Hvordan vite om man har hull i tennene?

Hull i tennene, eller karies, er en av de vanligste tannsykdommene i verden. Tilstanden utvikles gradvis, og tidlige tegn kan være vanskelige å merke selv. Men jo tidligere et hull oppdages, desto lettere er det å behandle – ofte uten behov for boring eller fylling. Det er derfor viktig å kjenne til symptomene og forstå hvordan hull utvikler seg.

Hva er hull i tennene?

Hull skyldes en demineralisering av tannemaljen, som oppstår når bakterier i munnen omdanner sukker til syre. Denne syren tærer på emaljen og danner små porer som etter hvert utvikler seg til synlige hulrom. Dersom prosessen ikke stoppes, kan hullet trenge dypere inn i tannen og nå tannbenet (dentin) eller nerven (pulpa), noe som ofte fører til smerte og betennelse¹.

Fordeler ved tidlig oppdagelse

• Mindre og mer skånsom behandling

• Redusert behov for boring eller fyllinger

• Lavere kostnader og færre tannlegebesøk

• Økt sjanse for å bevare tannsubstans

Begrensninger ved å vente for lenge

Når hullet har nådd dypere lag av tannen, kan det ikke repareres med fluor alene. Da kreves det fylling, rotfylling eller i verste fall trekking av tannen. Ubehandlet karies kan også føre til tannbyller og infeksjon i kjevebenet².

Hvordan vet man om man har hull? Vanlige tegn og symptomer

1. Ising eller økt følsomhet

   En av de første indikasjonene på karies er ising ved inntak av kald, varm, søt eller sur mat og drikke. Dette skyldes at emaljen svekkes og nerveendene i dentinet blir mer eksponert³.

2. Smerter ved tygging

   Hvis det gjør vondt når du tygger på en bestemt tann, kan det være tegn på et større hull, særlig hvis smerten er stikkende og skarp.

3. Synlige misfarginger

   Brunlige, svarte eller hvite flekker på tyggeflater eller mellom tenner kan være tegn på emaljeskade. Ikke alle misfarginger er hull, men de bør vurderes av tannlege⁴.

4. Dårlig ånde eller dårlig smak i munnen

   Bakterier som samler seg i et hull kan gi vedvarende dårlig ånde eller metallisk smak, selv etter tannpuss.

5. Mat setter seg fast mellom tenner

   Dersom du stadig får mat mellom de samme tennene, og det samtidig er følsomhet eller misfarging, kan det være hull i mellomrommet.

6. Synlig hulrom eller ruhet

   Ved større hull kan man kjenne en fordypning med tungen eller merke ruhet i tannoverflaten.

Hvordan oppdages hull hos tannlegen?

Tannlegen bruker flere metoder for å diagnostisere karies:

• Klinisk undersøkelse med speil og sonde

• Røntgenbilder for å se mellom tenner eller under gamle fyllinger

• Laser- eller lysbaserte instrumenter som oppdager begynnende demineralisering⁵

Selv små hull som ikke gir symptomer, kan fanges opp ved jevnlige kontroller. Det gjør det mulig å starte forebyggende behandling med fluor, kostholdsråd og bedre tannhygiene.

Kan hull stoppe av seg selv?

I tidlige stadier, når karies kun har rammet emaljen, kan prosessen faktisk reverseres. Fluor, redusert sukkerinntak og god munnhygiene gjør at mineralene i emaljen bygges opp igjen. Dette kalles remineralisering. Men når et hull først har nådd dentinet, må det som regel repareres mekanisk⁶.

Hva bør du gjøre hvis du mistenker hull?

• Bestill time hos tannlege for vurdering, selv ved små symptomer

• Unngå sukkerholdig mat og drikke mellom måltider

• Puss tennene med fluorholdig tannkrem to ganger daglig

• Bruk tanntråd eller mellomromsbørster for å rengjøre mellom tennene

• Ikke vent – tidlig behandling kan spare deg for større inngrep

Oppsummering

Hull i tennene utvikles gradvis og kan gi symptomer som ising, smerte ved tygging, misfarging og dårlig ånde. Tidlig oppdagelse gir bedre prognose og enklere behandling. Jevnlige tannlegebesøk og god munnhygiene er det beste forsvaret mot karies – og hvis du mistenker et hull, bør du ikke vente for lenge med å få det sjekket.

Kilder:

1. Featherstone JDB. Dental caries: a dynamic disease process. Aust Dent J. 2008;53(3):286–291.

2. Kidd EAM, Bechal SJ. Essentials of Dental Caries. 3rd ed. Oxford University Press; 2005.

3. ten Cate JM. Current concepts on the theories of the mechanism of action of fluoride. Acta Odontol Scand. 1999;57(6):325–329.

4. Pitts NB, Ekstrand KR. International Caries Detection and Assessment System (ICDAS) and its relevance to dental practice. Br Dent J. 2013;214(2):63–68.

5. Hintze H, Wenzel A, Danielsen B, Nyvad B. Reliability of visual examination, fibre-optic transillumination, and bite-wing radiography for the identification of cavitated carious lesions in third molars. Caries Res. 1998;32(5):281–285.

6. Buzalaf MAR, Pessan JP, Honório HM, ten Cate JM. Mechanisms of action of fluoride for caries control. Monogr Oral Sci. 2011;22:97–114.