«Hvorfor anbefales ulike typer kosttilskudd vekk av leger – uten at de egentlig har peiling?»
- Fysiobasen
- 21. juni
- 3 min lesing
Mange leger advarer raskt mot bruk av kosttilskudd – også de mest dokumenterte og ufarlige. En av de vanligste misforståelsene gjelder proteintilskudd. Enten du er fysisk aktiv, eldre, syk eller i rehabilitering, er det ofte en fordel med økt proteininntak. Likevel møter mange skepsis fra helsepersonell, spesielt leger, som bagatelliserer behovet eller advarer mot proteinpulver – uten å ha faglig fordypning i ernæring eller fysisk aktivitet. Så hvorfor skjer dette – og hva sier forskningen egentlig?
Legers utdanning inkluderer lite ernæring
Til tross for at ernæring er helt sentralt for helse, sykdomsforebygging og rehabilitering, får medisinstudenter i Norge svært begrenset undervisning i ernæring – ofte under 30 undervisningstimer totalt i løpet av seks års utdanning¹. Det innebærer at mange leger ikke har inngående kunnskap om proteinkvalitet, behov ved trening eller aldersrelaterte endringer i muskelmasse. Når de likevel uttaler seg om kosttilskudd, baseres det ofte på personlige meninger, utdaterte oppfatninger eller generell skepsis mot “trender”.
Proteinbehovet er høyere enn mange tror
Helsedirektoratets anbefalinger sier at voksne bør få i seg 1,1 gram protein per kilo kroppsvekt per dag, men nyere forskning viser at eldre, fysisk aktive og syke personer har høyere behov – gjerne 1,2–1,6 gram per kilo per dag². For en aktiv person på 80 kg tilsvarer dette 96–128 gram protein. Dette er vanskelig å dekke med kost alene, spesielt ved redusert appetitt, hektisk livsstil eller vegetarisk kosthold. I slike tilfeller er proteinpulver et effektivt og trygt verktøy – ikke en “kroppsbyggergreie”.
Proteintilskudd er trygt og veldokumentert
En rekke studier viser at bruk av proteinpulver – spesielt myseprotein – er trygt, godt tolerert og effektivt for muskelreparasjon, restitusjon og styrkeoppbygging³. Det finnes ingen vitenskapelig støtte for at proteintilskudd er skadelig for nyrene hos friske personer, noe som ofte påstås uten dekning⁴. Likevel henger denne myten fortsatt igjen – ofte blant leger og helsepersonell som ikke har oppdatert seg på nyere forskning eller forveksler høyproteindietter med ekstreme eller ubalanserte kosthold.
Når leger advarer – uten innsikt i konteksten
En vanlig situasjon er at en pasient nevner bruk av proteinpulver – og legen fraråder det med argumenter som “du får nok gjennom maten” eller “det er unødvendig”. Dette ignorerer ofte pasientens faktiske inntak, aktivitetsnivå og behov. I verste fall kan det føre til at pasienten slutter med et effektivt tiltak, og mister fremgang i trening, rehabilitering eller vektreduksjon. Her svikter helsepersonellets oppgave om å gi kunnskapsbasert, individtilpasset veiledning.
Hva bør gjøres annerledes?
Mer ernæringsundervisning i medisinstudiet, særlig om proteinbehov i ulike livsfaser.
Tverrfaglig samarbeid med kliniske ernæringsfysiologer og fysioterapeuter.
Åpenhet for ny forskning og kritisk vurdering av egne fordommer.
Individuell vurdering av pasientens kontekst, ikke generelle råd.
Proteinpulver er ikke farlig. Det er et verktøy. Og som alle verktøy, bør det brukes med forståelse – ikke avvises på bakgrunn av uvitenhet.
Kilder:
Crowley J, Ball L, Hiddink GJ. “Nutrition in medical education: a systematic review.” The Lancet Planetary Health, 2019.
Bauer J, et al. “Evidence-based recommendations for optimal dietary protein intake in older people.” Journal of the American Medical Directors Association, 2013.
Pasiakos SM, et al. “Protein supplements and muscle health in physically active adults.” Current Sports Medicine Reports, 2015.
Poortmans JR, Dellalieux O. “Do regular high protein diets have potential health risks on kidney function in athletes?” International Journal of Sport Nutrition and Exercise Metabolism, 2000.
