Hvem er smartest – gutter eller jenter? Del 1/3

Er gutter smartere enn jenter, eller er jenter smartere enn gutter?

Intelligens er langt mer enn ett tall: Før vi kan svare på hvem som er smartest, må vi forstå hva intelligens egentlig er

Når vi forsøker å svare på spørsmålet om hvem som er smartest av gutter og jenter, er det helt avgjørende at vi først forstår hva intelligens faktisk innebærer. Mange har en tendens til å tro at intelligens er noe som enkelt kan måles med ett tall, gjerne gjennom en IQ-test, men realiteten er at intelligens er et langt mer sammensatt fenomen enn som så¹.

I vitenskapelig sammenheng beskrives intelligens som summen av flere forskjellige kognitive funksjoner, inkludert evnen til å lære, forstå komplekse ideer, tilpasse seg miljøet, resonnere logisk, og løse problemer på en effektiv måte². I tillegg til disse grunnleggende ferdighetene, kommer emosjonell intelligens, sosial intelligens, kreativitet og til og med fysisk intelligens – alle viktige for å mestre livet som helhet.

Det finnes altså ikke én enkelt type intelligens som alene kan avgjøre hvem som er "smartest". Begrepet intelligens dekker blant annet:

• Logisk-matematisk intelligens: Evnen til å tenke logisk, resonnere og løse matematiske problemer.

• Språklig intelligens: Evnen til å bruke ord effektivt, både muntlig og skriftlig.

• Romlig intelligens: Evnen til å visualisere objekter i rom og forstå romlige relasjoner.

• Musikalsk intelligens: Evnen til å oppfatte, skape og forstå musikk.

• Kroppslig-kinestetisk intelligens: Evnen til å bruke hele kroppen eller deler av kroppen for å løse problemer eller skape produkter.

• Interpersonlig intelligens: Evnen til å forstå og samhandle godt med andre mennesker.

• Intrapersonlig intelligens: Evnen til å forstå seg selv, egne følelser og motivasjoner³.

Teorien om "multiple intelligences", utviklet av psykolog Howard Gardner ved Harvard University, understreker at mennesker har flere typer intelligens som utfyller hverandre³. Dette gjør det umulig å gi et enkelt svar på hvem som er smartest, uten først å definere hva slags intelligens vi snakker om.

Historisk misforståelse: Er IQ alt som teller?

Gjennom store deler av det 20. århundre ble IQ-testen sett på som gullstandarden for å måle intelligens. IQ, som står for intelligenskvotient, ble utviklet for å vurdere kognitive ferdigheter som logisk tenkning, problemløsning, hukommelse og språklig evne⁴. Men selv om IQ gir verdifull informasjon om enkelte kognitive områder, er det ingen komplett vurdering av menneskelig intelligens.

For det første fanger IQ-tester ikke opp emosjonell intelligens (EQ), som er minst like viktig for å lykkes i livet og i relasjoner⁵. For det andre er IQ sterkt påvirket av miljømessige faktorer som utdanning, sosialt miljø og barndomserfaringer, i tillegg til genetikk⁶.

Når vi diskuterer forskjeller mellom kjønnene, er det derfor viktig å erkjenne at IQ bare forteller deler av historien. Selv om det finnes målinger av forskjeller i IQ mellom menn og kvinner, sier dette lite om helheten i menneskelig intelligens.

Kulturelle og miljømessige påvirkninger er avgjørende

Videre vet vi fra omfattende forskning at intelligens påvirkes i betydelig grad av miljømessige faktorer. Kvaliteten på utdanningen du mottar, mengden kognitiv stimulering i oppveksten, kostholdet ditt, og tilgangen til ressurser som bøker og trygge læringsmiljøer spiller alle inn på hvordan intelligensen utvikles⁷.

Eksempelvis har studier vist at barn som vokser opp i ressurssterke miljøer med mye mental stimulans, utvikler sterkere kognitive ferdigheter enn barn som vokser opp i miljøer med mindre tilgang på slike ressurser⁸. Dette betyr at forskjeller i IQ og andre mål på intelligens ikke nødvendigvis reflekterer medfødte egenskaper, men i høy grad også påvirkes av livssituasjon og oppvekstvilkår.

Med andre ord: selv om genetikk spiller en rolle i intelligens, er den langt fra det eneste som teller. En stor andel av variasjonen i intelligens mellom individer — og potensielt også mellom kjønn — kan forklares av miljøpåvirkning⁹.

Biologi gir noen forskjeller, men ikke alle svar

Det er også verdt å merke seg at forskningen innen nevrovitenskap har avdekket noen strukturelle forskjeller i hjernen mellom menn og kvinner. Menn har i snitt noe større hjernevolum, mens kvinner har høyere tetthet av nerveceller i visse områder av hjernen¹⁰.

Disse forskjellene kan påvirke hvordan informasjon behandles, og kan også forklare hvorfor menn og kvinner har en tendens til å være sterkere på ulike områder av intelligens. For eksempel er menn oftere sterke i romforståelse og visuospatiale oppgaver, mens kvinner generelt er sterkere i språklige ferdigheter og emosjonell forståelse¹¹.

Det er imidlertid viktig å understreke at disse biologiske forskjellene er små, og at de individuelle forskjellene innen hvert kjønn er mye større enn forskjellene mellom kjønnene som gruppe¹². Når vi leter etter svaret på hvem som er smartest, må vi derfor være forsiktige med å trekke konklusjoner kun basert på biologi.

IQ: Hvem har egentlig høyest intelligenskvotient?

Når vi først beveger oss inn i feltet for IQ, er det viktig å forstå at intelligenskvotient er et mål som forsøker å tallfeste visse kognitive evner som logisk resonnering, matematisk forståelse, mønstergjenkjenning, arbeidshukommelse og språklig forståelse¹. Selv om IQ ofte blir kritisert for å være snevert, er det likevel et av de mest brukte og grundig studerte verktøyene for å måle forskjeller i kognitiv kapasitet mellom mennesker.

Forskningen viser at det på tvers av aldersgrupper, og over hele verden, finnes noen interessante mønstre når det gjelder IQ-forskjeller mellom kjønn. Hos barn, spesielt i førskole- og barneskolealder, er IQ-nivåene hos gutter og jenter i stor grad like². Flere studier har vist at det omtrent frem til puberteten er neglisjerbare forskjeller mellom kjønnene i gjennomsnittlig IQ-score³.

Det som derimot skjer etter puberteten, er at menn som gruppe begynner å trekke litt foran på visse områder. En stor metaanalyse av Lynn og Irwing, som gjennomgikk over 100 studier og inkluderte mer enn en halv million deltakere, fant at menn i gjennomsnitt skåret 3–5 IQ-poeng høyere enn kvinner fra omkring 16 års alder og oppover⁴. Dette er en forskjell som regnes som liten, men statistisk signifikant.

Hva forklarer forskjellen i IQ etter pubertet?

Flere faktorer kan forklare hvorfor denne forskjellen oppstår. For det første peker forskningen på at menn, på grunn av testosteronets innvirkning på hjernens utvikling, ser ut til å utvikle noe bedre ferdigheter innenfor områder som romforståelse, logisk problemløsning og analytisk tenkning⁵. Disse ferdighetene vektlegges i stor grad i IQ-tester, noe som delvis kan forklare resultatene.

Samtidig viser forskningen at kvinner jevnt over gjør det bedre på områder som verbale ferdigheter, sosial forståelse og emosjonell innsikt⁶. Dessverre er dette områder som IQ-tester i mindre grad fanger opp, noe som kan gi et skjevt bilde når vi vurderer "smarthet" kun basert på IQ.

En annen interessant observasjon er at variabiliteten i IQ-score er større hos menn enn hos kvinner⁷. Dette betyr at det er flere menn både i den høyeste og den laveste enden av IQ-skalaen. Kvinner har derimot en jevnere fordeling, med færre ekstreme score i begge retninger.

IQ er stabilt gjennom livet, men miljøet spiller inn

Det er også verdt å merke seg at IQ er relativt stabil gjennom voksenlivet, men påvirkes av både genetiske faktorer og miljøpåvirkning. En stor tvillingstudie fra Minnesota viste at omtrent 50–80 % av variasjonen i IQ kan tilskrives genetikk, mens resten forklares av miljøfaktorer som utdanning, ernæring, sosiale stimuli og livserfaring⁸.

Dette betyr at selv om det finnes biologiske forskjeller mellom kjønnene, kan miljømessige forhold i stor grad påvirke resultatene. For eksempel viser studier at når jenter får tilgang til like gode læringsmuligheter og blir oppmuntret til å utvikle ferdigheter innen matematikk og naturfag, presterer de på linje med guttene, og i enkelte tilfeller bedre⁹.

Det er altså viktig å forstå at IQ-forskjeller ikke er forutbestemt og uforanderlig, men påvirkes av mange faktorer gjennom livet.

Variasjonene mellom individer er større enn mellom kjønn

Selv om det finnes statistiske forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder IQ, understreker forskningen at den individuelle variasjonen er langt større enn forskjellen mellom kjønnene som grupper¹⁰. Med andre ord: Det finnes mange kvinner med svært høy IQ, og det finnes mange menn med lav IQ, og motsatt.

Dette betyr at kjønn alene er en svak indikator på intellektuell kapasitet. Hvis vi skulle forutsi noens intelligens basert kun på kjønn, ville vi vært langt mindre presise enn om vi baserte det på faktorer som utdanning, interessefelt, og individuell innsats¹¹.

IQ alene kan ikke gi hele svaret

Det som blir tydelig gjennom forskningen, er at IQ alene aldri kan gi oss et komplett svar på spørsmålet om hvem som er smartest. Selv om menn i gjennomsnitt skårer marginalt høyere på IQ-tester, forteller det oss lite om praktisk intelligens, sosial klokskap og emosjonell forståelse.

Derfor må vi videre. For å få et helhetlig bilde, må vi nå se nærmere på andre former for intelligens, spesielt emosjonell intelligens (EQ) og nevrologiske forskjeller som påvirker hvordan vi tenker og handler i ulike situasjoner.

Emosjonell intelligens: Kvinner har et solid forsprang

Mens IQ handler om logisk resonnement og problemløsning, handler emosjonell intelligens (EQ) om evnen til å forstå, regulere og håndtere egne og andres følelser. Her peker forskningen svært tydelig i én retning: Kvinner skårer gjennomgående høyere enn menn på nesten alle mål for emosjonell intelligens¹.

Flere omfattende meta-analyser bekrefter at kvinner, i gjennomsnitt, har bedre evne til å oppfatte andres emosjonelle tilstander, vise empati, og tilpasse seg i sosiale sammenhenger². I en stor studie publisert i Emotion Review ble det funnet at kvinner er bedre til å gjenkjenne subtile emosjonelle signaler, som små endringer i ansiktsuttrykk og kroppsspråk³.

I tillegg viser forskning at kvinner er flinkere til å regulere egne emosjoner, noe som gir en fordel i stressende situasjoner⁴. Dette er en egenskap som er svært verdifull, ikke bare i mellommenneskelige relasjoner, men også i krevende yrkessituasjoner og konflikthåndtering.

Det er derfor liten tvil om at når vi ser på EQ, er kvinnene klart sterkest. Dette gir dem også fordeler i sosiale sammenhenger som arbeidsliv, ledelse, foreldreroller og samspill med andre mennesker.

Nevrologiske forskjeller: To ulike, men like kraftige nettverk

Når vi ser nærmere på hjernens struktur og funksjon, finner vi igjen fascinerende forskjeller mellom menn og kvinner. Menn har i gjennomsnitt noe større hjernevolum, men dette betyr ikke nødvendigvis bedre funksjon. Faktisk har kvinner høyere tetthet av nerveceller og flere forbindelser mellom hjernehalvdelene⁵.

En stor studie fra University of Pennsylvania kartla hjernenes nettverk hos over 1000 menn og kvinner og fant at menns hjerner har flere forbindelser innenfor hver hjernehalvdel, noe som kan forklare deres ofte bedre ytelse i spesialiserte oppgaver som romforståelse og motoriske ferdigheter⁶.

Kvinners hjerner, derimot, har flere forbindelser mellom hjernehalvdelene, noe som fremmer integrert bearbeiding av informasjon, multitasking og bedre kommunikasjon mellom følelsesstyrte og logiske deler av hjernen⁷. Dette gir kvinner en fordel i komplekse situasjoner som krever både emosjonell innsikt og rasjonell vurdering.

Nevrovitenskapelig forskning understreker at disse forskjellene gjør menn og kvinner komplementære snarere enn over- eller underlegne hverandre. Hjernene deres er optimalisert for ulike typer utfordringer, og det finnes ingen klare vinnere når det gjelder total hjernekapasitet.

Hvem presterer best i praksis?

Når vi ser på utdanningssystemet og arbeidsmarkedet, finner vi interessante mønstre. Kvinner har i mange vestlige land, inkludert Norge, i dag høyere utdanningsnivå enn menn, og flere kvinner enn menn fullfører høyere utdanning⁸. Kvinner presterer også bedre i de fleste skolefag, med unntak av noen spesifikke områder som avansert matematikk og enkelte naturfaglige disipliner der menn fortsatt dominerer i toppsjiktet⁹.

På den annen side viser internasjonale undersøkelser at menn er overrepresentert i de høyeste nivåene av forskning, teknologi og ledende posisjoner i næringslivet¹⁰. Dette kan delvis forklares med de små IQ-forskjellene, men også med samfunnsstrukturer og personlige valg.

Det er altså ingen entydig vinner her heller. Kvinner presterer jevnt over bedre i utdanningssystemet og i mellommenneskelige sammenhenger, mens menn er noe mer representert i prestasjoner på IQ-tester og teknisk krevende fagfelt.

Konklusjon: Hvem er smartest?

Når vi veier alle funnene mot hverandre – IQ, EQ, biologi, nevrologi og praktiske prestasjoner – tegner det seg et tydelig, men nyansert bilde. Hvis vi kun fokuserer på klassisk IQ, viser forskningen at menn i snitt skårer litt høyere enn kvinner, med en forskjell på omtrent 3–5 poeng etter puberteten¹¹. Dette gir menn et lite biologisk forsprang på visse områder som romforståelse og logisk analyse.

Samtidig er det ubestridt at kvinner har et klart forsprang når det gjelder emosjonell intelligens, sosial forståelse og relasjonelle ferdigheter¹². I tillegg viser nevrovitenskapelige studier at kvinner ofte har mer integrerte hjerneforbindelser, noe som gir dem fordeler i komplekse situasjoner som krever helhetlig tenkning¹³.

Derfor, når vi ser på helheten, kan vi si følgende: Menn er marginalt smartere på IQ-skalaen, men kvinner er smartere sosialt og emosjonelt.

Begge kjønn er med andre ord smarte på hver sin måte, og sammen utgjør de et fantastisk spekter av menneskelig intelligens. Den ultimate konklusjonen blir derfor: Ingen av kjønnene er absolutt smartere enn det andre – det handler om hvilke former for intelligens vi vektlegger mest.

MEN:

Forskjellen er så ekstremt marginal, at for ethvert individ er det så mange faktorer som spiller inn at det har ingenting å si.

Kilder

1. Neisser, U., et al. (1996). Intelligence: Knowns and unknowns. American Psychologist, 51(2), 77–101.

2. Gottfredson, L. S. (1997). Mainstream science on intelligence: An editorial with 52 signatories, history, and bibliography. Intelligence, 24(1), 13–23.

3. Gardner, H. (2011). Frames of mind: The theory of multiple intelligences. Basic Books.

4. Lynn, R., & Irwing, P. (2004). Sex differences on the progressive matrices: A meta-analysis. Intelligence, 32(5), 481–498.

5. Aleman, A., et al. (2004). Sex differences in brain activation during mental rotation and sex hormone influence. Cerebral Cortex, 14(5), 555–560.

6. Hyde, J. S., & Linn, M. C. (1988). Gender differences in verbal ability: A meta-analysis. Psychological Bulletin, 104(1), 53–69.

7. Deary, I. J., et al. (2007). Intelligence and educational achievement. Intelligence, 35(1), 13–21.

8. Tucker-Drob, E. M., & Briley, D. A. (2014). Continuity of genetic and environmental influences on cognition across the life span. Current Directions in Psychological Science, 23(4), 239–245.

9. Else-Quest, N. M., et al. (2010). Gender differences in mathematics achievement: A meta-analysis. Psychological Bulletin, 136(1), 103–127.

10. Ceci, S. J., & Williams, W. M. (2011). Understanding current causes of women’s underrepresentation in science. Proceedings of the National Academy of Sciences, 108(8), 3157–3162.

11. Haier, R. J., et al. (2005). Structural brain variation and general intelligence. NeuroImage, 23(1), 425–433.

12. Mayer, J. D., et al. (2008). Emotional intelligence: New ability or eclectic traits?. American Psychologist, 63(6), 503–517.

13. Ingalhalikar, M., et al. (2014). Sex differences in the structural connectome of the human brain. Proceedings of the National Academy of Sciences, 111(2), 823–828.