Hvorfor blir huden rød når man er flau?
- Fysiobasen
- 25. juni
- 3 min lesing
Rødming er en automatisk, fysisk reaksjon på følelsesmessig stress
Når du blir flau, nervøs eller føler deg sosialt utsatt, kan huden plutselig bli rød – ofte i ansiktet, på halsen eller brystet. Dette fenomenet kalles rødming, og er en helt automatisk prosess som styres av det autonome nervesystemet. Rødming er faktisk en av de få følelsesmessige reaksjonene som har en synlig fysisk manifestasjon i huden¹.
Det sympatiske nervesystemet, som er en del av kroppens "kamp-eller-flukt"-system, aktiveres når du føler deg stresset, flau eller overvåket. Dette systemet regulerer blant annet blodstrøm, hjerterytme og svetteproduksjon – og det får blodårene i huden til å utvide seg². Når blodårene i ansiktet utvides (vasodilatasjon), strømmer det mer blod til hudoverflaten, og huden blir synlig rød.
Amygdala og nervesystemet reagerer på sosial eksponering
Rødming er nært knyttet til sosial oppmerksomhet, og forskere mener at den oppstår fordi hjernen tolker sosial eksponering som en slags trussel. Når du blir gjort oppmerksom på deg selv – for eksempel når noen kommenterer deg, du har gjort en feil, eller du snakker foran mange – aktiveres amygdala, som er hjernens emosjonelle alarmsentral³.
Amygdala signaliserer videre til hypotalamus, som setter i gang en kaskade av responser i kroppen. Dette inkluderer utskillelse av adrenalin, som blant annet fører til økt hjertefrekvens og utvidelse av blodårer i ansikt og hals⁴. Resultatet: Rask, synlig rødming som ofte oppleves ukontrollerbar.
Hvorfor ansiktet spesielt blir rødt
Det er hovedsakelig ansikt, hals og bryst som rødmer – og det er ikke tilfeldig. Disse områdene har mange små blodkar og et rikt nettverk av nerver som lett responderer på signaler fra det sympatiske nervesystemet⁵. Fordi huden her er tynnere og mer gjennomskinnelig, blir også blodgjennomstrømningen mer synlig.
Samtidig har dette området også høy sosial betydning: Det er her vi uttrykker følelser, øyekontakt, smil og mimikk. Rødming er derfor tett knyttet til sosial kommunikasjon, og noen forskere mener det kan ha utviklet seg som en måte å signalisere underkastelse eller oppriktighet i sosiale grupper⁶.
Rødming er oftest helt normal – men kan oppleves ubehagelig
Selv om rødming er ufarlig og naturlig, kan den være psykologisk plagsom. Mange opplever det som flaut å rødme – ironisk nok – noe som i seg selv kan føre til enda mer rødming. Dette kalles ofte en ond sirkel, der tanken på å rødme forsterker selve reaksjonen⁷.
For noen kan dette bli så belastende at det utvikler seg til sosial angst eller erytrofobi – en intens frykt for å rødme i sosiale situasjoner. Dette kan behandles med kognitiv atferdsterapi, eksponeringsterapi eller i noen tilfeller medisiner som demper aktiveringen av det sympatiske nervesystemet⁸.
Hva kan du gjøre hvis du rødmer mye?
Hvis rødming er plagsomt, finnes det flere strategier som kan hjelpe:
Aksepter reaksjonen: Jo mer du prøver å unngå rødming, jo mer sannsynlig er det at det skjer. Å akseptere kroppens reaksjon reduserer angstresponsen.
Pusteteknikker: Dyp, rolig pust aktiverer det parasympatiske nervesystemet og kan dempe rødming.
Kognitiv omstrukturering: Ved å endre hvordan du tenker om rødming, kan du redusere frykten for den.
Eksponering: Gradvis utsette deg for sosiale situasjoner der du er redd for å rødme, kan minske selve reaksjonen over tid⁹.
Kilder:
Crozier, W. R. (2010). Blushing and the Social Emotions: The Self, the Other, and the Expression of Emotion. In International Handbook of Emotions in Education, Routledge.
Drummond, P. D. (1997). The effect of adrenergic blockade on blushing and facial flushing. Psychophysiology, 34(2), 163–168.
LeDoux, J. (2003). The emotional brain, fear, and the amygdala. Cellular and Molecular Neurobiology, 23(4–5), 727–738.
Öhman, A., & Mineka, S. (2001). Fears, phobias, and preparedness: Toward an evolved module of fear and fear learning. Psychological Review, 108(3), 483–522.
Wilkin, J. K. (1994). The role of the vasculature in flushing and blushing. Cutis, 54(2), 104–108.
Darwin, C. (1872). The Expression of the Emotions in Man and Animals. John Murray.
Edelmann, R. J., & Baker, S. R. (2002). Self-reported and actual physiological responses in social phobia. British Journal of Clinical Psychology, 41(1), 1–14.
Scholten, M. R. M., et al. (2013). Cognitive-behavioral group therapy for blushing phobia: A randomized controlled trial. Behavior Research and Therapy, 51(7), 409–417.
Henderson, R. D., et al. (2002). Facial blushing: trigger factors, emotional impact and treatment options. American Journal of Clinical Dermatology, 3(3), 195–202.
