Hvor farlig er stråling?
- Fysiobasen
- Aug 13
- 3 min lesing
Stråling er en naturlig del av vårt miljø og finnes i mange former, både naturlig og menneskeskapt. Mens noen typer stråling er uskyldige, er andre potensielt skadelige og kan medføre alvorlige helseproblemer som kreft. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvilke typer stråling som finnes, hvordan de påvirker kroppen, og hvilke nivåer som kan anses som farlige.
Hva er stråling?
Stråling er energi som sendes ut fra et objekt i form av bølger eller partikler. Det finnes to hovedtyper stråling:
Ioniserende stråling: Denne typen stråling har høy energi og kan rive bort elektroner fra atomer og molekyler i kroppen, noe som kan skade DNA og føre til cellemutasjoner. Eksempler på ioniserende stråling er røntgenstråler, gammastråler og radioaktiv stråling.
Ikke-ioniserende stråling: Denne typen stråling har lavere energi og kan ikke rive bort elektroner. Eksempler inkluderer radiobølger, mikrobølger og synlig lys. De fleste former for stråling som Bluetooth, mobiltelefoner og WiFi er ikke-ioniserende og anses som ufarlige i de nivåene vi eksponeres for til daglig .
Ioniserende stråling – hva er risikoen?
Ioniserende stråling kan forårsake betydelig skade på kroppens celler og vev. Når celler blir utsatt for ioniserende stråling, kan det føre til:
DNA-skader: Dette kan forårsake cellemutasjoner, og i noen tilfeller utvikles kreft.
Stråleskader på vev: Høye doser stråling kan skade organer og vev direkte, noe som kan føre til akutt strålesyke, som oppstår ved svært høy eksponering.
Kilder til ioniserende stråling inkluderer:
Medisinsk stråling: Røntgenbilder, CT-skanninger og strålebehandling for kreftbehandling. Den medisinske bruken av stråling er under nøye kontroll, og risikoen for skade er minimal når den brukes riktig.
Radioaktivt avfall: Langvarig eksponering for radioaktivt materiale kan øke risikoen for kreft, spesielt i nærliggende områder til kjernekraftverk eller på grunn av forurensning fra industrielle prosesser .
Er stråling fra mobiltelefoner farlig?
Forskning har blitt gjort på mobiltelefoner og deres potensielle helseeffekter, da de sender ut elektromagnetisk stråling (ikke-ioniserende). Så langt har det ikke vært entydige bevis på at mobiltelefonbruk forårsaker alvorlige helseproblemer som kreft. Verdens helseorganisasjon (WHO) har klassifisert radiobølger som "muligens kreftfremkallende" (kategori 2B), basert på visse studier som har vist en liten økt risiko for hjernesvulster hos mennesker som bruker mobiltelefoner mye, men ikke tilstrekkelig bevis for å trekke definitive konklusjoner .
Hvordan beskytte seg mot farlig stråling?
Det finnes flere tiltak du kan gjøre for å redusere risikoen for skade fra stråling:
Unngå unødvendige røntgenbilder: Bruk røntgenbilder kun når det er medisinsk nødvendig, og spør legen din om alternativene.
Reduser eksponeringen fra mobiltelefoner: Bruk handsfree, hold mobilen unna kroppen, og unngå lange samtaler.
Unngå lange eksponeringer for radioaktive kilder: Unngå områder med høy radioaktiv forurensning og sørg for at eventuelle kilder er korrekt håndtert.
Ikke-ioniserende stråling – er det farlig?
De fleste kilder til ikke-ioniserende stråling er generelt ansett som trygge, selv om det er et tema som fortsatt forskes på. Eksempler på ikke-ioniserende stråling inkluderer:
WiFi og mobiltelefoner: Strålingen som sendes ut fra trådløse nettverk og mobiltelefoner er ikke sterk nok til å skade kroppen direkte, og forskningen har ikke vist noen klare helsefarer.
Bluetooth og mikrobølger: Disse formene for stråling er også lavenergi, og det er ingen vitenskapelige bevis som tyder på at de har helseskadelige effekter i de nivåene vi blir eksponert for i hverdagen .
Oppsummering
Stråling kan være farlig, avhengig av typen og mengden eksponering. Ioniserende stråling, som fra røntgenstråler og radioaktivt materiale, har høyere risiko for helseskader, og langvarig eksponering kan føre til alvorlige helseproblemer som kreft. Ikke-ioniserende stråling, som Bluetooth og mobiltelefonstråling, har lavere energi og er generelt ansett som trygg i de nivåene vi eksponeres for til daglig. Ved å følge råd for sikker bruk av teknologi og redusere unødvendig eksponering kan man minimere risikoen for helseskader.
Kilder:
World Health Organization (WHO). “Electromagnetic fields and public health: mobile phones.” Fact sheet No. 193, 2014.
International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection (ICNIRP). “Guidelines for limiting exposure to time-varying electric, magnetic, and electromagnetic fields (up to 300 GHz).” Health Physics, 1998.
Hardell L, et al. “Mobile phones, cordless phones, and the risk of brain tumors.” International Journal of Oncology, 2003.
Belyaev IY. “Electromagnetic fields and health effects: a review of recent studies and the future direction.” Bioelectromagnetics, 2005.
Sagan L, et al. “Electromagnetic fields and health effects in humans.” Environmental Health Perspectives, 2005.
