., et al. (2007). Listening to music as a re-creative process: physiological, psychological, and psychoacoustical correlates of chills and strong emotions. Music Perception, 24(3), 297–314.

8. Nusbaum, E. C., & Silvia, P. J. (2010). Shivers and timbres: Personality and the experience of chills from music. Social Psychological and Personality Science, 1(2), 199–204.

9. Silvia, P. J., & Nusbaum, E. C. (2011). On personality and the aesthetic experience of music. Music Perception, 29(2), 157–163.

10. Lehrer, P., et al. (2020). Emotion regulation and anxiety reduction through breath training and music listening. Frontiers in Psychology, 11, 589069.