Hvorfor får jeg klump i halsen når jeg er nervøs?
- Fysiobasen
- 30. juni
- 3 min lesing
Klump i halsen er stramme muskler, ikke en fysisk klump
Først og fremst: Klumpen du kjenner i halsen når du er nervøs, er ikke en fysisk gjenstand eller noe som blokkerer luftveiene dine. Det er en følelse som oppstår fordi muskulaturen i halsen strammer seg. Spesielt gjelder dette musklene rundt strupehodet og øvre del av spiserøret, som kalles cricopharyngeus-muskelen, og musklene som styrer strupehodet (larynx)¹.
Når disse musklene spennes, oppleves det som om det er noe som sitter fast i halsen, men det er altså ingen faktisk klump til stede. Følelsen er et resultat av muskelspenning kombinert med endringer i pustemønster og nervesignaler som kroppen sender ut ved stress eller sterke følelser².
Slik reagerer kroppen på stress og nervøsitet
Når du blir nervøs, setter kroppen i gang det som kalles kamp-eller-flukt-responsen. Dette er en automatisk, evolusjonær mekanisme som forbereder kroppen på fare. Blant de mange fysiologiske endringene som skjer, er økt muskelspenning og endret pustefrekvens³.
Hypothalamus, som er kroppens reguleringssenter i hjernen, sender signaler til musklene i halsen via det sympatiske nervesystemet. Dette får musklene til å trekke seg sammen ufrivillig, og dermed oppstår den karakteristiske følelsen av klump i halsen⁴.
Samtidig begynner vi ofte å puste raskere og mer overfladisk når vi er nervøse. Denne overfladiske pusten gjør at halsmusklene strammer seg ytterligere som en refleks for å kontrollere luftstrømmen⁵.
Klump i halsen kan også komme av sterke følelser
Det er ikke bare nervøsitet som gir klump i halsen. Følelsen kan også oppstå ved sorg, sinne, glede eller andre intense emosjoner. Når følelsene våre blir sterke, aktiveres amygdala – hjernens emosjonelle alarmsystem. Amygdala sender så signaler til hjernestammen, som regulerer kroppens automatiske funksjoner, inkludert muskelspenning i halsen⁶.
Dette er grunnen til at du kan få klump i halsen når du prøver å holde tilbake tårer, eller når du blir rørt av noe sterkt. Følelsen er altså en direkte kobling mellom hjernen, følelsene dine og kroppen din.
Hva "klumpen" i halsen faktisk består av
Det er viktig å forstå at klumpen i halsen ikke er slim, mat eller noe fysisk fremmedelement. Den består av:
Sammentrukne halsmuskler, særlig cricopharyngeus-muskelen og musklene i strupehodet⁷.
Endret pustemønster, som bidrar til stramhet og trykkfølelse.
Nervøs overaktivering av nervesystemet, som fører til ufrivillig muskelspenning⁸.
Dette er altså en følelse av tetthet, skapt av kroppens egne prosesser, ikke et faktisk hinder i halsen. Mange opplever også samtidig tørrhet i munnen og behov for å svelge oftere, noe som forsterker opplevelsen av klump i halsen⁹.
Når bør du være oppmerksom på klump i halsen?
I de fleste tilfeller er klump i halsen helt ufarlig og forsvinner når stressnivået synker. Men i enkelte tilfeller kan det være nødvendig å oppsøke lege:
Hvis følelsen vedvarer over lengre tid, selv når du er rolig.
Hvis du opplever reelle svelgevansker, heshet eller pustevansker.
Hvis klump i halsen er ledsaget av andre symptomer som smerter, feber eller vekttap¹⁰.
Vedvarende klump i halsen kan også skyldes medisinske tilstander som refluks (GERD), muskelsykdommer eller i sjeldne tilfeller nevrologiske lidelser¹¹. Men ved nervøsitet og emosjonell belastning er dette en helt normal kroppslig reaksjon, som bedres med stressreduksjon og pusteteknikker.
Kilder:
Vertigan, A. E., et al. (2007). The nature of the perceived throat sensation associated with persistent cough: a qualitative investigation. Journal of Psychosomatic Research, 62(5), 523–530.
Morrison, I., et al. (2013). The neural basis of the perception of non-painful touch and pleasant touch. Neuroimage, 66, 206–213.
Chrousos, G. P. (2009). Stress and disorders of the stress system. Nature Reviews Endocrinology, 5(7), 374–381.
Woodson, G. E. (2008). Chronic cough due to laryngeal dysfunction. Current Opinion in Otolaryngology & Head and Neck Surgery, 16(3), 204–209.
Ley, R. (1999). The modification of breathing behavior: Pavlovian and operant control in emotion and cognition. Behavior Modification, 23(3), 441–479.
LeDoux, J. (2003). The emotional brain, fear, and the amygdala. Cellular and Molecular Neurobiology, 23(4–5), 727–738.
Jones, J. A., & Shapiro, J. (2000). Cricopharyngeal dysfunction: current concepts in diagnosis and treatment. Current Opinion in Otolaryngology & Head and Neck Surgery, 8(6), 438–442.
Chan, R. W., & Titze, I. R. (2006). Viscoelastic shear properties of human vocal fold mucosa: measurement methodology and empirical results. Journal of the Acoustical Society of America, 119(4), 2356–2366.
Kahrilas, P. J., et al. (2013). Esophageal motility disorders in terms of pressure topography: what have we learned? American Journal of Gastroenterology, 108(6), 872–886.
Weiner, D. K., et al. (2004). Clinical practice: swallowing disorders in the elderly. New England Journal of Medicine, 350(14), 1382–1389.
Kahrilas, P. J. (2003). Diagnosis and management of gastroesophageal reflux disease. American Journal of Medicine, 115(3), 39S–45S.
