Hva er kjerringstøt?

Det som i folkemunne kalles «kjerringstøt», er noe de aller fleste har kjent på kroppen, men som få vet hva egentlig er. Kanskje har du fått det i albuen, fingrene eller et annet ledd — et lynraskt, skarpt ubehag som føles som om du har fått et elektrisk støt i kroppen. Mange beskriver det som "et støt gjennom kroppen", "plutselig nummenhet" eller som om nervene får en lynavleder. Men hva skyldes dette fenomenet? Er det farlig? Og viktigst av alt: Hva kan du gjøre med det?

La oss gå grundig gjennom det.

Hva er kjerringstøt rent fysiologisk?

Kjerringstøt er ikke et medisinsk begrep, men det vi egentlig snakker om, er det som på fagspråket kalles nervestøt eller mer spesifikt mekanisk irritasjon av en perifer nerve. Det oppstår oftest når en nerve kommer under press eller plutselig strekkes, gjerne ved en brå bevegelse eller når man treffer et punkt der nerven ligger overfladisk, altså nær hudens overflate¹.

Den klassiske plasseringen for kjerringstøt er albuen — nærmere bestemt nervus ulnaris, også kjent som «funny bone» på engelsk. Dette navnet er egentlig litt misvisende, for følelsen er alt annet enn morsom. Når du slår borti dette området, klemmer du direkte på nerven som ligger utsatt i en fordypning på innsiden av albuen, kalt sulcus nervi ulnaris².

Hvorfor får man kjerringstøt?

Den umiddelbare årsaken er at du mekanisk irriterer nerven. Når nerver utsettes for trykk eller strekk, sender de elektriske signaler til hjernen. Disse signalene tolkes som smerte, kribling eller et støt³.

Dette skjer særlig:

• Når du slår eller støter borti nerven, for eksempel ved albuen.

• Ved langvarig trykk på en nerve, som når du hviler albuen mot en hard overflate over tid.

• Ved rask strekking, som når du plutselig strekker ut en kroppsdel der nerven er stram.

Noen mennesker er mer utsatt enn andre. Hvis du for eksempel har lav fettprosent eller mindre bindevev rundt nervene, vil de ligge mer eksponert. Også personer med tidligere skader eller irritasjoner i nervevevet kan oppleve kjerringstøt hyppigere⁴.

Er kjerringstøt farlig?

Heldigvis er svaret stort sett nei. Selv om følelsen er ubehagelig, varer den som regel bare noen sekunder til få minutter og gir ingen varige skader⁵.

Men: Dersom du ofte opplever kjerringstøt uten å støte deg, eller hvis følelsen blir ledsaget av andre symptomer som nummenhet, vedvarende prikking, muskelsvakhet eller dårlig koordinasjon, bør du kontakte helsepersonell. Dette kan nemlig være tegn på underliggende nervetrykk eller nerveskade⁶.

For eksempel kan ulnar nevropati, som er en form for klemskade på nervus ulnaris, gi vedvarende symptomer som starter med fornemmelser lik kjerringstøt⁷.

Hvordan skiller kjerringstøt seg fra andre lignende opplevelser?

Det er viktig å skille kjerringstøt fra andre typer "støt" eller prikking i kroppen. Her er noen av de vanligste forvekslingene:

• Statisk elektrisitet: Skyldes oppbygget elektrisk ladning på kroppen, som vi har forklart i en tidligere artikkel. Kjennes oftest på huden, ikke som et indre støt.

• Nerveskader eller nevropati: Kan gi vedvarende nummenhet, prikking eller smerte, ofte som følge av sykdommer som diabetes.

• Isjias: Et trykk på isjiasnerven i korsryggen kan gi strålende smerter og støtlignende fornemmelser nedover beinet⁸.

Kjerringstøt skiller seg ut ved at det oppstår umiddelbart etter mekanisk påvirkning og vanligvis går raskt over.

Kan man gjøre noe for å unngå kjerringstøt?

Ja, det finnes enkle tiltak for å redusere risikoen for å få disse ubehagelige støtene:

• Unngå langvarig press på utsatte områder, som innsiden av albuen.

• Vær oppmerksom på arbeidsstillinger, spesielt ved skrivebord eller under fysisk arbeid der du hviler armer mot harde flater.

• Styrk muskulatur og øk bevegeligheten: God styrke og fleksibilitet i armer og skuldre gir bedre støtte til nerver og reduserer risiko for irritasjon⁹.

• Bruk av polstring: Om du må hvile albuen mot harde overflater, kan en enkel pute eller polstring redusere trykket betraktelig.

Oppsummering

«Kjerringstøt» er et folkelig uttrykk for en rask, støtlignende fornemmelse som oppstår når en perifer nerve — oftest nervus ulnaris ved albuen — blir mekanisk irritert. Til tross for det ubehagelige stikket, er dette som oftest helt ufarlig. Vedvarende plager bør derimot undersøkes nærmere, da det kan være tegn på mer alvorlig nerveirritasjon eller klem.

Ved å være bevisst på kroppsstilling, unngå langvarig press på utsatte områder og holde muskulaturen rundt nervene sterk og fleksibel, kan du i stor grad redusere forekomsten av kjerringstøt i hverdagen.