Hva skjer om man svelger glass?

Å svelge glass høres dramatisk ut – og det er det også. Selv om det kan virke som et ekstremt uhell eller noe som kun skjer i spesielle tilfeller (for eksempel ved psykisk sykdom eller i forbindelse med ulykker), forekommer det. I slike tilfeller utgjør glass et reelt medisinsk nødstilfelle. Hvor farlig det er, avhenger av glassets størrelse, form, og om det er skarpt eller glatt. Men i alle tilfeller bør det tas på alvor.

Hva skjer når man svelger glass?

Når glass svelges, følger det samme vei som vanlig mat: via svelget, gjennom spiserøret, ned i magesekken og videre til tarmen. Men ulikt mat, har glass ingen glatt overflate, og kroppen har ingen mekanismer for å bryte det ned. Skarpe eller kantete glassbiter kan gjøre stor skade underveis¹.

Fordeler ved rask medisinsk hjelp

• Forhindrer indre blødning og hull i tarm eller spiserør

• Øker sjansen for trygg fjerning før alvorlige komplikasjoner

• Reduserer risiko for infeksjon og peritonitt (bukhinnebetennelse)

Begrensninger ved å vente eller ignorere symptomer

Å "vente og se" er farlig i slike tilfeller. Glassbiter kan vandre og skjære gjennom tarmveggen uten å gi umiddelbare symptomer – men føre til alvorlig skade timer eller dager senere².

Hva avgjør hvor farlig det er?

1. Størrelse på glassbitene

   Store, skarpe biter utgjør høy risiko for perforasjon (hull i tarm/spiserør). Små, glatte biter kan i noen tilfeller passere uten skade.

2. Antall og mengde

   Jo flere biter som svelges, jo større er faren for at minst én gir komplikasjoner.

3. Form og kanter

   Knust drikkeglass har ofte uregelmessige og skarpe kanter som lett skjærer seg inn i vev.

4. Hvor langt glasset har kommet

   Skadepotensialet er høyest i spiserøret og tynntarmen, som er mer sårbare for perforasjon enn magesekken³.

Vanlige symptomer etter svelging av glass

• Smerter i hals, bryst eller mage

• Svelgvansker eller følelsen av at noe sitter fast

• Blod i spytt eller avføring

• Kvalme og oppkast

• Feber og nedsatt allmenntilstand (ved infeksjon/perforasjon)

• Høy puls, lavt blodtrykk (ved blødning)

Hva kan skje hvis glasset lager skade?

• Rifter i spiserør eller mage: Kan føre til indre blødning, infeksjon eller lekkasje

• Perforasjon av tarm: Alvorlig og livstruende, fører ofte til akutt bukhinnebetennelse⁴

• Blodforgiftning (sepsis): Ved bakterier som lekker ut i bukhulen

• Abscessdannelse: Innkapslet betennelse i magen

• Tarmobstruksjon: Hvis glass setter seg fast eller forårsaker hevelse

Hva gjør legen ved mistanke om svelget glass?

1. Røntgen eller CT

   Glass er som regel synlig på røntgen og CT, men ikke alltid på ultralyd.

2. Endoskopi (kikkertundersøkelse)

   Ved funn i spiserør eller magesekk kan glass fjernes gjennom munnen med fleksibel slange⁵.

3. Kirurgisk inngrep

   Hvis glasset har gått videre og forårsaket skade, kan det bli nødvendig med åpen eller laparoskopisk operasjon.

4. Observasjon og fasting

   I enkelte tilfeller der glasset er lite, glatt og allerede i tarmen, kan det observeres med hyppige røntgen og avføringskontroll.

Er det alltid nødvendig å operere?

Nei – ikke hvis glasset er lite, rundt og ikke har gitt symptomer. I slike tilfeller kan det få lov til å passere naturlig gjennom tarmen under overvåkning. Men pasienten må være innlagt og overvåkes nøye, og alle avføringer sjekkes.

Hva med barn eller personer med psykisk sykdom?

Svelging av fremmedlegemer, inkludert glass, forekommer hyppigere i visse grupper:

• Små barn som putter alt i munnen

• Personer med utviklingshemming

• Pasienter med selvskading eller psykiatrisk sykdom

I disse tilfellene skal man være ekstra årvåken og lav terskel for å oppsøke akuttmottak.

Oppsummering

Å svelge glass er farlig og kan føre til alvorlige skader i spiserør, mage og tarm. Selv små biter kan gjøre stor skade hvis de er skarpe. Alle tilfeller bør vurderes som akutte – og medisinsk hjelp må søkes umiddelbart. Med tidlig intervensjon er prognosen god, men å vente kan få livstruende konsekvenser.

Kilder:

1. Stack LB, Munter DW. Foreign bodies in the gastrointestinal tract. Emerg Med Clin North Am. 1996;14(3):493–521.

2. Webb WA. Management of foreign bodies of the upper gastrointestinal tract: update. Gastrointest Endosc. 1995;41(1):39–51.

3. Palta R, et al. Foreign-body ingestion: characteristics and outcomes in a lower socioeconomic population with predominantly intentional ingestion. Gastrointest Endosc. 2009;69(3 Pt 1):426–433.

4. Velitchkov NG, Grigorov GI, Losanoff JE, Kjossev KT. Ingested foreign bodies of the gastrointestinal tract: retrospective analysis of 542 cases. World J Surg. 1996;20(8):1001–1005.

5. Eisen GM, Baron TH, Dominitz JA, et al. Guidelines for the management of ingested foreign bodies. Gastrointest Endosc. 2002;55(7):802–806.