Hvorfor blir man glad av trening?

Trening er kjent for å forbedre fysisk helse, men visste du at det også kan gjøre deg gladere? Følelsen av glede og velvære som følger med fysisk aktivitet er ikke bare tilfeldig. Det er flere fysiologiske og psykologiske prosesser som spiller inn når kroppen responderer på trening, og disse kan føre til økt glede og bedre humør. Denne artikkelen ser på hvorfor trening kan gjøre oss gladere, og hva som skjer i kroppen og hjernen når vi trener.

Hormonelle endringer under trening

En av de viktigste grunnene til at vi blir gladere av trening, er på grunn av hormonelle endringer i kroppen. Under fysisk aktivitet frigjøres flere kjemikalier, kjent som nevrotransmittere, som påvirker humøret vårt positivt. Spesielt er endorfiner kjent for å skape følelser av lykke og velvære. Disse hormonene kalles ofte "lykkehormoner" på grunn av deres evne til å fremme en euforisk følelse.

• Effekt: Endorfiner frigjøres under trening og skaper en følelse av glede og smertelindring.

I tillegg til endorfiner frigjøres også serotonin og dopamin under fysisk aktivitet. Serotonin er kjent for å ha en beroligende effekt og bidrar til følelser av ro og tilfredshet, mens dopamin er knyttet til belønning og motivasjon, og kan gi en følelse av oppnåelse og mestring.

• Effekt: Serotonin og dopamin bidrar til ro, tilfredshet og økt motivasjon.

Hvordan trening påvirker hjernen

Trening har også en direkte påvirkning på hjernens strukturer, som kan bidra til økt velvære. Regelmessig fysisk aktivitet er forbundet med økt volum i områder av hjernen som er viktige for hukommelse, læring og emosjonell regulering, som hippocampus og prefrontal cortex. Dette betyr at trening ikke bare hjelper deg å føle deg bedre i øyeblikket, men kan også forbedre hjernens funksjon på lang sikt, noe som bidrar til en mer stabil emosjonell tilstand.

• Effekt: Økt aktivitet i hippocampus og prefrontal cortex kan føre til bedre emosjonell regulering og bedre mental helse.

I tillegg til dette, har forskning vist at fysisk aktivitet kan redusere størrelsen på amygdala, et område av hjernen som er knyttet til frykt og stress. Når amygdala er mindre aktiv, opplever vi ofte mindre angst og bedre emosjonell helse.

• Effekt: Mindre aktivitet i amygdala fører til redusert stress og angst.

Trening som stressreduserende tiltak

En annen grunn til at trening kan gjøre oss gladere, er dens evne til å redusere stress. Når vi trener, reduseres nivåene av kortisol, kroppens hovedstresshormon. Over tid kan regelmessig trening føre til lavere kroniske kortisolnivåer, noe som bidrar til en mer avslappet og balansert følelsesmessig tilstand.

• Effekt: Trening reduserer kortisolnivåene, som bidrar til redusert stress og bedre humør.

Trening fungerer også som en distraksjon, noe som kan være nyttig når vi står overfor stressende situasjoner i hverdagen. Ved å fokusere på trening, kan vi bryte den negative tankegangen som kan forsterke stress og angst, og i stedet fremme en følelse av mestring og kontroll.

• Effekt: Fysisk aktivitet gir en positiv distraksjon fra stressende tanker og øker følelsen av mestring.

Trening og mental helse

Fysisk aktivitet har vist seg å være en effektiv behandling for både depresjon og angst. Studier viser at personer som trener regelmessig, har en lavere risiko for å utvikle psykiske helseproblemer som depresjon og angst. Trening har en antidepressiv effekt, som gjør at mange føler seg bedre både mentalt og fysisk etter en treningsøkt.

• Effekt: Regelmessig trening reduserer symptomer på depresjon og angst.

Trening forbedrer også søvnkvaliteten, noe som er avgjørende for god mental helse. Når du sover bedre, har du bedre forutsetninger for å håndtere stress og føle deg mer energisk og positiv gjennom dagen.

• Effekt: Bedre søvnkvalitet som følge av trening fører til bedre humør og mental helse.

Hvorfor trening gir en følelse av mestring

En annen viktig psykologisk faktor som bidrar til den glade følelsen etter trening, er mestring. Når vi trener og når våre mål, enten det er å løpe lengre, løfte mer vekt eller oppnå andre personlige mål, får vi en følelse av prestasjon og selvtillit. Denne følelsen av å ha oppnådd noe, gir oss en boost av positiv energi som kan vare lenge etter at treningen er over.

• Effekt: Mestringsfølelse etter trening gir selvtillit og positiv energi.

Oppsummering

Trening kan gjøre oss gladere på flere måter. Hormonelle endringer, som frigjøring av endorfiner, serotonin og dopamin, påvirker humøret vårt positivt, mens trening også har langsiktige effekter på hjernens struktur og funksjon. I tillegg hjelper trening med å redusere stress, forbedre søvnkvaliteten og gir en følelse av mestring som kan bidra til økt selvtillit og glede. Ved å gjøre trening til en del av dagliglivet, kan vi oppleve både fysisk og mental velvære.

Kilder:

1. Kandola, A., Ashdown-Franks, G., Hendrikse, J., Sabiston, C. M., & Stubbs, B. (2019). Physical activity and depression: Towards understanding the antidepressant mechanisms of physical activity. Neuroscience & Biobehavioral Reviews, 107, 525–539. https://doi.org/10.1016/j.neubiorev.2019.09.040

2. Mandolesi, L., Polverino, A., Montuori, S., Foti, F., Ferraioli, G., Sorrentino, P., & Sorrentino, G. (2018). Effects of physical exercise on cognitive functioning and well-being: Biological and psychological benefits. Frontiers in Psychology, 9, 509. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2018.00509

3. Schuch, F. B., Vancampfort, D., Firth, J., Rosenbaum, S., Ward, P. B., Silva, E. S., ... & Stubbs, B. (2018). Physical activity and incident depression: A meta-analysis of prospective cohort studies. American Journal of Psychiatry, 175(7), 631–648. https://doi.org/10.1176/appi.ajp.2018.17111194

4. Meeusen, R., & De Meirleir, K. (1995). Exercise and brain neurotransmission. Sports Medicine, 20(3), 160–188. https://doi.org/10.2165/00007256-199520030-00004

5. Greenwood, B. N., & Fleshner, M. (2011). Exercise, stress resistance, and central serotonergic systems. Exercise and Sport Sciences Reviews, 39(3), 140–149. https://doi.org/10.1097/JES.0b013e31821f7c95