top of page

Hvordan påvirker stress kroppen fysisk

for 1 døgn siden
2 min lesing

Stress forbindes ofte med psykiske reaksjoner, men det påvirker også kroppen på en tydelig fysiologisk måte. Når kroppen oppfatter en belastning eller en utfordring, aktiveres flere biologiske systemer som forbereder oss på handling. Dette er en del av kroppens naturlige overlevelsesmekanisme.

På kort sikt kan stress faktisk være nyttig. Det kan øke oppmerksomhet, reaksjonsevne og fysisk kapasitet. Problemet oppstår når stressreaksjonen blir langvarig og kroppen ikke får tilstrekkelig tid til å gå tilbake til en normal tilstand.


Stressresponsen i nervesystemet

Når hjernen oppfatter en stressfaktor, aktiveres det sympatiske nervesystemet. Dette systemet er ansvarlig for kroppens såkalte kamp eller flukt respons. Flere fysiologiske prosesser starter nesten umiddelbart.

Disse reaksjonene gjør kroppen klar til å håndtere en utfordrende situasjon.

• hjertefrekvensen øker

• blodtrykket stiger

• pustefrekvensen øker

• blodstrømmen prioriteres til muskler

• fordøyelsesaktiviteten reduseres

Disse endringene skjer svært raskt og styres hovedsakelig av signaler fra hjernen via det autonome nervesystemet.


Hormonelle endringer under stress

Samtidig som nervesystemet aktiveres, begynner kroppen også å frigjøre flere hormoner som bidrar til å opprettholde stressresponsen. Et av de mest kjente hormonene i denne sammenhengen er kortisol.

Kortisol har flere viktige funksjoner i stresssituasjoner.

• øker tilgjengelig energi i kroppen

• øker blodsukkernivået

• påvirker immunresponsen

• regulerer stoffskiftet

På kort sikt hjelper dette kroppen med å håndtere belastning. Dersom nivåene forblir høye over lang tid, kan det derimot påvirke flere kroppssystemer negativt.


Hvordan langvarig stress påvirker kroppen

Når stress blir kronisk, kan kroppen forbli i en tilstand med økt fysiologisk aktivering. Dette kan påvirke både sirkulasjonssystemet, immunforsvaret og hormonbalansen.

Langvarig stress kan blant annet bidra til:

• vedvarende høyt blodtrykk

• økt muskelspenning

• søvnproblemer

• redusert immunfunksjon

• økt tretthet

Over tid kan dette påvirke både fysisk og mental helse.


Stress og muskelspenning

En vanlig fysisk reaksjon på stress er økt muskelspenning. Når kroppen er i en beredskapstilstand, holdes musklene ofte i en mer konstant aktivering.

Dette kan føre til:

• spenninger i nakke og skuldre

• hodepine

• redusert bevegelighet

• økt opplevelse av smerte

For mange oppleves dette som en følelse av at kroppen aldri helt klarer å slappe av.


Hvordan kroppen kan roe ned stressresponsen

Kroppen har også mekanismer som kan redusere stressresponsen. Når den parasympatiske delen av nervesystemet aktiveres, går kroppen gradvis tilbake til en mer avslappet tilstand.

Flere faktorer kan bidra til dette.

• fysisk aktivitet

• tilstrekkelig søvn

• rolig pust og avspenning

• sosial støtte

• regelmessige pauser

Disse mekanismene bidrar til å gjenopprette balansen i kroppens reguleringssystemer.


Oppsummering

Stress er en naturlig fysiologisk reaksjon som aktiverer både nervesystemet og hormonelle systemer i kroppen. På kort sikt kan denne responsen være nyttig, men dersom stresset varer lenge kan det påvirke flere kroppssystemer negativt. Å forstå hvordan stress påvirker kroppen kan gjøre det lettere å identifisere belastning og finne strategier for bedre regulering og restitusjon.


Kilder

  1. McEwen, B. S. (2007). Physiology and neurobiology of stress and adaptation. Physiological Reviews, 87(3), 873–904.

  2. Chrousos, G. P. (2009). Stress and disorders of the stress system. Nature Reviews Endocrinology, 5(7), 374–381.

  3. Sapolsky, R. M. (2004). Why Zebras Don’t Get Ulcers. Henry Holt and Company.



Tips: Bruk "Ctrl + g" for å søke på siden

Lisens: Originalstudien er publisert under Creative Commons Attribution 4.0 International. Denne artikkelen er en selvstendig, redaksjonell bearbeiding av studiens metode og resultater. Formulering, struktur og kliniske forklaringer er endret. Ingen figurer eller tabeller fra originalstudien er gjengitt.
https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/

Hjelp oss å holde fysiobasen gratis

Alt innhold på Fysiobasen er gratis – men det koster å holde det i gang

 

Fysiobasen er bygget for å være en åpen og tilgjengelig plattform for både fysioterapeuter, studenter og pasienter. Her finner du artikler, måleverktøy, øvelsesbank, diagnoseverktøy og fagressurser – helt gratis.

​

Men bak kulissene ligger det hundrevis av timer med arbeid: research, skriving, utvikling, design, vedlikehold, testing og oppdateringer. Vi gjør dette fordi vi tror på åpen kunnskap og bedre helseinformasjon.

 

Dersom du ønsker å støtte arbeidet og bidra til at vi kan fortsette å utvikle og forbedre Fysiobasen, setter vi stor pris på alle som:
– tegner et Fysiobasen+ medlemskap
– bruker og anbefaler Fysiobasen i arbeid eller studier
– deler Fysiobasen med andre

​

Hver støtte gjør en forskjell – og hjelper oss å holde plattformen åpen for alle.
Tusen takk for at du heier på Fysiobasen!

Best verdi

Fysiobasen+

199 kr

199

Hver måned

​

Fysiobasen+ gir deg eksklusive fordeler som rabatter, AI-verktøy og faglige ressurser. Medlemskapet hjelper deg med å effektivisere arbeidet, holde deg oppdatert og spare tid og penger i hverdagen

Gyldig frem til kansellert

Tilgang til Fysio-Open

Fysionytt+

Quizer

10% Rabatt på alle kjøp

5% Rabatt på «Nettside til din Klinikk"

50 % rabatt på frakt

Tilgang til Fysiobasen-AI (Under utvikling)

Rabatter fra samarbeidspartnere

Eksklusive produktrabatter

Ta kontakt

Er det noe som er feil?

Noe som mangler?

Noe du savner?

Nyere litteratur?

Ta gjerne kontakt og skriv hvilken artikkel det gjelder og hva som kan endres på. Vi setter pris på din tilbakemelding!

  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Instagram

Takk for at du bidrar!

bottom of page