top of page

Hva skjer i kroppen under intervalltrening

for 1 døgn siden
2 min lesing

Intervalltrening er en treningsform hvor perioder med høy intensitet veksler med korte pauser eller lavere intensitet. Denne typen trening brukes ofte for å forbedre både kondisjon, oksygenopptak og utholdenhet. Under intervalltrening arbeider flere fysiologiske systemer samtidig for å levere energi til arbeidende muskler.

Når intensiteten øker kraftig, må kroppen raskt tilpasse seg for å kunne produsere nok energi. Dette innebærer blant annet økt aktivitet i sirkulasjonssystemet, respirasjonssystemet og energimetabolismen.


Økt oksygenopptak

Under høyintensiv aktivitet øker kroppens behov for oksygen betydelig. Oksygen brukes i cellene til å produsere energi gjennom aerob metabolisme. For å møte dette behovet øker både ventilasjonen i lungene og blodtransporten av oksygen.

Flere fysiologiske responser oppstår.

• pustefrekvensen øker

• ventilasjonsvolumet i lungene øker

• oksygenopptaket i blodet øker

• mer oksygen transporteres til musklene

Disse tilpasningene gjør det mulig for kroppen å opprettholde høy energiproduksjon under arbeid.


Aktivering av energisystemer

Intervalltrening aktiverer flere energisystemer samtidig. I starten av et arbeidsintervall brukes hovedsakelig fosfokreatinsystemet og anaerob glykolyse for å produsere energi raskt.


Når arbeidet varer lenger, bidrar også aerob energiproduksjon i større grad.

Under intervallarbeid skjer derfor:

• rask nedbrytning av fosfokreatin

• økt anaerob glykolyse

• økt produksjon av ATP

• økt aerob energiproduksjon

Denne kombinasjonen gjør intervalltrening effektiv for å utvikle flere energisystemer samtidig.


Hjerte og sirkulasjon

Hjertet spiller en sentral rolle i å transportere oksygen og næringsstoffer til arbeidende muskler. Under intervalltrening øker både hjertefrekvens og slagvolum for å møte det økte energibehovet.


Dette fører til flere fysiologiske endringer.

• økt hjertefrekvens

• økt slagvolum

• økt minuttvolum

• økt blodstrøm til arbeidende muskler

Disse responsene gjør at mer oksygen kan leveres til musklene under intens aktivitet.


Produksjon av laktat

Under svært høy intensitet kan energibehovet overstige kroppens evne til å produsere energi aerobisk. Da øker aktiviteten i anaerob glykolyse, noe som fører til økt produksjon av laktat.


Laktatproduksjon er en naturlig del av energimetabolismen under intens trening.

Dette kan blant annet føre til:

• økt konsentrasjon av laktat i blodet

• økt syrebelastning i musklene

• økt ventilasjon

• økt opplevelse av anstrengelse

Intervalltrening kan bidra til å forbedre kroppens evne til å håndtere og fjerne laktat.


Langsiktige treningsadaptasjoner

Regelmessig intervalltrening kan føre til flere fysiologiske tilpasninger i kroppen. Disse tilpasningene kan forbedre både utholdenhet og prestasjon.

Mulige tilpasninger inkluderer:

• økt maksimalt oksygenopptak

• bedre kapillarisering i musklene

• økt mitokondrietetthet

• mer effektiv energiproduksjon

Disse tilpasningene gjør at kroppen kan arbeide mer effektivt ved høy intensitet over tid.


Oppsummering

Under intervalltrening aktiveres flere av kroppens energisystemer samtidig. Hjerte, lunger og muskler arbeider sammen for å levere energi til arbeidende vev. Over tid kan denne treningsformen føre til betydelige fysiologiske tilpasninger som forbedrer både kondisjon og prestasjon.


Kilder

  1. Laursen, P. B., & Jenkins, D. G. (2002). The scientific basis for high intensity interval training. Sports Medicine, 32(1), 53–73.

  2. Buchheit, M., & Laursen, P. B. (2013). High intensity interval training: Physiological responses and adaptations. Sports Medicine, 43(5), 313–338.

  3. Midgley, A. W., McNaughton, L. R., & Jones, A. M. (2007). Training to enhance the physiological determinants of long distance running performance. Sports Medicine, 37(10), 857–880.



Tips: Bruk "Ctrl + g" for å søke på siden

Lisens: Originalstudien er publisert under Creative Commons Attribution 4.0 International. Denne artikkelen er en selvstendig, redaksjonell bearbeiding av studiens metode og resultater. Formulering, struktur og kliniske forklaringer er endret. Ingen figurer eller tabeller fra originalstudien er gjengitt.
https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/

Hjelp oss å holde fysiobasen gratis

Alt innhold på Fysiobasen er gratis – men det koster å holde det i gang

 

Fysiobasen er bygget for å være en åpen og tilgjengelig plattform for både fysioterapeuter, studenter og pasienter. Her finner du artikler, måleverktøy, øvelsesbank, diagnoseverktøy og fagressurser – helt gratis.

Men bak kulissene ligger det hundrevis av timer med arbeid: research, skriving, utvikling, design, vedlikehold, testing og oppdateringer. Vi gjør dette fordi vi tror på åpen kunnskap og bedre helseinformasjon.

 

Dersom du ønsker å støtte arbeidet og bidra til at vi kan fortsette å utvikle og forbedre Fysiobasen, setter vi stor pris på alle som:
– tegner et Fysiobasen+ medlemskap
– bruker og anbefaler Fysiobasen i arbeid eller studier
– deler Fysiobasen med andre

Hver støtte gjør en forskjell – og hjelper oss å holde plattformen åpen for alle.
Tusen takk for at du heier på Fysiobasen!

Best verdi

Fysiobasen+

199 kr

199

Hver måned

Fysiobasen+ gir deg eksklusive fordeler som rabatter, AI-verktøy og faglige ressurser. Medlemskapet hjelper deg med å effektivisere arbeidet, holde deg oppdatert og spare tid og penger i hverdagen

Gyldig frem til kansellert

Tilgang til Fysio-Open

Fysionytt+

Quizer

10% Rabatt på alle kjøp

5% Rabatt på «Nettside til din Klinikk"

50 % rabatt på frakt

Tilgang til Fysiobasen-AI (Under utvikling)

Rabatter fra samarbeidspartnere

Eksklusive produktrabatter

Ta kontakt

Er det noe som er feil?

Noe som mangler?

Noe du savner?

Nyere litteratur?

Ta gjerne kontakt og skriv hvilken artikkel det gjelder og hva som kan endres på. Vi setter pris på din tilbakemelding!

  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Instagram

Takk for at du bidrar!

bottom of page