Hvorfor får jeg blåmerker lett?
- Fysiobasen
- 12. mai
- 4 min lesing
De fleste har opplevd det: Et blåmerke som plutselig dukker opp, uten at man helt husker hvordan det oppsto. For noen er dette et sjeldent fenomen, mens andre føler at de nærmest får blåmerker bare ved et lite trykk. Hvorfor skjer dette? Og hva sier forskningen om årsakene til at noen mennesker får blåmerker lettere enn andre? Her skal vi gå grundig gjennom alle de viktigste forklaringene, fra fysiologi til livsstil og underliggende sykdommer.
Hva er egentlig et blåmerke?
Før vi ser nærmere på hvorfor noen får blåmerker lettere, er det viktig å forstå hva et blåmerke faktisk er. Når små blodårer under huden, kalt kapillærer, sprekker som følge av et slag eller trykk, lekker blod ut i det omkringliggende vevet. Dette blodet samler seg under huden og gir den karakteristiske misfargingen som først er blålig, deretter grønn, gul og til slutt brun, før det gradvis forsvinner¹.
Hvor raskt blåmerket utvikler seg, og hvor lenge det varer, kan variere. Hos de fleste tar det omtrent to uker før et blåmerke er helt borte, men dette avhenger av flere faktorer, inkludert blodsirkulasjon, alder og generell helsetilstand².
Alderens betydning for blåmerker
En av de mest kjente årsakene til at noen får blåmerker lettere, er aldring. Når vi blir eldre, blir huden tynnere og mister noe av sitt beskyttende fettlag. Samtidig blir veggene i de små blodårene svakere³. Dette gjør at eldre mennesker ofte får blåmerker lettere enn yngre, og blåmerkene kan også være mer omfattende.
I tillegg reduseres produksjonen av kollagen med alderen, som igjen gjør huden mindre motstandsdyktig mot mekanisk belastning⁴. Dette bidrar til at selv små støt eller trykk kan føre til synlige blodutredelser.
Blodfortynnende medisiner og kosttilskudd
Bruk av blodfortynnende medisiner er en annen sentral forklaring. Legemidler som warfarin eller acetylsalisylsyre (aspirin) brukes for å redusere risikoen for blodpropp, men de gjør også at blodet koagulerer langsommere⁵. Dette betyr at selv små blødninger under huden kan utvikle seg til synlige blåmerker.
Det samme gjelder visse kosttilskudd som omega-3-fettsyrer, ginkgo biloba og store doser E-vitamin. Disse kan ha en blodfortynnende effekt og dermed øke risikoen for blåmerker⁶. Mange er ikke klar over denne sammenhengen, og det er derfor viktig å informere pasienter som bruker slike tilskudd regelmessig.
Underliggende medisinske tilstander
I enkelte tilfeller kan lett forekomst av blåmerker være et tegn på en underliggende medisinsk tilstand. Blant disse finner vi først og fremst forstyrrelser i blodets evne til å koagulere. Blødersykdom (hemofili) og von Willebrands sykdom er eksempler på arvelige tilstander som gir økt tendens til blødning og blåmerker⁷.
Leversykdommer er også viktige å nevne, ettersom leveren produserer mange av de proteinene som er nødvendige for normal blodkoagulasjon. Ved redusert leverfunksjon kan man derfor oppleve økt tendens til blåmerker⁸.
Lavt antall blodplater, kjent som trombocytopeni, fører også til lett blåmerking, siden blodplater er avgjørende for å stoppe blødninger i små blodårer⁹. Dette kan skyldes alt fra infeksjoner til autoimmune sykdommer eller bivirkninger av medisiner.
Ernæringens rolle i forebygging
Mangel på enkelte vitaminer kan svekke blodårenes integritet og øke risikoen for blåmerker. Vitamin C er essensielt for produksjonen av kollagen, som styrker veggene i blodårene¹⁰. Et underskudd kan derfor gjøre kapillærene mer skjøre, noe som øker risikoen for lekkasje ved selv små støt.
Også vitamin K spiller en viktig rolle, ettersom dette vitaminet er nødvendig for normal blodkoagulasjon¹¹. Ved mangel kan blodet bruke lenger tid på å stoppe små blødninger, noe som kan føre til mer uttalte blåmerker.
Hormonelle faktorer
Hormonelle endringer, spesielt lave nivåer av østrogen hos kvinner, kan også føre til at man lettere får blåmerker. Østrogen hjelper til med å opprettholde styrken i blodårene, og ved lavere nivåer – som under overgangsalderen eller ved bruk av hormonelle prevensjonsmidler – kan blodårene bli mer sårbare¹².
Dette er en viktig faktor å vurdere, spesielt hos kvinner som plutselig opplever økt forekomst av blåmerker uten åpenbar årsak.
Når bør man oppsøke lege?
De aller fleste blåmerker er ufarlige og krever ingen behandling. Likevel finnes det noen situasjoner der det er klokt å kontakte lege:
Hvis blåmerkene dukker opp uten noen kjent årsak.
Dersom de er uvanlig store eller smertefulle.
Ved blåmerker som dukker opp sammen med andre blødningssymptomer, som neseblod eller blødning fra tannkjøttet.
Hvis blåmerkene vedvarer over lang tid eller stadig blir flere uten forklaring.
Slike symptomer kan indikere underliggende problemer med blodkoagulasjon eller annen alvorlig sykdom som krever nærmere utredning¹³.
Hvordan redusere risikoen for blåmerker?
For de fleste er det lite grunn til bekymring, men noen enkle tiltak kan bidra til å redusere risikoen:
Vær bevisst på medisinbruk og eventuelle kosttilskudd som påvirker blodets koagulering.
Sørg for tilstrekkelig inntak av vitamin C og K gjennom kostholdet.
Beskytt huden ved å bruke klær som dekker godt, spesielt hvis du har tynn eller aldrende hud.
Tren regelmessig for å styrke muskulaturen og forbedre blodsirkulasjonen.
Oppsøk lege ved plutselige endringer i blødningsmønster.
Kilder:
Mayo Clinic. (2023). Bruises (ecchymosis).
National Health Service (NHS). (2023). Bruising: causes and treatment.
Gogia, P. P., & Hurt, R. T. (2020). Geriatric skin changes: A clinical review. Clinics in Geriatric Medicine.
Shuster, S., Black, M. M., & McVitie, E. (1975). The influence of age and sex on skin thickness, skin collagen and density. British Journal of Dermatology.
Levine, M. N., Raskob, G., Landefeld, S., & Kearon, C. (2001). Hemorrhagic complications of anticoagulant treatment. Chest.
Bønaa, K. H., et al. (2006). Fish oil supplements and blood coagulation: a double-blind, placebo-controlled trial. New England Journal of Medicine.
Federici, A. B. (2003). Diagnosis and management of von Willebrand disease. Haemophilia.
Tripodi, A., Mannucci, P. M. (2011). The coagulopathy of chronic liver disease. New England Journal of Medicine.
Stasi, R., et al. (2008). Pathophysiology and management of primary immune thrombocytopenia. Blood Reviews.
Jacob, R. A. (2002). Vitamin C supplementation increases vitamin E levels in elderly women. American Journal of Clinical Nutrition.
Shearer, M. J. (1995). Vitamin K metabolism and nutriture. Blood Reviews.
Cannon, J. G. (2016). Impact of hormones on vascular health. Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism.
National Heart, Lung, and Blood Institute (NHLBI). (2023). Signs, symptoms, and complications of bleeding disorders.
