Hvorfor blir man kvalm?

Kvalme er en av kroppens mest universelle og ubehagelige opplevelser. Enten det oppstår på grunn av matforgiftning, graviditet, reisesyke eller noe så enkelt som stress, er det en følelse de fleste av oss kjenner godt. Men hva er det egentlig som skjer i kroppen når du blir kvalm? Hvorfor reagerer vi med denne intense følelsen av ubehag, og hva er hensikten med det?

For å forstå kvalme, må vi dykke ned i et fascinerende samspill mellom nervesystemet, mage-tarmkanalen og hjernen. Dette er kroppens egen måte å varsle oss om noe som kan være skadelig, men også et mer komplekst svar på mange forskjellige typer påvirkning.

Kroppens alarmsystem: Hva skjer når du blir kvalm?

Kvalme er i bunn og grunn en beskyttelsesmekanisme. Hjernen din tolker bestemte signaler som fare, og kroppen reagerer med å klargjøre seg for å kvitte seg med det som potensielt er skadelig. Dette skjer gjennom et samspill mellom det autonome nervesystemet og det såkalte "brekningssenteret" i hjernestammen¹.

Brekningssenteret mottar signaler fra flere deler av kroppen, inkludert mage-tarmkanalen, det indre øret, hjernebarken og blodbanen². Dette betyr at kvalme kan utløses av alt fra kjemiske forstyrrelser i blodet til psykologisk stress eller bevegelse.

En viktig del av dette systemet er det som kalles "area postrema", et område i hjernestammen som overvåker blodet for giftige stoffer og sender signaler til brekningssenteret dersom noe farlig blir oppdaget³. Dette forklarer hvorfor mange medisiner og giftstoffer kan føre til kvalme.

Hormonelle påvirkninger

Kvalme har også en sterk hormonell komponent. Under graviditet for eksempel, opplever mange kvinner det som kalles "morgenkvalme", spesielt i første trimester. Dette skyldes blant annet økte nivåer av hormonet humant choriongonadotropin (hCG)⁴. Hormonelle endringer påvirker fordøyelsessystemet og hjernen, noe som gir en økt følsomhet for lukt og smak, og dermed lettere kvalme.

Stresshormoner som adrenalin og kortisol kan også utløse kvalme, spesielt i situasjoner med høy belastning eller angst⁵. Når kroppen oppfatter fare, prioriteres blodtilførsel til viktige organer som hjerte og muskler, mens fordøyelsen settes på pause. Dette kan gi ubehag og kvalmefølelse.

Mage-tarmkanalens rolle

Fordøyelsessystemet spiller en sentral rolle i kvalmeopplevelsen. Mageirritasjon, for eksempel fra en virusinfeksjon som gastroenteritt, forgiftning eller mat som er vanskelig å fordøye, kan stimulere nerveender i magesekken og sende signaler direkte til brekningssenteret i hjernen⁶.

Forstoppelse kan også være en årsak til kvalme. Når avføringen hoper seg opp i tarmen, kan det føre til trykk og irritasjon som igjen påvirker magefunksjonen og fører til kvalme⁷.

Det finnes også mer alvorlige fordøyelsestilstander som kan føre til vedvarende kvalme, slik som gastroparese. Dette er en tilstand hvor magen tømmes langsommere enn normalt, noe som skaper ubehag og kvalme etter måltider⁸.

Bevegelse og det indre øret

Bevegelsessyke, som sjøsyke eller bilsyke, er en annen vanlig årsak til kvalme. Dette skyldes en konflikt mellom signalene fra det indre øret og øynene dine. Når det indre øret registrerer bevegelse, men øynene dine ikke gjør det (som når du sitter stille i en bil som kjører), tolker hjernen dette som en mulig forgiftning, og kvalme oppstår som en beskyttende respons⁹.

Det er samme grunn til at simulatorer og 3D-briller kan fremkalle kvalme hos enkelte personer. Hjernen blir forvirret av motstridende sanseinntrykk, og kvalme oppstår som et resultat.

Psykologiske faktorer

Det er viktig å huske at kvalme ikke bare er et fysisk fenomen — psykologiske faktorer kan ha stor innflytelse. Angst og stress er hyppige årsaker til kvalme, både gjennom direkte hormonell påvirkning og ved å aktivere det autonome nervesystemet¹⁰.

Dessuten kan forventningen om kvalme faktisk føre til at man føler seg kvalm. Dette kalles "forventningskvalme" og er godt dokumentert hos pasienter som gjennomgår kjemoterapi. Bare synet av behandlingsrommet kan være nok til å utløse kvalme hos disse pasientene¹¹.

Medikamenter og medisinske tilstander

En rekke medisiner kan forårsake kvalme som bivirkning. Dette gjelder blant annet smertestillende midler som opioider, visse antibiotika og cellegift¹². Ved cellegift er kvalme ofte både en direkte toksisk effekt og en forventningsreaksjon.

Medisinske tilstander som migrene er også kjent for å gi kvalme, ofte som en av de mest plagsomme symptomene. Ved migrene mener forskere at det oppstår en slags "kortslutning" i hjernens signalveier som også påvirker brekningssenteret¹³.

Andre sykdommer som kan gi vedvarende kvalme inkluderer lever- og nyresvikt, hormonforstyrrelser som Addisons sykdom, og metabolske tilstander som ketoacidose¹⁴.

Hva kan du gjøre?

Avhengig av årsaken, finnes det heldigvis flere strategier for å håndtere kvalme:

• Ved bevegelsessyke kan medikamenter som antihistaminer og skopolamin være effektive.

• Gravide som plages av morgenkvalme kan ha nytte av små, hyppige måltider og ingefær, som har dokumentert lindrende effekt¹⁵.

• Ved stressindusert kvalme kan pusteteknikker og avspenning bidra til å redusere ubehaget.

• Husk også at tilstrekkelig væskeinntak er viktig, spesielt dersom kvalmen fører til redusert matinntak eller oppkast.

Dersom kvalmen vedvarer uten kjent årsak, eller er ledsaget av andre alvorlige symptomer som vekttap, kraftig magesmerte eller forstyrret bevissthet, bør lege oppsøkes for grundig utredning.

Kilder:

1. Stern, R. M., Koch, K. L., & Andrews, P. L. R. (2011). Neurobiology of nausea and vomiting. Gastroenterology.

2. Horn, C. C. (2008). Why is the neurobiology of nausea and vomiting so important? Appetite.

3. Borison, H. L., & Wang, S. C. (1953). Physiology and pharmacology of vomiting. Pharmacological Reviews.

4. Lacroix, R., et al. (2022). Hormonal changes and morning sickness: insights from recent studies. Journal of Obstetrics and Gynaecology Research.

5. Faraut, B., Boudjeltia, K. Z., Dyzma, M., et al. (2011). Short sleep duration and increased risk of fatigue, stress, and dysregulation of appetite. European Journal of Endocrinology.

6. Huerta-Franco, M. R., Vargas-Luna, F. M., Delgadillo-Holtfort, I., et al. (2013). Influence of gastrointestinal distress on nausea: a physiological overview. World Journal of Gastroenterology.

7. Bharucha, A. E., & Camilleri, M. (2013). Clinical manifestations and diagnosis of chronic constipation in adults. Gastroenterology Clinics of North America.

8. Parkman, H. P., Hasler, W. L., & Fisher, R. S. (2004). American Gastroenterological Association technical review on the diagnosis and treatment of gastroparesis. Gastroenterology.

9. Lackner, J. R. (2014). Motion sickness: more than nausea and vomiting. Experimental Brain Research.

10. Van Oudenhove, L., et al. (2016). Psychological factors in functional gastrointestinal disorders: evidence and practice. Gastroenterology Clinics.

11. Morrow, G. R., & Roscoe, J. A. (2001). Anticipatory nausea and vomiting in cancer patients undergoing chemotherapy. Cancer.

12. Navari, R. M., & Aapro, M. (2016). Antiemetic prophylaxis for chemotherapy-induced nausea and vomiting. New England Journal of Medicine.

13. Charles, A. (2018). The pathophysiology of migraine: implications for clinical management. The Lancet Neurology.

14. Smith, D. L., et al. (2019). Systemic disease and nausea: Mechanisms and management. Internal Medicine Journal.

15. Viljoen, E., Visser, J., Koen, N., & Musekiwa, A. (2014). A systematic review and meta-analysis of the effect and safety of ginger in the treatment of pregnancy-associated nausea and vomiting. Nutrition Journal.