Hvorfor føler jeg meg sulten hele tiden?
- Fysiobasen

- 13. juni
- 5 min lesing
For mange er det en kjent følelse: Du har akkurat spist, men likevel rumler magen kort tid etter. Du kjenner en konstant trang til å småspise gjennom hele dagen, og uansett hva du spiser, blir du ikke helt tilfreds. Denne vedvarende sulten er ikke bare frustrerende, men kan også være et tegn på at kroppen prøver å fortelle deg noe viktig. For å forstå hvorfor du føler deg sulten hele tiden, må vi se på et komplekst samspill av fysiologiske, psykiske og livsstilsrelaterte faktorer.

Kroppens naturlige regulering av sult
Sult er en naturlig respons som kroppen bruker for å signalisere behov for energi og næringsstoffer. Dette styres av flere hormoner og signalsystemer i kroppen, hvor spesielt ghrelin og leptin spiller sentrale roller¹. Ghrelin kalles ofte "sulthormonet", og skilles ut fra magen når den er tom, som en beskjed til hjernen om at det er på tide å spise². På motsatt side har vi leptin, et hormon som produseres av fettcellene og signaliserer til hjernen at vi har nok energi lagret³.
Når balansen mellom disse hormonene forstyrres, kan du oppleve konstant sult, selv om kroppen egentlig har nok energi. Dette skjer ofte ved kronisk stress, dårlig søvn, eller feilernæring.
Søvn og søvnmangelens betydning
En av de mest undervurderte årsakene til økt sultfølelse er søvnmangel. Når du sover for lite, skjer det flere hormonelle endringer i kroppen som påvirker appetitten direkte. Studier har vist at lite søvn øker nivåene av ghrelin og samtidig senker nivåene av leptin⁴. Dette betyr at du både føler deg mer sulten, og at metthetsfølelsen reduseres, selv om du spiser tilstrekkelig.
I tillegg øker søvnmangel kroppens behov for raske energikilder som sukker og raske karbohydrater, noe som ytterligere forsterker sultfølelsen⁵.
Stress og følelsesmessig sult
Stress har også en direkte kobling til matlyst. Når kroppen opplever stress, skilles det ut kortisol, et hormon som øker sultfølelsen, spesielt etter energirike, lett tilgjengelige matvarer⁶. Dette er en evolusjonær respons som en gang i tiden hjalp oss å sikre overlevelse i krevende perioder.
Mange opplever også det som kalles emosjonell spising — hvor man spiser for å håndtere følelser som kjedsomhet, tristhet eller frustrasjon, snarere enn fysisk sult⁷. Over tid kan dette forsterke hjernens kobling mellom ubehag og matinntak, som gjør at du føler deg sulten oftere enn kroppen faktisk trenger.
Ubalansert kosthold og blodsukker

Hvis kostholdet ditt er rikt på raske karbohydrater og bearbeidede matvarer med lavt fiberinnhold, vil blodsukkeret ditt stige raskt etter måltider, for deretter å falle brått⁸. Når blodsukkeret faller, sender kroppen signaler om at den trenger mer energi — selv om du nettopp har spist. Dette resulterer i en ond sirkel med hyppige sultfølelser og småspising.
Et kosthold med nok protein, fiber og sunne fettkilder bidrar derimot til jevnere blodsukker og mer stabil metthetsfølelse over tid⁹.
Økt fysisk aktivitet og energibehov
Dersom du har økt treningsmengden din, er det naturlig at energibehovet ditt også øker. Kroppen sender da tydelige signaler for å fylle opp energilagrene¹⁰. Dette er positivt og nødvendig for restitusjon og prestasjon, men dersom matinntaket ikke tilpasses treningsmengden, kan det gi vedvarende sultfølelse.
Det samme gjelder om du er i kaloriunderskudd over lengre tid, for eksempel hvis du forsøker å gå ned i vekt. Kroppen vil da forsøke å "fighte tilbake" ved å øke sultsignalene¹¹.
Medisinske årsaker til konstant sult
I noen tilfeller kan vedvarende sult ha medisinske årsaker. Tilstander som diabetes type 2 kan gi hyppige sultsignaler på grunn av insulinresistens¹². Når insulin ikke fungerer som det skal, får ikke cellene tilstrekkelig energi, og kroppen tror dermed den trenger mer næring.
Hyperthyreose, også kjent som høyt stoffskifte, fører til økt forbrenning og dermed høyere energibehov, noe som resulterer i hyppigere sultfølelse¹³.
Gravide kvinner opplever også ofte økt sult som følge av hormonelle endringer og det økte energibehovet som følger med graviditeten¹⁴.
Psykologiske og vanebaserte årsaker
Sist, men ikke minst, er vanene våre sentrale. I en moderne verden der mat er lett tilgjengelig hele døgnet, blir vi ofte utsatt for visuelle og luktmessige triggere som kan "lure" kroppen til å føle seg sulten, selv om den ikke har behov for påfyll¹⁵.
Dessuten kan ustrukturert spisemønster gjøre at kroppen mister rytmen sin. Når vi hopper over måltider eller spiser uregelmessig, kan kroppen sende feilaktige sultsignaler for å sikre energibalanse¹⁶.
Hva kan du gjøre?
Heldigvis finnes det flere strategier for å håndtere konstant sult:
Sov nok og regelmessig. Kvalitetssøvn hjelper til med å balansere appetitthormonene.
Velg mat med høyt innhold av protein og fiber for økt metthetsfølelse.
Reduser stressnivået med aktiviteter som meditasjon eller fysisk aktivitet.
Unngå raske karbohydrater, som gir blodsukkersvingninger.
Hold deg hydrert, siden tørste ofte kan forveksles med sult.
Spis regelmessige måltider for å stabilisere kroppens rytme.
Hvis sultfølelsen vedvarer til tross for gode vaner, eller hvis den er ledsaget av uforklarlig vekttap eller andre symptomer, bør du oppsøke lege for en grundig vurdering.
Kilder:
Cummings, D. E., & Overduin, J. (2007). Gastrointestinal regulation of food intake. Journal of Clinical Investigation.
Wren, A. M., Seal, L. J., Cohen, M. A., et al. (2001). Ghrelin enhances appetite and increases food intake in humans. Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism.
Friedman, J. M., & Halaas, J. L. (1998). Leptin and the regulation of body weight in mammals. Nature.
Spiegel, K., Tasali, E., Penev, P., & Van Cauter, E. (2004). Brief communication: Sleep curtailment in healthy young men is associated with decreased leptin levels, elevated ghrelin levels, and increased hunger and appetite. Annals of Internal Medicine.
Nedeltcheva, A. V., Kilkus, J. M., Imperial, J., Kasza, K., Schoeller, D. A., & Penev, P. D. (2009). Sleep curtailment is accompanied by increased intake of calories from snacks. American Journal of Clinical Nutrition.
Epel, E., Lapidus, R., McEwen, B., & Brownell, K. (2001). Stress may add bite to appetite in women: a laboratory study of stress-induced cortisol and eating behavior. Psychoneuroendocrinology.
Macht, M. (2008). How emotions affect eating: a five-way model. Appetite.
Ludwig, D. S. (2002). The glycemic index: physiological mechanisms relating to obesity, diabetes, and cardiovascular disease. JAMA.
Slavin, J. L., & Lloyd, B. (2012). Health benefits of fruits and vegetables. Advances in Nutrition.
Martins, C., Morgan, L. M., & Truby, H. (2008). A review of the effects of exercise on appetite regulation: an obesity perspective. International Journal of Obesity.
Sumithran, P., Prendergast, L. A., Delbridge, E., et al. (2011). Long-term persistence of hormonal adaptations to weight loss. New England Journal of Medicine.
Mayo Clinic. (2023). Type 2 diabetes.
Taylor, P. N., et al. (2018). Global epidemiology of hyperthyroidism and hypothyroidism. Nature Reviews Endocrinology.
Institute of Medicine. (2005). Dietary Reference Intakes for Energy, Carbohydrate, Fiber, Fat, Fatty Acids, Cholesterol, Protein, and Amino Acids. National Academies Press.
Lowe, M. R., Butryn, M. L., Didie, E. R., et al. (2007). The power of food scale: A new measure of the psychological influence of the food environment. Appetite.
Farshchi, H. R., Taylor, M. A., & Macdonald, I. A. (2005). Decreased fat oxidation after a meal in men is related to habitual meal frequency. International Journal of Obesity.








