Hvordan fysioterapi og ergoterapi faktisk brukes ved hemiplegisk cerebral parese

Bakgrunn for studien

Barn med hemiplegisk cerebral parese møter betydelige utfordringer i hverdagen, og det er derfor avgjørende å forstå hvordan fysioterapi og ergoterapi tilpasses deres behov i klinisk praksis. En ny studie har sett nærmere på akkurat dette, med mål om å dokumentere behandlingsmengde og samtidig kartlegge hvilke evidensbaserte intervensjoner som faktisk brukes i praksis. Ved å gå gjennom en stor mengde pasientjournaler, har forskerne fått et detaljert innblikk i hvordan barn med denne diagnosen behandles på en stor barneklinikk i USA.

Metode og datainnsamling

Studien baserte seg på en grundig gjennomgang av elektroniske pasientjournaler, hvor informasjon fra nesten tusen behandlingsbesøk ble analysert. Barna som deltok var mellom null og atten år, og alle hadde fått diagnosen hemiplegisk cerebral parese. Forskerne tok utgangspunkt i klinisk dokumentasjon fra opptil fem besøk per barn, for å sikre at bildet som ble tegnet av behandlingsdosering og intervensjoner var så nøyaktig som mulig.

Deltakere og behandlingsopplegg

Av de som ble inkludert i studien, mottok flertallet enten fysioterapi, ergoterapi, eller begge deler parallelt. Mange av barna hadde sammensatte medisinske tilstander, noe som gjør det ekstra viktig å tilpasse behandlingene individuelt. De fleste behandlingsøktene varte i omtrent en time, og ble gjennomført ukentlig. Dette gir en viktig pekepinn på hva som anses som standard praksis i møte med denne pasientgruppen.

Hvilke intervensjoner brukes mest?

Det mest slående funnet i studien var at terapeutene i stor grad valgte å bruke evidensbaserte behandlingsmetoder. Spesielt utmerket hjemmetreningsprogrammer og oppgavespesifikk trening seg som de mest brukte intervensjonene, både i fysioterapi og ergoterapi. Terapeutene brukte i snitt flere ulike behandlingsformer i løpet av hver økt, noe som understreker behovet for varierte og tilpassede tilnærminger for å dekke barnas mange ulike behov. Nærmere bestemt, benyttet terapeutene seg av flere unike intervensjoner per behandlingstime, noe som tyder på at behandlingen tilpasses løpende basert på barnets dagsform og utvikling.

Implikasjoner for fremtidig praksis

Funnene i studien tyder på at behandlingstilnærmingen i klinisk praksis allerede er sammensatt og helhetlig. Mange av barna mottok både fysioterapi og ergoterapi samtidig, noe som gir et godt utgangspunkt for å koordinere og skreddersy behandlingen. Likevel fremhever forskerne behovet for ytterligere forskning som kan belyse hva som er den optimale behandlingsmengden for å oppnå best mulig utvikling hos disse barna. Dette er avgjørende for å sikre at barna kan delta i aldersadekvate aktiviteter og oppleve mestring i hverdagen.

Veien videre

Denne studien peker på viktigheten av å speile klinisk praksis i fremtidige studier. For at forskningsresultater skal ha størst mulig relevans for praksisfeltet, må de inkludere flere samtidige intervensjoner slik som terapeuter faktisk gjør i hverdagen. Ved å fortsette å undersøke hvordan vi best kan tilpasse og dosere behandlingen, kan vi sikre at barn med hemiplegisk cerebral parese får den best mulige starten på livet og gode forutsetninger for deltakelse i dagliglivets aktiviteter.

Kilde:

Young, C., Reader, B., Tanner, K., Smith, M., Heathcock, J., & Young, C. Occupational therapy and physical therapy dosage for children with hemiplegic cerebral palsy. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation, 2025.